Regjeringens havbrukspolitikk

Gode kamerater!

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag.

Hver dag går flere tusen arbeidsfolk på jobb i sjømatnæringa.

De går om bord i fiskebåter, reiser ut på havbruksanlegg og stiller seg klare til dyst på fiskemottakene.

Vi er på mange måter heldige hos oss, for havet vårt er friskt, kaldt og fullt av fisk!

Men det er i kombinasjon med erfaring, kompetanse, kunnskap og nytenking at sjømaten har blitt en så viktig del av norsk økonomi.

Som minister med ansvar for fiskeri, havbruk og sjømat, er det mye å være stolt over! Jeg har også fått ansvar for havpolitikken.

Arbeidet med muligheter i havet og utvikling av nye havnæringer har statsministeren lenge ønsket å gi et skikkelig løft.

For å utnytte potensialet som ligger i havet, er vi nødt til å ha en bedre oversikt over hvordan havnæringene henger sammen med hverandre.

Og vi må vite hvilke utfordringer og muligheter som oppstår på tvers av disse.

For denne regjeringa har store ambisjoner for norsk arbeidsliv og norsk næringsliv:  

Samtidig som vi skal kutte klimagassutslippene med 55 prosent, skal vi øke eksporten og skape nye trygge helårs arbeidsplasser.

Her er havnæringene våre helt sentrale, og derfor skal vi løfte og videreutvikle havpolitikken vår.

Vi klarer rett og slett ikke å nå målet om 50 % vekst i eksporten uten at havnæringene bidrar tungt.

Vi bygger på ei stolt historie som sjøfarts-, sjømat- og petroleumsnasjon. Og vi har også tidligere tatt med oss kunnskap fra ei næring for å bygge nye.

Men skal vi lykkes med å skape mer fra havet, må vi også ha en mer helhetlig og offensiv havpolitikk, og vi har rigget oss for det:

Ansvaret for maritim sektor og arbeidet med grønn skipsfart er flyttet til fiskeri- og havministerposten.

Kystseksjonen i Samferdselsdepartementet, med ansvaret for Kystverket og forurensingsberedskapen, er flyttet "hjem" til NFD.

Det betyr at jeg overtar ansvaret for havner, farleder og kysttiltak.

*

Det har heldigvis gått bra med havnæringene gjennom koronapandemien.

Selv om vi nå er godt inne i den mørkere tida av året, viser sjømateksporten at tidene blir stadig lysere, mye takket være oppdrettslaksen.

For det begynner å bli en tradisjon at sjømateksporten stadig slår sine egne rekorder. Og til tross for koronapandemien, ble også 2020 et rekordår.

I går fikk vi tallene for utgangen av oktober.

På ti måneder har vi eksportert sjømat for nesten 96 milliarder, som er det sterkeste ti-månedersresultatet i hele vår historie.

Alt tyder på at 2021 blir enda et nytt rekordår.

Norsk sjømat har en knallsterk posisjon på verdensmarkedet.

Det er ikke så rart.

Oppdrettsfisken er klimavennlig, har god smak og er bra for helsa.

Men at Norge er verdensledende innenfor havbruk, det har ikke kommet av seg selv.

Utviklingen fra den spede starten på 70-tallet og frem til i dag har vært et fantastisk eventyr å følge.

Det har jeg sett på nært hold heime i Lurøy.

Det er gjort et fantastisk arbeid som er unikt i internasjonal sammenheng.

Og det skal arbeiderne i havbruksnæringen ha honnør for.

*

Regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst i havbruket. Det skulle bare mangle! Men det skal skje innenfor bærekraftige rammer.

Dette skal vi følge opp gjennom fem hovedspor:

Det første sporet handler om å videreutvikle trafikklyssystemet:

Vi skal fortsette å utvikle trafikklyssystemet for å sikre forutsigbarhet og sørge for at vi gir vekst i de områdene der miljøbelastningen er akseptabel.

Vi vil ha flere miljøindikatorer, og en tydeligere strategi for å hindre rømming av fisk.

Det andre sporet er å etablere et eget konsesjonsregime for havbruk til havs:

Havbruk til havs kan bli et nytt eventyr for havbruksnæringen, men denne type oppdrett står ovenfor helt andre utfordringer enn tilsvarende aktivitet innaskjærs.

En viktig del av dette arbeidet vil derfor handle om å ivareta hensynet til bærekraftig produksjon og sikre god sameksistens med andre havnæringer og aktører.

Dette vil gi spennende muligheter både for havbruksnæringen og leverandørnæringen.

Som ansvarlig for både regjeringens havbruks- og havpolitikk, blir det her en av mine viktigste oppgaver.

Det tredje er å sørge for bedre sosial bærekraft:

Havbruket er en fantastisk kilde til arbeidsplasser ute langs kysten – men om kommunen ikke kan tilby de som arbeider i næringa gode barnehager, skoler, eldreomsorg og kultur- og fritidstilbud, ja da blir ikke folka værende.

Kommunene som legger til rette for havbruksvirksomhet må få mer igjen for dette. Det er viktig for å styrke samfunnskontrakten.

Derfor skal vi ha en gjennomgang av havbruksfondet for å legge mer igjen i lokalsamfunnene langs kysten.

Det fjerde sporet handler om å utløse potensialet for videre bærekraftig vekst gjennom forskning og næringsutvikling:

Med det mener jeg at regjeringen skal føre en teknologinøytral næringspolitikk når vi skal legge til rette for innovasjon og nye produksjonsformer.

Åpne merder i sjø er den rådende produksjonsformen i dag, og jeg tror det vil være slik også i tida fremover.

Samtidig pågår det en betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen.

Denne gir havbruksnæringen flere bein å stå på.

Gjennom å stille krav og stille opp skal vi sørge for å legge til rette for den innovasjonsbølgen som er i gang på havbruk til havs, og på lukkede og semilukkede anlegg i sjø

Vi skal også legge til rette for mer forskning knyttet til tang og tare. Og vi skal etablere et eget program for fôr basert på norske ressurser og sørge for at havbruksnæringens fôrforbruk er basert på bærekraftige kilder innen 2030.

Dette kan gi oss et nytt industrieventyr langs kysten.

Sist, men ikke minst, ønsker vi å sikre mangfold og lokalt eierskap:

Vi skal gjennomgå ordningene med tillatelser for å sikre en variert eierstruktur, og vi skal prøve ut en ordning med utleie av havbrukstillatelser til kvitfiskindustrien for å bidra til helårlige arbeidsplasser.

Eierskapsbegrensninger og tidligere krav om lærlinger, videreforedling og forskningsinnsats skal gjeninnføres.

Og vi skal utrede om fremtidige oppdrettstillatelser kan gjøres tidsbegrensede.

*

Kjære alle sammen,

Regjeringa sin ambisjon er å sikre at vi har livskraftige lokalsamfunn langs hele kysten vår.

For å få det til, må vi sette både den miljømessige og den sosiale dimensjonen av bærekraft høyere opp på dagsordenen.

Det er det som er kjernen i regjeringens politikk for havbruksnæringen.  

Takk for oppmerksomheten!

***

*Sjekkes mot fremføring