Norges nye klimaforhandler møtte EU-kollega

Som Norges nye klimaforhandler skal Brun jobbe for en ny klimaavtale hvor alle verdens land forhåpentligvis skal forplikte seg til å kutte utslipp av klimagasser. Det er for tiden mer enn 100 land som ennå ikke har forpliktet seg til utslippskutt, og målet er å få alle disse landene med på en avtale innen to år.

Det skal holdes et klimatoppmøte i Paris i 2015, hvor ambisjonen er å få signert en ny global avtale. De formelle forhandlingene tar for alvor til i Warszawa i november.

Brun påpeker at det er viktig også å ha uformell kontakt med relevante aktører. Derfor har han siden han startet i jobben 2. september allerede rukket å reise både til New Zealand og nå sist til Brussel, for å møte sine forhandlingspartnere.

Han mener særlig kontakten med EU er viktig.

EU viktig partner
– Siden jeg er ny i rollen som klimaforhandler, er det viktig å få et nettverk fort og få god kontakt med de sentrale aktørene. Da er EU en av de aller viktigste. Jeg tror ikke det er noen vi er mer enige med enn EU når det gjelder klimaspørsmål, sier Brun.

– EU har gått foran og tatt på seg tøffe utslippsforpliktelser, slik også Norge har. EU er også viktig fordi de har en nøkkelrolle i FN som tilrettelegger for den globale i prosessen frem mot en ny avtale, sier han.

Brun har tidligere jobbet med klimaspørsmål i Utenriksdepartementet, hvor han har ledet Seksjon for klima, bærekraftig utvikling og global helse. Nå har han permisjon fra UD ettersom jobben som klimaforhandler er underlagt Miljøverndepartementet.

Møtte EU-kollega
Torsdag møtte Brun EUs klimaforhandler Jake Werksman i Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG Klima. På møtet diskuterte de blant annet hvordan de skal få flest mulig andre land med på en forpliktende avtale.

– Det er egentlig veldig få land utover EU og Norge som har tatt på seg utslippsforpliktelser. På møtet i dag snakket vi mye om hvordan vi kan lage en prosess som inviterer andre land med på en god måte, forteller Brun.

Også et møte som EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal lede sammen i New York denne uken, ble diskutert.

– Norge vil sammen med EU holde et eget møte under FNs generalforsamling, hvor vi vil snakke med utviklingsland og små øystater om hva som skal til for at de skal gå med på avtale. På møtet i dag diskuterte vi arbeidsdeling for møtet og hvordan vi skal gå frem videre for å engasjere denne viktige gruppen med land, forklarer Brun.

Viktig avtale
Brun mener det er svært viktig å få plass en mer omfattende klimaavtale og sier det er flere punkter som må diskuteres. Først og fremst gjelder det å få flere land, og særlig de store utslippslandene som USA og Kina, til å forplikte seg til kutt.

– Landene i FN har allerede blitt enige om at verden ikke må oppvarmes mer enn to grader over det som var jordens temperatur før industrialiseringen. Men med mindre vi får betydelig større kutt i klimagassutslippene, så vil vi komme langt over disse to gradene, påpeker Brun.

– Vi må også snakke om hva gjør vi for å tilpasse oss et endret klima. Tilpasning er viktig, ikke minst for fattige land som for eksempel Bangladesh, som risikerer at flere av kystbyene vil havne under vann hvis havnivået stiger, sier han.

I tillegg kommer spørsmålet om penger.

– Vi må diskutere finansiering - hvordan disse utslippskuttene skal finansieres. Noen land vil være i situasjon hvor man vil trenge støtte fra andre land for å få til kuttene som behøves, sier Brun.

Optimist
Til tross for at klimaforhandlinger tidligere har vist seg å være svært vanskelige, fremholder Brun at han er optimist frem mot møtet i Paris.

– Kunnskapen om at vi er på feil vei er mye sikrere i dag, og effektene av klimaendringene er enda klarere. Det betyr at land som Kina vil kjenne dette på hjemmebane; at her skjer det ting som er skadelig for landets utvikling. Så da er jo håpet at man kan samles om en forståelse om at nå haster det med å komme med konkrete og forpliktende tiltak. Vi ser allerede tegn på at befolkningen i flere land begynner å kreve en annen kurs, og at lederne i økende grad tar miljøproblemene på alvor, sier han.

Han mener det først og fremst handler om politisk vilje.

– Man snakker om en endring av økonomien i en mer karbonnøytral retning - altså mindre utslipp, mer vekst i sektorer som ikke gir utslipp, energieffektivisering og bruk av andre typer energikilder enn kull og andre karbonbaserte kilder. Denne jobben krever politisk lederskap og vilje til å ta fremtidige generasjoner og fremtidig utvikling i betraktning når man beslutter noe i dag.

Min jobb kan man si grovt sett består av to deler: tenke på avtalen som vi forhåpentligvis kommer i mål med i 2015, og i tillegg tenke på hva kan vi gjøre allerede nå for å hjelpe til med en endringsprosess. Norge er langt framme med å jobbe med andre land for å få til slike endringer. Blant annet jobber vi gjennom bistandsprosjekter veldig mye med å tilby ren energi til land vi vet vil vokse - og gir da valget om å vokse på en mindre forurensende måte, forklarer Brun.

Lang vei å gå
Han er klar på at det blir en lang vei frem mot en ny avtale.

– Det er flere ting som kan være vanskelige; finanskrisen gjør for eksempel at mange ser på egen arbeidsløshet og egen økonomisk utvikling som det aller viktigste. Klima kommer da i annen rekke. Land som India, Sør-Afrika og Brasil vokser ikke så raskt som før, og det kan bli vanskelig for dem å få til en slik økonomisk transformasjon som vi snakker om. Men jeg velger å være optimistisk, for kunnskapen er så sikker som den er, sier klimaforhandleren.

Fremover er Bruns plan å ha kontakt med så mange som mulig.

– Utfordringene er forskjellige fra land til land, og mulighetene i en avtale forskjellige. For å få til en god og omfattende avtale må Norge holde kontakt med så mange vi kan. Vi er i en posisjon hvor vi kan forsøke å bygge bro mellom ulike grupper. Vi jobber tett med EU, men siden vi ikke er EU-medlem har vi også mulighet til å tilrettelegge for prosesser og finne kompromisser som ikke EU kan siden de er en stor aktør, forteller han.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU på miljø- og klimaområdet her.