Regionalnytt 6 2015

Nyhetsbrev | Dato: 13.10.2015

Innhold

_______________________________________________

Sanner i dialog om utvikling av ny by- og regionalpolitikk

Tidlig i 2017 vil Jan Tore Sanner legge frem en melding for Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter. Arbeidet med stortingsmeldingen skjer gjennom en åpen prosess med dialog og diskusjoner underveis.

Den 29. september møtte derfor Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fylkes- og kommunepolitikere, reiselivsaktører og Fylkesmannen i Oppland for å diskutere "distriktspolitikk under nye forutsetninger" på Hafjell.

Deltakerne var opptatt av reiselivsarbeidet i Innlandet, og de tok opp utfordringer knyttet til næringsutvikling i områder med store verna areal. Et gjennomgående budskap til ministeren var at samarbeid mellom aktørene er viktig, både for å dra nytte av ledig kapasitet og for å kunne utnytte fortrinnene regionen har.

- Jeg setter pris på den optimismen og de mange ideene til videre næringsutvikling i fjellregionene som kom fram i møtet. Spesielt har jeg notert hvor nødvendig samarbeid mellom planmyndigheter og næringslivet er. Klarer vi å kople disse tidligere, vil det bli lettere å etablere arbeidsplasser i distriktene, oppsummerte Sanner.

Departementet vil invitere til flere slike dialogmøter underveis i prosessen, og inviterer samtidig alle til å gi innspill på en egen nettside www.byerogdistrikter.no. Her finner du også mer informasjon om hvilke temaer vi særlig ønsker innspill på.

 

På sykkel: Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, tester mulighetene for aktiv fjellturisme.

_______________________________________________

Regjeringens gründerplan

Regjeringen vil bruke mer enn 400 millioner kroner på å gjøre Norge til et bedre gründerland. Enklere tilgang på penger, kompetanse og nettverk er blant grepene i regjeringens nye gründerpolitikk.

Fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner, ideer og ressurser.

Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i. Vi må legge til rette for nye arbeidsplasser både på kort og lang sikt. Derfor trenger vi flere gode gründere som starter nye og lønnsomme bedrifter, sier næringsminister Monica Mæland (H).

_______________________________________________

Tre testanlegg for industri

Siva satser på testanlegg for næringslivet. Siva har satt i gang tre pilotprosjekter med testanlegg for industrien. Målet med tilbudet er at bedriftene kan teste, simulere eller visualisere sin teknologi, sine produkter, prosesser og løsninger i en fullskala produksjon.

Dette er prosjektene som er i gang: Pilotarena Herøya, Vestfold test- og pilotsenter, Testsenter Leksvik. Pilotprosjektene er finansiert med regionale utviklingsmidler.

Henter hjelp lokalt

I testanleggene i Herøya Industripark skal Pilotarena Herøya hjelpe gründerne i Oil in Water Process med å kommersialisere et forskningsprosjekt som omhandler CO2-fangst fra fiskebrønnbåter.

– Vi trenger mye hjelp og gjerne ganske umiddelbart: Enten det er fra sveiseverkstedet, plateverkstedet, plastverkstedet eller glassblåserverkstedet. Det ville vært tungvint for oss om vi hadde vært lokalisert et annet sted. Da måtte vi gått ut for å hente tjenestene, og brukt veldig mye mer tid og penger, sier daglig leder Susan Heldal i Oil in Water Process.

Pilotarena Herøya ble igangsatt ved Herøya Industripark for å tilby selskaper som Oil in Water Process egnede lokaler til å teste ut nye produksjonsmetoder, lage prototyper og simulere masseproduksjon. Før sommeren ble Notodden og Kongsberg Innovasjon med som samarbeidspartnere, i et pilotprosjekt støttet av Siva.

Nøkkelen er infrastruktur som bygninger og spesialutstyr, hjelpestoffer som vann og strøm samt tilgang på industriell kompetanse og erfaring. Pilotprosjektet løper frem til september 2016. Prosjektleder Rolf Olaf Larsen regner med en dobling av de fire bedriftene som er kommet med siden oppstart.

- I utviklingen av ny industri er pilotskalaen en kritisk suksessfaktor: det er da man tester ut om labresultatene lar seg utvikle til kommersiell drift. Vi skal sørge for å plassere prosjektene der de er mest egnet, enten det er Kongsberg, Notodden eller her på Herøya. Vi skal gi dem infrastrukturen, engineering-kompetansen og hjelpen de trenger til å industrialisere lovende forskningsresultater. For det er her for mange faller fra, sier Larsen.

 

I Herøya Industripark har prosjektleder Rolf Olaf Larsen testlokaler til rådighet for aktører som ønsker å ta forskningen sin fra laben til industriell storskalaproduksjon.

Resirkulerer lokaler og kompetanse: I Herøya Industripark har Rolf Olaf Larsen testlokaler til rådighet for aktører som ønsker å ta forskningen sin fra laben til industriell storskalaproduksjon.

_______________________________________________

Flere fylker tar i bruk EU-verktøyet smart spesialisering

- Det er flere grunner til at dette skjer akkurat nå: Omstillingsbehov i næringslivet, økt internasjonal konkurranse, grønt skifte og redusert petroleumsaktivitet, sier FoU-rådgiver Anna-Marie Hatlestad i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Smart spesialisering er et begrep å lære seg først som sist. Det er EUs metode for å videreutvikle regionalpolitikken i Europa. I smart spesialisering skal regionene analysere næringsstrukturen, identifisere sine fortrinn og prioritere satsinger som kan skape nye muligheter basert på regionens fortrinn. Virkemidler skal brukes smart slik at konkurransekraften styrkes. Dette forutsetter at det offentlige samordner sin satsing innenfor innovasjon, forskning og regionalpolitikk - gjerne også utdanning - med klare, strategiske mål for øyet.

Metoden brukes av regioner og land i EU, og flere norske regioner er blitt med i smart spesialiserings-plattformen. Torsdag 1. oktober var seksti personer fra hele landet samlet til regionalpolitisk verksted i Bodø, med nettopp smart spesialisering som tema.

Nordland først ute

Nordland har arbeidet med smart spesialisering siden 2012, og var første norske region i plattformen. Bedrifter fra hele fylket var med på å lage «Et nyskapende Nordland», fylkeskommunens innovasjonsstrategi for perioden 2014 til 2020.

- Fordi Nordland var først ute får vi mange spørsmål om hva smart spesialisering er, og hva vi gjør. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å svare alle, sier seniorrådgiver Una Sjørbotten som arbeider med å implementere strategien.

Næringslivet i Nordland utvikler seg bra.

- Mye av industrien går veldig bra, og har en positiv verdiskaping. Sysselsettingsutviklingen er ikke like positiv; det skapes ikke jobber i et stadig mer automatisert og effektivt næringsliv. De nye jobbene skapes i dag innenfor ulike tjenestenæringer som ofte er lokalisert i de største byene. Skal vi ha arbeidsplasser og sysselsetting i Nordland i framtiden må vi derfor jobbe smart, noe smart spesialisering gir oss verktøy til, sier Sjørbotten.

Agder må prioritere regionens fortrinn

Agderfylkene har også meldt seg inn i plattformen for smart spesialisering.

- Vi har de senere år bygd sterke klynger innenfor petroleumsrettet leverandørindustri. Med langsiktige kontrakter har vi hatt en forsinket reaksjon på nedgangen innen olje og gass, men nå står vi med begge beina i disse utfordringene. Jo mer spesialisert næringsliv, jo mer sårbar er man. Det er også et moment å ha med seg. Men nå gjelder det å vri fokus fra fossilt brensel til fornybar energi, og bruke kompetansen på nye måter, sier næringssjef Wenche Fresvik i Aust-Agder fylkeskommune.

En plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i Agder fra 2015 til 2030 er nylig publisert.

- Over hundre personer var involvert i arbeidet. Slik planen foreligger er den ikke tilstrekkelig spisset til å tjene som smart spesialiserings-verktøy. Vi må identifisere regionens komparative fortrinn og våge å peke på hva som skal forsterkes og hva som skal tones ned, sier Fresvik.

Øst og vest

FoU-rådgiver Anna-Marie Hatlestad leder arbeidet med å utvikle en smart spesialiserings-strategi i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ambisjonen er å ha en handlingsplan klar til påske 2016.

- Metoden i smart spesialisering er velegnet til å identifisere svakheter i vårt regionale innovasjonssystem, den vil gjøre oss tryggere på at vi prioriterer de viktigste driverne, vi får mulighet til å samarbeide med andre EU-regioner og håper også på enklere partnersøk for regionens bedrifter, sier Hatlestad.

Også Østlandssamarbeidet snuser på smart spesialisering. Samarbeidet har eksistert siden 1993, og omfatter åtte fylkeskommuner med nærmere 2,6 millioner innbyggere.

- Så langt er lite gjort. Men mye skal gjøres! sier sekretariatsleder Jon Petter Arntzen.

For øyeblikket utfører Oxford Research en analyse av næringsstrukturen i området. I løpet av høsten avklares det om en strategi skal omfatte hele regionen, deler av den eller hvert fylke for seg.

- Over nyttår arrangerer vi et seminar i Oslo om smart spesialisering. Målet er å få i gang dialogen mellom sentrale aktører om en forsknings- og innovasjonsstrategi for smart spesialisering, sier Arntzen.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

 

Fylkeskommuner fra hele landet møttes til regionalpolitisk verksted i Bodø for å diskutere smart spesialisering. Fra venstre Una Sjørbotten (Nordland), Wenche Fresvik (Agder), Anna-Marie Hatlestad (Møre og Romsdal) og Jon Petter Arntzen (Østlandssamarbeidet). (Foto: Erik Veigård/Videofabrikken)

______________________________________________________________

Studerer hva som kan styrke industrien

Hva avgjør om etablering, utvikling og omstilling i industrien går godt eller galt? Senter for industriell forretningsutvikling på Mo i Rana forsker på og underviser om det. Problemer i oljeindustrien fører til stor interesse for studietilbudene.

Senter for industriell forretningsutvikling (SIF) ble åpnet høsten 2013. Det ligger på Campus Helgeland midt i sentrum av Mo i Rana og er en del av Universitetet i Nordland, Handelshøgskolen i Bodø.

- Campuseffekten og det å ha et synlig bygg har stor verdi. Her er vi samlokalisert med aktører som vil oss vel. Selv om vi foreløpig er små og under oppbygging, har vi sterke støttespillere i for eksempel Kunnskapsparken Helgeland og Rana Utviklingsselskap, sier SIFs leder, førsteamanuensis Marianne Steinmo.

Går det godt eller galt?

SIF studerer selve prosessen ved utvikling av innovasjoner, men utvikler ingen fysiske produkter selv.

- Vi forsker på og underviser i hva som leder til vellykket forretningsutvikling i industribedrifter. Hva kjennetegner en god inkubasjonsprosess, og hva avgjør om det går godt eller galt? I det en bedrift innser «Hjelp, vi må innovere!» er det viktig å vite hvordan ulike faktorer - som infrastruktur, kunnskap, nettverk og finansiering - påvirker innovasjonsprosesser. Dette er det forsket lite på, men med SIF skal det bli bedre. Vår visjon er å være ledende i Norge på forskning og undervisning i skjæringspunktet mellom industri, forretningsutvikling og innovasjon, sier en offensiv Steinmo.

Senteret bidrar med undervisning i MBA i teknologiledelse og bachelor i økonomi og ledelse. Førstnevnte er direkte sprunget ut fra SIFs eget miljø, noe de er stolte av.

Senteret opplever stor søkning, og tror omstillingsbehovet i oljesektoren er en av årsakene.

- Kompetanse fra olje- og gassnæringen er høyst relevant for studier og forskning hos oss, sier Marianne Steinmo og stipendiat Thomas Lauvås.

Rustet for innovasjon

Høsten 2015 kommer mer enn halvparten av studentene fra andre regioner enn Helgeland.

- Det overrasker oss. Det ser ut til at regionens bedrifter avventer omstilling, mens både enkeltpersoner og bedrifter sørpå tar innover seg at de må ruste seg for mer krevende tider, der kunnskap om innovasjonsprosesser vil være avgjørende for videre eksistens og utvikling. Et annet moment er at Nord-Norge har tradisjon for solide fagarbeidere, som ikke nødvendigvis oppfyller kravene for bachelor- eller masterstudier, sier de.

SIF vektlegger tett dialog med industrien og solid forankring i næringslivet.

- På den måten kan vi tilby den kompetansen som næringslivet trenger, sier Steinmo og Lauvås.

De kan på stående fot ikke peke på akademiske miljøer i Norge som ligner på SIF.

- At vi arbeider med industri ut fra et samfunnsfaglig ståsted tror vi er ganske unikt, sier de.

Utviklingstrykk

Marianne Steinmo er selv en av SIFs grunnleggere. Hun tok mastergrad som siviløkonom i 2010, med fokus på energi- og materialutvekslinger ved Mo Industripark. Sammen med medstudent Siri Jakobsen ville hun fortsette å arbeide industrirettet i hjembyen.

- Vi ønsket å skape vår egen framtid, og samtidig bidra til et utviklingstrykk i Mo i Rana. Handelshøgskolen i Bodø har ulike sentra. Vi mente Mo burde satse på det vi er unike på, nemlig industri. Av eksporten fra Nordland står industrien for mesteparten, så dette er ei viktig næring, sier Steinmo.

Steinmo og Jakobsen utformet en strategi for det som i dag er SIF og klarte å overbevise Helgeland Sparebank om at dette var smart å satse penger på.

- Banken er proaktiv og ser behovet for å heve kompetansenivået i regionen. Støtten fra dem ble utløsende for penger fra regionalt forskningsfond, sier Steinmo.

Senteret har nå fire doktorgradsstipendiater, akter å vokse og har meislet ut tre hovedområder som skal styrkes i årene framover: FoU-samarbeid, regional innovasjonsutvikling, industri og miljø.

Forskningens verden

Etableringen av SIF har fått mye oppmerksomhet, og det ble raskt et stort forventningspress mot senteret.

- Vi får mange tilbud om å være med på interessante aktiviteter, men har måttet lære oss å si nei. Primæroppgavene våre er forskning, undervisning og veiledning, og her skal vi være best. Etter hvert vil stadig flere bedrifter ha noen i staben som har studert hos oss og forstår forskningens verden. Det vil styrke norsk industri, sier Steinmo.

I oppkjøringen mot høstens valg hadde SIF mange politikerbesøk.

- Vi benytter enhver anledning til å understreke hvor ekstremt viktig stipendiatressursene er, både for forskning og undervisning. Mye av driften ved SIF er eksternt finansiert og prosjektfinansiert. Stipendiatene må selv søke midler. Hverdagen er travel og læringskurven bratt, forsikrer Marianne Steinmo og Thomas Lauvås.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

- Norsk industri må ruste seg for krevende tider. Kunnskap om innovasjonsprosesser vil være avgjørende for videre eksistens og utvikling, sier Marianne Steinmo og Thomas Lauvås ved SIF - Senter for industriell forretningsutvikling. (Foto: Erik Veigård/Videofabrikken)

______________________________________________________________

Ytterligere 20 millioner til omstillingstiltak på Sør- og Vestlandet


Hordaland fylkeskommune har fått i oppdrag å organisere et sør- og vestlandssamarbeid for omstilling av petroleumsrelaterte leverandørbedrifter.

- Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i statsbudsjettet for 2016 å gi 20 millioner kroner til omstillingsarbeid på Vestlandet, det vil si fra Agder-fylkene til og med Møre og Romsdal. Det er viktig at tiltakene gir god effekt så raskt som mulig, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Den vanskelige situasjonen i petroleumsnæringen har skapt behov for en samordnet regional innsats på tvers av fylkesgrensene. I omstillingsarbeidet deltar både berørte bedrifter, ansatte, Innovasjon Norge og NAV.

- Hordaland har allerede startet omstillingsarbeidet og er derfor et foregangsfylke. Nå er det bare for de andre fylkene å bli med. Vi håper og tror at satsingen skal være operativ tidlig neste år, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

Leverandørindustrien som blir berørt av den globale nedturen i petroleumsnæringen har aktivitet i og er lokalisert i flere fylker, de fleste på Sør- og Vestlandet. For å møte utfordringene som bedriftene nå har, er det derfor behov for å få til en koordinert og samordnet innsats på tvers av fylkesgrensene. Aktuelle tiltak kan være knyttet til:

  • Tettere samarbeid mellom bedrifter for å få til fellestiltak rettet mot nye markeder nasjonalt og internasjonalt.
  • Undervisning og etterutdanning for arbeidstakere som skal omstilles til nye yrke og jobber.
  • Ekstraordinære midler for å beholde kompetansen i næringene.
  • Personer som vil starte egen bedrift.

I tiltakspakken for å øke sysselsettingen, foreslår regjeringa også et tilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Midlene kommer i tillegg til veksten i inntektene til kommunesektoren.

______________________________________________________________

20 millioner til næringsutvikling i fjellområdene

10 prosjekter får 20 millioner kroner til verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene.

Oppland fylkeskommune har ansvaret for prosjektet:
- Vi har fantastiske naturområder i landet vårt. Oppland fylkeskommune har, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjort en stor jobb med å vurdere søknader med spennende prosjekter. Med denne satsingen ønsker vi å styrke grunnlaget for næringsutvikling i fjellområdene våre, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Regjeringen har siden 2014 bevilget midler til programmet "Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene". Oppland fylkeskommune har hatt ansvar for å forvalte programmet, i samarbeid med lokale og regionale aktører.

- Når naturområder forvaltes på en god og bærekraftig måte, er de en stor ressurs som kan gi grobunn til mye aktivitet innen hytterelaterte næringer, reiseliv, landbruk og annen utmarksbasert næringsutvikling. Regjeringen vil støtte opp om dette arbeidet. Vi vet at mange kommuner ønsker å satse mer på næringsutvikling i fjellområdene, og det ser vi tydelig i den brede interessen for disse midlene, sier Sanner.

Oppland fylkeskommune har som en del av samme tildeling satt av 3 millioner kroner til et forskningsprosjekt, og vil gå i nærmere dialog med Østlandsforskning, Telemarksforskning og Fjellforsknett for å konkretisere et samarbeid basert på søknadene som kom inn.

______________________________________________________________

Latvia og Litauen vil lære av Norges regionalpolitikk

Det pågår flere samarbeidsprosjekter med representanter fra Latvia og Litauen. Felles for prosjektene er at de ønsker å lære om hvordan Norge driver regional planlegging og utvikling. Samarbeidsprosjektene er finansiert gjennom EØS-midler og fra Nordisk råd.

Flere fylkeskommuner er involvert i arbeidet. Oppland har fått sekretariatsansvar for samarbeidsprosjektet med Latvia. Litauen deltar i "Nordic-Baltic mobility programme for public administration". 

Som ledd i det nordisk-baltiske samarbeidet besøkte Neringa Valentine og Viktorija Šniolienė regionalpolitisk avdeling i KMD i september. Formålet med studiebesøket var å lære om norsk regionalpolitikk. De to representantene fra Litauen arbeider til daglig med regionalpolitikk i Innenriksdepartementets avdelinger i henholdsvis Kaunas og Klaipeda.

 

______________________________________________________________

Gode resultater for arbeid med lokalsamfunnsutvikling i Vestfold

Fem år med et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i Vestfold har gjort fylket større og verden mindre.

Etter fem år med prosjektet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) kommer sluttevalueringen. Den peker på noen interessante kjennetegn for lokalt utviklingsarbeid som har lykkes.

Rød tråd gjennom forvaltningsapparatet

- LUK har vært inngangsbilletten for at Vestfold fylkeskommune har fått til samhandling med kommunene. De har lært av kommunene og etablert arbeidsformer og rutiner som igjen er lagt til grunn for intern organisering og interne arbeidsinstrukser, sier Solveig Svardal, følgeevaluator i LUK-satsingen for Telemarksforsking.

Hun får støtte av Per Caspersen, rådgiveren som fikk koordineringsansvaret da Vestfold fylkeskommune fikk ja til å komme med i LUK i 2010.

- Gjennom LUK-prosjektet har vi kunnet sette lokalt utviklingsarbeid inn i en ramme. Det har vært en rød tråd gjennom hele forvaltningsapparatet, fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet via fylkeskommunen og ut til kommunene. En slik forankring gir også en ekstra legitimitet for de som sitter med dette ute i kommunene – der utviklingsprosjektene gjerne konkurrerer med drift, sier Caspersen.

Sammen skjøt de blink med gamle pilspisser

I Vestfold har fylkeskommunen lagt vekt på å samarbeide med kommunene gjennom å involvere seg i kommunenes utviklingsarbeid. Ett av prosjektene Caspersen dykket ned i var i Re kommune. Der hadde de nettopp hentet de første pilspissene ut av jorda, etter å ha satt seg mål om å finne stedet hvor slagene på Re ifølge Snorre skulle stått i området i år 1163 og 1177.

Prosjektgruppa manglet ikke vyer: Planer ble skrevet og forankret i kommunen: Festival, opplæring, intern stolthet og ”branding”.

- LUK-satsingen kom til oss akkurat i rett tid. Vi hadde masse ideer til spennende ting vi ville gjøre, og brant for saken, sier kultursjef Ida Johre i Re kommune.

Opplæring og internasjonalt nettverk

I identitets- og stedsutvikling er opplæring og utvikling av skolemateriell prioritert.

Det er også bygd opp et nettverk med andre middelaldersteder og festivaler. Fra Tønsberg middelalderhistoriske senter til Medeltidsväckan på Gotland og Europeisk middelalderfestival i danske Horsens.

En varig arbeidsform

Flere av prosjektene, som på Re, løper videre etter LUK. De syv LUK-kommunene fra Vestfold dannet også raskt et nettverk for å lære av hverandre. Kompetansen har økt, det samme har skjedd med selvtilliten.

- Noe av det som kjennetegner LUK-satsingen i Vestfold, og som kanskje kan være med å forklare det gode resultatet, er at de tidlig integrerte LUK-satsingen i det arbeidet de ellers drev innen lokal samfunnsutvikling. De var kanskje de første som sa at LUK måtte gå fra å være et prosjekt til en varig arbeidsform, sier følgeevaluator Solveig Svardal i Telemarksforsking.

 

Et barn med hjelm og øks i Re middelalderfestival.

Stolt: Fra å være en kommune de færreste hadde hørt om, ble Re kjent nærmest over natten og har i dag en tydelig profil særlig de yngre kan leke seg med.
(Foto: Ida Johre) 

______________________________________________________________

Interreg: Alt klart for mer samarbeid i nord

Den tredje kunngjøringen av prosjektmidler i Nordlig Periferi og Arktis-programmet er åpnet for søknader.

______________________________________________________________

Nye rapporter

  • Aktivitetsrapporten (pdf) viser hvordan forvalterne av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene prioriterte midlene i 2014, der fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA er de største forvalterne. Bruken av midlene er sortert etter geografi og målene for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Hensikten med rapporten er å vise hvor midlene under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk brukes, og hvilke aktiviteter som finansieres.

  • Samarbeidsmodeller for kunnskap og kompetanse i bedrifter. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Vox, har NIVI kartlagt gode modeller for kompetansehevende tiltak for ansatte i små og mellomstore bedrifter i mindre arbeidsmarkeder. Rapporten inneholder en kartlegging av interessante regionale og lokale modeller for tilrettelegging og styrking av kunnskaps- og kompetansehevende tilbud for ansatte i små og mellomstore bedrifter (SMB). 
  • Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging. NIBR har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • NORUT har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet en rapport om hva kommunestørrelse betyr for kommunenes arbeid med næringsrettet utviklingsarbeid. I denne rapporten har NORUT sett på kommunenes arbeid med samfunns- og næringsutvikling og betydningen av kommunestørrelse.
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har finansiert en av Forskningsrådets viktige regionale satsinger de seineste årene: Forskningsløft i Nord (NORDSATS). Det er satt i gang flere interessante analyseprosjekt for å se på erfaringene fra Forskningsløft i Nord. Først ute med sin rapport er Oxford Research.

______________________________________________________________

Hva skjer

 

1) VRI storsamling på Lillehammer, 28. oktober, Lillehammer.
På samlinga presenterer Forskingsrådet si nye regionale satsing og det blir presentert funn og resultat frå innovasjonsforskinga i VRI.

2) Hardangerkonferansen 2015, 11.-12. november, Lofthus i Hardanger.
Konferansen ser på Hardangerkvalitetene og vekstkraftige sentra. Konferansen rettar seg mot alle med samfunnsinteresse og samfunnsansvar som vil bidra til eit livskraftig Hardanger. Konferansen er et samarbeidstiltak mellom blant annet Sparebanken Vest, BKK og Hordaland fylkeskommune. 

3) Forskningskommunikasjon i Norge, 25. november, Lysaker.
Forskningsrådet arrangerer konferanse om forskningskommunikasjon i Norge. Dialogen mellom forskning og samfunn utfordres hele tiden. Hvilke tiltak styrker dialogen - og hva er egentlig effekten? Mer informasjon og program kommer senere.

4) Nordregio Forum 2015, 25. – 26. november, Helsingør (Danmark).
Temaet på forumet er styrkene og svakhetene til nordiske byregioner i en tid preget av hard global konkurranse, klimaendringer og migrasjon. Forumet er for fagfolk og politikere som arbeider med by- og regionalutvikling i de nordiske landene. 

5) ESPON – Verkstedssamling: Ny utlysing, norske muligheter, 17. desember, Gardermoen.
ESPON (European Spatial Planning Observation Network) er et transnasjonalt program med fokus på regionalforskning. På verkstedet skal vi diskutere hva vi kan oppnå med norsk deltakelse i programmet, og hvilke prosjektmuligheter det gir. Det kommer blant annet representanter fra Spatial Foresight, kommunesektoren, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Distriktssenteret. Det er Oxford Research som inviterer til verkstedet, på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Om du er interessert i å lære mer, ta kontakt med Marte Tobro (marte.tobro@oxford.no/91835767) ved Oxford Research AS.


Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:  

______________________________________________________________

Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem 

www.regionalnytt.no
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no 

Av- og påmelding