Demensplan 2020:

Økt deltakelse og bedre oppfølging for personer med demens

Mennesker med demens ønsker å delta mer, både i samfunnet og i avgjørelser som angår dem selv. Demensplan 2020 legger til rette for dette.

– Vi må få lov til å være hele mennesker også når vi har en diagnose. Å bruke egne ressurser gjør det lettere å mestre livet og å leve med sykdom. Derfor ønsker vi å legge til rette for at mennesker med demens skal kunne delta mer aktivt i samfunnet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Kari Midtbø Kristiansen og Bent Høie. Foto: Kompetansetjenesten.
Kari Midtbø Kristiansen, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie på Demensdagene hvor Demensplan 2020 ble presentert. Foto: Kompetansetjenesten.

Mennesker med demens og deres pårørende har kommet med innspill til demensplanen på sju dialogmøter ulike steder i landet. Mange av innspillene handlet om behovet for deltakelse. Bedre oppfølging etter diagnose og mer kunnskap om demens hos dem som har en sykdom og i samfunnet forøvrig, ble også etterlyst av mange. Tilrettelagte aktiviteter er også viktig, både for personer med demens og deres pårørende.

– Vi har fulgt opp mange av innspillene. Demensplan 2020 vil bidra til å gi mange mennesker med demens og deres pårørende en bedre hverdag. Planen handler ikke bare om dem som har demens i dag. Stadig flere kommer til å få demens i årene som kommer. Dette er en plan som kommer til å bety mye for mange av oss, sier Høie.

Viktige tiltak i Demensplan 2020:

  • Kommuner får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud fra 2020: Målet er at personer med demens kan ha gode, meningsfulle og aktive dager. Tilbudet kan også bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Det er bevilget om lag 71 millioner kroner til 1200 nye dagaktivitetsplasser på neste års statsbudsjett.
  • Brukerskoler: Mange personer med demens ønsker mer kunnskap om demens og å møte andre i samme situasjon. Regjeringen vil derfor utvikle brukerskoler som skal gi økt kunnskap om demens og være møteplasser for utveksling av erfaringer og gjensidig støtte. Skolene skal utvikles i samarbeid med brukerorganisasjonene.
  • Modeller for systematisk oppfølging etter diagnose:Mange snakker om tiden etter demensdiagnosen som ”et sort hull”, med mange spørsmål og stor usikkerhet. Det skal gjennomføres et treårig program for å utvikle ulike modeller for oppfølging etter diagnose. Modellene skal inneholde informasjon om hvordan man best kan leve med demens, tilpasning av hjem og aktiviteter, støtte og rådgivning og behandlingstiltak for å bremse utviklingen av symptomer. Programmet skal utvikles sammen med personer som selv har demens og pårørende.
  • Opplæringspakke om demens til ulike samfunnssektorer: For å bidra til økt åpenhet, forståelse og kunnskap om demens i samfunnet, skal det utvikle en opplæringspakke om demens for ulike samfunnssektorer, herunder arbeidsliv og servicenæringer.
  • Kunnskap om demens: Norge mangler gode data for hvor mange som har demens. Derfor skal det gjennomføres en studie om forekomsten av demens. Det er viktig for den langsiktig planlegging av tjenestetilbudet.

I tillegg til nye tiltak, viderefører Demensplan 2020 også flere av tiltakene fra forrige demensplan. Det gjelder blant annet pårørendeskoler og samtalegrupper som skal gi kunnskap om demens og veiledning til pårørende, og Demensomsorgens ABC og Miljøbehandlingens ABC som skal styrke kompetansen om demens hos ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Tilskuddsordningen til nybygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger videreføres. For 2016 utgjøre den en ramme på 4,1 milliarder kroner. Alt som bygges eller moderniseres med investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser skal være tilpasset personer med demens og kognitiv svikt.

Les Demensplan 2020 - Et mer demensvennlig samfunn