Verdens havdag

Plast truer livet i havet

Forsøplingen av havet er tema for FNs havdag. Norge leder an i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe plasten i havet.

Plast på norsk strand
Regjeringen etablerer i år et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling, nettopp for å bidra til å løse problemene der de er størst. Regjeringen har i satt av 280 millioner kroner i Statsbudsjettet til dette. Foto: Bo Eide

Verdens havdag arrangeres hvert år i dag, den 8. juni. Det er FNs viktigste dag for å engasjere folk over hele verden til tiltak for å sikre et godt havmiljø. Havet er livsgrunnlaget vårt, men står overfor trusler som forsøpling, klimaendringer, overfiske og ødeleggelse av naturtyper for å nevne noe. Forsøplingen av havet er et av de største, og trolig raskest voksende, miljøproblemene i verden.

Plastavfall på avveie, i alle størrelser fra fiskegarn, plastposer og ned til mikro og nanoplast, truer livet både i havet, i ferskvann og på land. Det er også et økonomisk, helsemessig og sosialt problem. Den økende plastproduksjonen og forbruket bidrar til vesentlig økende klimagassutslipp.

De som produserer, selger og bruker plastprodukter har et stort ansvar. Men også du og jeg har et ansvar. Vi må alle redusere forbruket av unødvendig plast, og bruke forbrukermakten til å etterspørre mer miljøvennlige alternativer. Vi må også sørge for at vårt eget at plastavfall ikke havner i naturen.

Felles ansvar

Også opprydning nytter! Mye av avfallet som er fjernet av tusenvis av frivillige langs Norskekysten har ligget der i flere tiår. Flere steder kommer stadig nytt avfall med havstrømmer og fra land. Men andre steder er det mye mindre neste år. Avfallet som er ryddet, kunne blitt til enorme mengder mikroplast i havet. Vi vet ikke om plasten i havet noensinne vil bli helt nedbrutt og forsvinne. Kanskje ender den som de aller minste nanopartiklene som kan være enda mer skadelige.

Den rekordhøye ryddeinnsatsen, både i Norge og langs strender over hele verden gir håp. I fjor fikk Norge verden med seg på å vedta en nullvisjon for utslipp av plast til havet under FNs miljøforsamling i Nairobi. Det forplikter oss til å styrke innsatsen i Norge, men også til å bidra enda mer internasjonalt.

Internasjonal innsats

Tirsdag denne uken var India sammen med FNs miljøprogram vert for den globale markeringen av FNs miljødag med kampanjen #BeatPlasticPollution. Norge samarbeider med lokale ildsjeler i India som har startet den største oppryddingen i verden, på Versova Beach utenfor Mumbai. Avfallet ligger her blandet med sanden i flere meter tykke lag. En rekke norske ambassader rundt i verden markerte også dagen med tiltak mot marin forsøpling.

Hovedårsaken til forsøplingen av verdenshavene finner vi i folkerike land i rask økonomisk vekst, særlig i Asia, hvor plastbruken øker raskt og det ikke finnes et system for å ta imot de store avfallsmengdene som produseres. Avfallet blir verken samlet, sortert eller behandlet på en god måte og mye av det ender til slutt i store elver og i havet.

Regjeringen etablerer i år et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling, nettopp for å bidra til å løse problemene der de er størst. Vi har i satt av 280 millioner kroner i Statsbudsjettet til dette. Vi bidrar også med bistandsmidler til Verdensbanken, FN-systemet og gjennom bilaterale avtaler blant annet i Sørøst- Asia.

Målet er å bidra til oppbygging av effektiv avfallshåndtering, forebygging, opprydding og bevisstgjøring rundt marin forsøpling. Vi vil støtte opp under effektive og miljøvennlige tiltak i våre partnerland som er tilpasset den lokale situasjonen, og som de selv kan drive videre.

Plasthvalen

Den døende hvalen ved Sotra var ikke et enkelttilfelle. Døde hvaler og andre sjødyr med magen full av plast, blir funnet stadig oftere rundt i verden. Plastposer ble nylig dokumentert i verdens dypeste havområde, Marianergropen. Øde strender i Stillehavet og viker langs Norskekysten dynges ned av plastavfall som kommer med havstrømmene. De høyeste nivåene av mikroplast i verdenshavene er funnet i arktisk is. Marin forsøpling er med andre ord et globalt problem. Det kreves både lokale, regionale og felles globale løsninger.

Selv om stadig flere land tar marin forsøpling på alvor, vil vi aldri komme i mål før hele verden endrer kurs. I desember i fjor fikk Norge med seg over 170 land til å se nærmere på hva som mangler i internasjonalt regelverk og avtaler. Dette ble fulgt opp i det første av flere ekspertmøter i Nairobi i forrige uke. Vårt mål er å få landene med på sterkere globale forpliktelser for å bekjempe marin forsøpling

Vi har også oppnådd vedtak i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, om å utarbeide en handlingsplan for å redusere plastforsøpling til sjø fra skip. I FNs fiskerikomite er vi pådriver for tiltak som merkeordninger for fiskeutstyr. Og under Baselkonvensjonen om farlig avfall har Norge tatt initiativ til bedre innsamling og behandling av plastavfall både fra næringsliv og husholdninger.
Det er mange som ønsker å gjøre en innsats mot marin forsøpling. Det er veldig bra! Samtidig må basere tiltakene våre på beste tilgjengelige kunnskap og rette innsatsen der det monner mest. Vi må sikre at vi ikke erstatter et miljøproblem med et annet. GRID-Arendal lanserte denne uken nettportalen marinelitter.no som tar for seg de ti vanligste mytene knyttet til marin forsøpling. Dette er nyttig lesning.

Håp

Det ligger store innovasjons- og forretningsmuligheter i plastproblemet. Vi trenger bedre løsninger for overvåking av avfall, ny teknologi for opprydding og gode løsninger for mottak og håndtering av avfallet. Over hele verden finner vi eksempler på at bedre ressurshåndtering skaper nye arbeidsplasser, også blant de fattigste. Vi ser også at stadig flere bedrifter setter i gang tiltak for å kutte bruken av unødvendig plast i egen virksomhet. Myndigheter og næringsliv må samarbeide for å være med å skape framtiden, lage nye løsninger, og bidra til at avfall på avveie i stedet blir innsatsfaktorer i nye produkter. Det er en økende bevissthet i verden om at vi må bekjempe plastforsøplingen av verdenshavene sammen. Det gir håp.

Til toppen