Næringslivets klimarapport

Tale av statsminister Erna Solberg ved lanseringen av næringslivets  klimarapport «Norge 203040 – Forretningsmuligheter» på Lysaker.

Sjekke mot fremføring 

Verden står overfor stadig økende klimautfordringer. Forskningen forteller oss at vi må handle nå. Næringslivet forteller oss at de handler nå.

Det ser vi ikke minst gjennom rapporten dere presenterer i dag. Det sender en viktig beskjed når en koalisjon av ledende norske selskaper slår fast at klimamålene er et kraftfullt incentiv til å styrke selskapenes og Norges konkurransekraft i fremtiden. Slik gir dere også et viktig bidrag i diskusjonen om en annen stor utfordring Norge står overfor: den langsiktige omstillingen som er i gang.

Norsk oljenæring vil fortsatt være viktig, men mye tyder på at det er andre næringer og nye arbeidsplasser som må løfte vårt samfunn videre i fremtiden. Det må legges til rette for disse arbeidsplassene i privat konkurranseutsatt sektor.

På veien til et lavutslippssamfunn skal vi gjennom et grønt skifte. Det blir en krevende omstilling, men rapporten deres forteller at det er stadig større samsvar mellom det som er lønnsomt og det som er grønt. Det betyr at regjeringens prioritering av et jobbvennlig skattesystem og rekordsatsning på forskning og innovasjon også er viktige bidrag i det grønne skiftet.

I desember møtes verdens politikere i Paris. Alle land må legge fram sine mål for utslippsreduksjoner. Verdens største utslippsland, USA og Kina, har lagt sine konkrete mål på bordet.

I mars sendte Regjeringen inn Norges mål. Norge vil påta seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Vi legger opp til felles gjennomføring med EU.

Målene som legges frem i Paris vil ta oss lenger enn mange våget å tro for få år siden. Men det er fortsatt ikke nok. Derfor vil Norge at avtalen i Paris pålegger landene en stadig økning av ambisjonene. Steg for steg.

Samtidig gir målene som er lagt frem klare signaler om at det grønne skiftet er i gang. På femten år skal verdens nest største økonomi, Kina, stanse veksten i sine menneskeskapte klimagassutslipp. USA skal redusere utslippene betydelig. Det skjer ikke av seg selv.

Rundt oss forandrer verden seg. Daglig utvikles nye teknologiske løsninger. Vi bruker ressurser og energi mer effektivt.

Mitt inntrykk er at næringslivet ikke lenger bare ser det som moralsk riktig, men også potensielt lønnsomt, å satse grønt. Mange norske bedrifter tenker nytt, og satser på utvikling av klimavennlige løsninger og teknologi.

Vi ser det også her i dag. Viktige aktører og bedrifter går sammen for å vise mulighetene i det grønne skiftet.

Dette er en utvikling som Regjeringen gjerne ser mer av.

For andre år på rad varsler vi en opptrapping av bevilgningene til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.

Samtidig øker vi bevilgningene til Miljøteknologiordningen.  Neste år foreslår vi å også å øke støtten til Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi med 40 millioner.

Vi har foreslått redusert sats i elavgiften (for store datasentre og) skip. Det gjør elektrifisering av skipsfarten mer lønnsom.

Vi ønsker også å stimulere til en mer miljøvennlig transportsektor. Derfor har vi fredet elbilinsentivene til 2017. Enova vil etablere en infrastruktur av ladere langs hovedfartsårer i Norge. Slik blir det enda mer attraktivt å eie og kjøre elbil.

I fjor nedsatte Regjeringen en grønn skattekommisjon. Den skal bl.a. vurdere hvordan avgiftsinsentiver bedre kan brukes for å oppnå lavere klimagassutslipp, bedre miljø, og en sunn økonomisk utvikling.

Regjeringen har lagt fram en strategi for å stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring. Neste år kommer energimeldingen hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng.

Regjeringens strategi for bioøkonomi vil også være viktig.

I juni satte Regjeringen ned et lite og effektivt ekspertutvalg bestående av EUs forrige klimakommisær, Connie Hedegaard, og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.

De skal utforme et forslag til en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft. Tanken bak dette utvalget har sterkt slektskap med tankegodset i rapporten dere har laget: vi trenger politikk for omstilling og konkurransekraft – og den politikken skal spille på lag med det grønne skiftet.

Dette er noen tiltak i Regjeringens arbeid for grønn konkurransekraft.

Gode råd fra aktører som dere, gir ytterligere verdifulle innspill til hvordan vi på best kan innrette virkemidlene, og på hvilke områder vi har forutsetninger for å lykkes. 

Takk for engasjementet og bidrag.

Gjennom å bidra til at Norge kan være i front i det grønne skiftet, viser dere tydelig lederskap.