Regjeringen ber ESA om overgangsregler for rederiskatteordningen

Regjeringen er i dialog med ESA om godkjenning av rederiskatteordningen for en ny 10-årsperiode. Regjeringen arbeider nå for overgangsregler som sikrer at norske rederier kan tilpasse seg de nye reglene og fortsette i rederiskatteordningen.

Regjeringen vil videreføre rederiskatteordningen og er i god dialog med ESA om dette. Prosessen tar tid, samtidig er det nå behov for avklaringer. Regjeringen har derfor forelagt for ESA overgangsregler som skal redusere usikkerhet og sørge for at rederiene får tid til å gjennomføre tilpasninger til nye krav fra 1. januar 2018.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) er ansvarlig for å overvåke at norske myndigheter overholder EØS-avtalens regler om støtte. Alle planlagte nye støttetiltak skal i utgangspunktet notifiseres til og godkjennes av ESA.

Rederiskatteordningen gir skipsfarten i Norge særlige skatteregler. Reglene innebærer lovlig støtte i samsvar med ESAs retningslinjer for støtte til sjøfart og er godkjent av ESA frem til 31. desember 2017. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er i diskusjoner med ESA om innholdet i en videreført ordning.

Diskusjonene gjelder særlig begrensninger i utleie av fartøyer på bareboat-vilkår. Vi har fått signaler fra ESA om at det vil kunne etableres en overgangsordning som ivaretar behovet for tid til å justere virksomheten til nye krav til utleie på bareboat-vilkår.

Etter overgangsordningen vil rederikonserner som skattlegges innenfor ordningen i 2017 få tid frem til og med 31. oktober 2018 med å tilpasse seg nye krav for bareboat-utleie. Det betyr at selskaper som ikke oppfyller nye krav innen fristen, må tre ut av rederiskatteordningen og skattlegges med ordinær selskapsskatt for november og desember 2018. I perioden frem til og med 31. oktober 2018 kan disse selskapene skattlegges for bareboat-inntekter og øvrige skipsfartsinntekter etter den særlige rederiskatteordningen.

Det er viktig for regjeringen er at eventuelle nye krav til andel EØS-registrert tonnasje for selskaper i rederiskatteordningen ikke svekker norske rederiers konkurransesituasjon i utenlandske farvann. ESA har signalisert at eventuelle nye krav til flagg kan begrenses slik at de gjelder bare for nye selskapsgrupper som trer inn i ordningen fra og med 1. januar 2018.

Når det gjelder innleie av fartøyer på time charter-/voyage charter-vilkår har ESA tidligere ikke hatt innvendinger til at innleie av tonnasje slike vilkår av fartøyer som ikke er registrert i et EØS-land begrenses til 90 prosent av total tonnasje i konsernet. Det er ikke grunn til å tro at ESA vil endre oppfatning på dette punktet.

For fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri har norske myndigheter foreslått for ESA at det kan gjøres presiseringer med hensyn til fartsområde, registrering og størrelse. Det kan stilles følgende krav for fortsatt rederibeskatning:

  • fartøyet må være et «skip i fart», jf. skatteloven § 8-11
  • fartøyet må være sjøgående og ikke vesentlig gå i fart på innsjøer og elver
  • fartøyet må drives i tilknytning til skip i fart med eget fremdriftsmaskineri
  • fartøyet må ikke være under 1 000 brutto registertonn
  • fartøyet må være registrert i et EØS-register

ESA har gitt uttrykk for at det kan etableres en overgangsordning, slik at rederiene gis utvidet frist frem til og med 31. oktober 2018 for å tilpasse seg de nye kravene om minst 1 000 brutto registertonn og EØS-registrering .

Noen endelig godkjenning fra ESA foreligger ikke, verken når det gjelder innholdet i den reviderte rederiskatteordningen eller overgangsreglene. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har en konstruktiv dialog med ESA, og vil fortsette arbeidet med å få på plass et vedtak om en ny ordning så raskt som mulig.