Norsk havbruksdag 2018

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik sin åpningstale på Norsk havbruksdag 2018

                                                                                               Sjekkes mot fremføring

If you can dream it, you can do it,

sa en gang en kjent amerikansk entreprenør (Walt Disney).

 

Jeg er sikker på at det er mange av dere som kan nikke gjenkjennende til det.

For i salen her i dag sitter det mange entreprenører.

Mange kloke hoder.

Som har hatt drømmer.

Og som har kommet med nye ideer.

Ideer som i starten virket uoppnåelige.

Men, som med tiden har vist seg å bli en realitet.

 

Ja, noen ganger går en drøm i oppfyllelse.

Og heldigvis for det.

For uten disse drømmene.

Og uten dette pågangsmotet hos dere entreprenører.

Nei, da hadde ikke norsk havbruksnæring vært der den er i dag.

 

Det er mange, som lenge før meg, har snakket om at norsk havbruksnæring er et eventyr.

Jeg må bare stille meg i rekken.

Og gratulere norsk havbruksnæring – og alle dere som er tilknyttet den.

For det er virkelig det.

Norsk havbruksnæring er et eventyr.

For det som til å begynne med bare ble ansett som en mulig biintekt for folk langs kysten for snaut femti år siden, er i dag en av Norges største eksportnæringer.

It's a dream come true, som det heter på godt norsk.

 

Kjære forsamling,

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag.

Jeg har fått den ære å åpne denne konferansen.

Og det setter jeg stor pris på.

For norsk havbruk er viktig.

Ikke bare for Norge og norsk økonomi.

Men, også for resten av verden.

 

Sjømatnæringa i Norge er utpekt som en av de næringene med aller størst vekstpotensial i årene som kommer.

Gjør vi de riktige grepene nå, kan vi fortsette å være en av verdens hovedleverandører av sjømat – også i fremtiden.

For verden kommer til å trenge mer mat.

Norge vil aldri kunne mette en hele verden.

Men, vi kan bidra et godt stykke på vei.

 

Ja, norsk havbruk er en av våre store fremtidsnæringer.

Og ringvirkningene blir stadig større.

Den totale eksportverdien i sjømatnæringen nærmer seg 100 milliarder kroner.

Det betyr at sjømatnæringen i dag er en betydelig bidragsyter til AS Norge.

Da sier det seg selv at vi som er valgt til å styre dette landet må gjøre det vi kan for å legge godt til rette.

Slik at ressursene i økonomien anvendes der de gir best avkastning.

Og slik at havbruksnæringen kan utvikle seg videre i riktig retning.

 

Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden.

Derfor er gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap, helt sentralt.

Regjeringens hovedformål i skattepolitikken er å finansiere fellesgoder så effektivt som mulig.

 

Derfor reduserer vi skatte- og avgiftsnivået.

For å øke verdiskapingen og for å gi større frihet for den enkelte.

 

Vi fører en forsvarlig finanspolitikk som bidrar til en gunstig kronekurs.

Noe som er spesielt gunstig for en eksportrettet næring i, som sjømatnæringen.

 

Vi fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor slik at dere får en enklere hverdag.

 

Vi bygger flere kaier, bedre veier og mer bane, noe som åpenbart er viktig for en næring som er lokalisert langs hele kysten.

 For "Ingen har det så travelt som en død laks".

 

Og vi forhandler fram nye frihandelsavtaler.

Og oppdaterer de vi allerede har.

I høst startet en ny forhandlingsrunde med kineserne.

Og nå er, som dere vet, en handelsavtale med Indonesia vel i havn.

Så får vi se hvordan Brexit utvikler seg.

Avtalen må fortsatt godkjennes av det britiske parlamentet og EUs statsledere før den kan tre i kraft.

 

Vi lever i en uforutsigbar og komplisert verden.

En tid som preges av omveltninger.

Sammen med resten av verden står vi ovenfor en rekke utfordringer som vi er nødt til å løse i fellesskap.

Derfor har vi laget oss en arbeidsplan.

Vi skal blant annet fortsette å bekjempe fattigdom, ulikhet, stoppe klimaendringene, ta bedre vare på havet og sikre tilgang til nok og trygg mat innen 2030.

 

Det er ingen tvil om at FNs bærekraftsmål har stor innvirkning på norsk politikk.

Vi er nødt til å endre måten vi lever på.

Måten vi utnytter ressursene våre på.

Derfor må vi omstille oss.

Slik at vi kan møte de utfordringene vi står ovenfor på en bærekraftig måte.

Det er en krevende øvelse.

Og det kan være en utfordring for mange.

Men, så er det i motgang vi finner nye og ofte bedre løsninger.

Det grønne skiftet vi er inne i nå, skal vi gjøre til et konkurransefortrinn for Norge.

Hva mener vi med det?

Jo, det betyr at vi skal gripe de mulighetene teknologien gir oss. Til å digitalisere.

Til å automatisere og robotisere.

Til å produsere stadig smartere.

Og ikke minst mer miljøvennlig.

Teknologien, har allerede, og kommer til å åpne opp for mange nye og spennende muligheter.

Det ser vi i ikke minst i norsk havbruksnæring.

Vi tar produksjonen til havs og på land.

Innovasjon og nyskaping betyr også nye arbeidsplasser.

Og flere arbeidsplasser.

Og det at kommunene legger til rette for videreutvikling av havbruksnæringen skal lønne seg.

I høst rullet over 2,7 milliarder inn på kontoene til norske laksekommuner.

Det betyr at norsk havbruksnæringen bidrar til å videreutvikle de sterke lokalsamfunnene vi har langs kysten.

Laksenæringen gir arbeidsplasser og aktivitet i hele landet.

Og bidrar til å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

 

La oss spole litt tilbake i tid.

Til høsten 2014.

Da oljekrisen slo inn over Vestlandet, mistet tusenvis av mennesker jobbene sine.

Hva skjedde da?

Jo, ingeniører fra oljesektoren strømmet til havbruksnæringen.

Teknologibedrifter knyttet til olje fant nye muligheter innenfor havbruk.

Vi så en formidabel evne og ikke minst vilje til omstilling.

 

I samspillet mellom havnæringene ligger det ennå ukjente muligheter.

Muligheter som vi enda ikke ser hele omfanget av.

Og nå er jeg inne på kjernen i mitt budskap her i dag.

For det er akkurat dette fantastiske samspillet mellom havnæringene vi må dyrke frem og videreutvikle.

Det er ikke første gang Norge er i omstilling.

Nei, det er ikke noe nytt for oss.

For som et lite land, langt mot nord, har vi alltid vært nødt til å tilpasse oss.

For å være attraktive handelspartnere for resten av verden.

Vi har alltid vært på jakt etter ny kunnskap.

Finne løsninger på de utfordringene vi har stått ovenfor.

Vi lærte først å livnære oss på fisk, så ble vi ganske gode til å seile på havet og deretter finne olje og gass.

Nå tar vi sjømatnæringa til nye høyder.

Og nok en gang er ny kunnskap ervervet og nye broer bygget.

Det er altså med utgangspunkt i stolte tradisjoner langt tilbake i tid vi i dag kan si at Norge er en av verdens ledende havnasjoner.

I årenes løp har norske kvinner og menn videreforedlet denne arven.

Nå er det vår generasjons tur til å gi stafettpinnen videre.

 

I dag pågår det betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen.

Det er dere som sitter her i salen i dag et levende bevis på.

Ny teknologi og ny kunnskap er helt avgjørende for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Og så er det viktig å huske at de som skal styre og drive denne utviklingen ikke teknologien er i seg selv.

Nei, det er mennesker.

Som kan teknologi.

Og som kan biologi.

Og ikke minst: Som klarer å holde en god balanse mellom disse tingene.

Verdiskaping handler alltid om mennesker.

Og handlinger utført av mennesker.

For å få innovasjon, fornyelse og omstilling, trenger vi mer kunnskap.

Og stadig mer kompetente medarbeidere.

På alle nivåer.

Både i offentlig sektor, forskningsmiljøer og hos dere som næringsaktører.

 

I forrige måned fikk jeg endelig tatt en tur på Frohavet.

For å ta verdens første havmerd i nærmere i øyesyn. 

Jeg skal ikke nekte for at jeg var rimelig stolt da jeg stod fremfor det sagnomsuste praktverket som lå foran meg.

Og med tiden blir det flere driftskonsepter å besøke.

Gjennom ordningen med utviklingstillatelser har vi sett hvor stor grad av nyskaping og innovasjon det er i norsk havbruksnæring.

Fiskeridirektoratet har som kjent mottatt 104 søknader.

Disse favner om et bredt spekter av ulike konsepter:

Alt fra offshore havbruk, til nedsenkbare konsepter og ulike typer lukkede anlegg.

Det er til sammen søkt om 892 tillatelser á 780 tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB).

Per dags dato er det gitt tilsagn til åtte søkere som til sammen har fått 54 tillatelser.

Utviklingsprosjekter gir også store muligheter for norsk leverandørnæring – både i Norge og utenlands.

Leverandørindustrien til sjømatnæringen er nå blitt storindustri i Norge, en industri som igjen skaper nye ringvirkninger

Folkens, vi går en spennende tid i møte.

 

Men, så er ikke alt like rosenrødt.

Dessverre.

Vi kan ikke legge skjul på at vi også har noen store utfordringer knyttet til havbruk.

Utfordringer som vil komme til å kreve mye tid og ressurser fremover.

Jeg snakker selvfølgelig om de store miljøutfordringene vi står ovenfor.

Lus og rømming.

Behovet for marine ingredienser til forproduksjon.

Fiskehelse og fiskevelferd.

I tillegg er det konflikter knyttet til kystfiske, villaksinteresser, verneinteresser, friluftsliv og turisme som påvirker tilgang til areal og ikke minst aksepten for næringens miljøavtrykk.

Vi må videreutvikle en havbruksnæring som kan levere mat og økonomiske verdier innenfor et akseptabelt fotavtrykk.

Jeg vet at flere fiskeriministre som har sagt akkurat det samme som jeg står og sier her nå.

Men, jeg lover dere en ting:

Og det må dere gjerne gå meg i sømmene på.

Det blir ingen vekst uten at veksten er bærekraftig!

Som landets fiskeriminister er jeg opptatt av at vi skal klare å balansere vekst og miljø.

Jeg vil at Norge skal gå i front og vise at det er mulig å drive fiske og oppdrett og samtidig ta vare på havet.

Vi er helt nødt til å ta bedre vare på havet og de marine ressursene.

Men, samtidig skal vi skape vekst og arbeidsplasser.

 

Kjære alle sammen,

Vi trenger drømmer.

De er viktige.

For de gir oss motivasjon.

Motivasjon til å jobbe hardt for å nå nye mål.

 

Regjeringens viktigste mål er å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Og alt tyder på at norsk havbruksnæring,

det er en næring kommer til å bli veldig viktig for å nå nettopp det målet.

 

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen!

Til toppen