Regjeringens nye tobakksstrategi

Helse- og omsorgsminister Bent Høies innlegg på Robert Lunds Minnefonds markering av Verdens Tobakksfrie Dag

Kjære alle sammen,

Har dere sett tobakksreklamene fra 1950- og 60- tallet?

Kvinnene var vakre. Mennene var tøffe.

De smilte kritthvite smil mens de nøt kritthvite sigaretter.

De røykte i stilige stuer.

Ved svindyre seilbåter.

På toppen av flotte fjell.

Reklamen skulle gi assosiasjoner til en attraktiv livsstil.

Til skjønnhet.

Til vellykkethet.

Både idrettsstjerner, skuespillere – ja til og med en sosialminister – stilte opp i reklamer for ulike sigarettmerker.  

Da Robert Lund begynte å røyke i 1953 var tobakksreklamene utbredt.

Folk røykte over alt. Og alle folk røykte. Til og med legene. 

Får man lungekreft av dieselbussene? spurte Dagbladet i 1955. Denne overskriften er bare en av mange på 1950-tallet der norske journalister spekulerte i hva denne kreften kunne skyldes.

Da amerikanske helsemyndigheter i 1964 la fram bevis for at lungekreft skyldes røyking tok spekulasjonene slutt. Selv om det fortsatt kom noen sporadiske spørsmål om røyking egentlig var så farlig.

– Farlig å slutte for storrøykere. Den psykologiske virkningen av å slutte kan være verre enn den fysiske risiko forbundet med å fortsette, skrev Dagbladet i 1969.

I dag himler vi med øynene og trekker oppgitt på smilebåndet over både tobakksreklamene og avisoverskriftene. 

Det er for lengst blitt forbudt å reklamere for tobakk.

Og alle vet at tobakksrøyk er svært helseskadelig.

Robert Lund kjempet en viktig kamp mot en mektig motstander.

Det er en kamp som fortsatt ikke er vunnet.

Tobakk tar fortsatt millioner av liv.

Hvert år dør 6600 mennesker i Norge som følge av tobakksrelaterte skader. På verdensbasis dør seks millioner mennesker.

I kampen mot tobakk må vi gjøre flere ting på en gang.

Vi må sørge for at de som bruker tobakk får hjelp til å slutte.

Vi må fortsette med kampanjer for å informere og motivere til røykeslutt.

Vi må hindre at flere begynner med tobakk.

På Facebook- siden til Robert Lunds minnefondet står det:

"Vi arbeider for at færre barn og unge skal begynne å røyke".

Det er den viktigste jobben av dem alle!

Mitt aller viktigste mål i tobakkspolitikken er også å hindre at barn og unge begynner å røyke og snuse.

De senere årene har vi sett en stor nedgang i unge som røyker.

Men vi har sett enn oppgang i unge som snuser. Hver tredje ung mann og nesten hver fjerde unge kvinne bruker snus daglig.

I flere land ser vi en nedgang i unge som bruker tobakk – fordi stadig færre unge mennesker røyker.

I Norge har derimot de unges tobakksbruk holdt seg på et høyt nivå de siste 15 årene – fordi stadig flere unge mennesker snuser.

Vi er i ferd med å få en ny ungdomsgenerasjon som er avhengig av tobakk. Det bekymrer meg og er grunnen til at jeg har foreslått å innføre standardiserte og reklamefrie tobakkspakninger.

Pakningene er tobakksindustriens siste reklameplakat.

Vi vet at industriens bruker store ressurser på produktutvikling rettet mot barn og unge. De vet at utseendet på pakken fungerer som reklame og har størst effekt på unge.

Tobakksindustrien innrømmer det selvsagt ikke.

Men rosa og lysegrønne snusbokser med lakrissmak og tegninger av jenteansikter neppe er laget for å glede middelaldrende menn som har snust siden russetiden på åttitallet. 

Målet med reklamefrie tobakkspakninger er å hindre at tobakk virker tiltrekkende på barn og unge gjennom farger og utforming. 

For vi vet at også at snus er helseskadelig.

Snus kan føre til alvorlige helseskader – som kreft og diabetes 2.

Den kan føre til økt risiko for dødfødsel og økt dødelighet etter en rekke sykdommer.

Jeg sa innledningsvis at Robert Lund kjempet mot en mektig motstander. Det gjør vi fortsatt. Både i Norge og internasjonalt.

Forslaget vårt om å innføre standardiserte og reklamefrie tobakkspakker i Norge er nå på høring. Tobakksindustrien har gått til kraftig motangrep mot andre land som har innført reklamefrie pakninger.

Forslaget som er på høring inneholder derfor også en omtale av tobakksindustriens metoder for å forpurre og forsinke innføring av effektive tobakksforebyggende tiltak.

Norge er en av 180 parter til WHOs tobakkskonvensjon. En viktig bestemmelse i konvensjonen er artikkel 5.3, som sier at partene skal innføre tiltak for å hindre at tobakksindustrien får påvirkning på tobakkspolitikken. Ingen andre næringer er regulert på denne måten.

Bakgrunnen er for det første at det er en grunnleggende og uforsonlig konflikt mellom tobakksindustriens interesser – som er tobakkssalg – og folkehelseinteresser – som er redusert tobakkssalg.

For det andre er det godt dokumentert at tobakksindustrien i flere tiår har forsøkt – og ofte lyktes – med å hindre, forsinke eller utvanne tobakkstiltak i ulike land.  WHO har kartlagt industriens metoder over hele verden. En typisk taktikk fra industriens side er søksmål og trusler om søksmål overfor myndigheter.

Så sent som i 2010 ble Norge saksøkt av tobakksprodusenten Philip Morris for forbudet mot synlig oppstilling av tobakk i butikkene.

Da vant den norske stat.

Det er svært problematisk at land som vedtar effektive tobakksforebyggende tiltak risikerer langvarige og dyre rettssaker mot tobakksindustrien. 

Rike land som Norge har ressurser til dette.

For fattige land som ikke har råd til livsnødvendige medisiner og drift av sykehus er det langt vanskeligere å stå imot når tobakksindustrien truer med rettssak.

Kjære alle sammen,

På verdens tobakksfrie dag skal vi gjøre to ting:

Vi skal først og fremst glede oss over hvor langt vi har kommet.

Men vi skal også ruste oss for veien videre.

I 2013 vant en snusboks Norsk Designråds kåring av beste emballasje fordi produsenten hadde skapt et design som appellerer til unge. Designrådet skrev dette i sin begrunnelse: "Selskapet har ønsket å lansere et produkt som appellerer til det yngste segmentet, først og fremst i Norge, men også i resten av Skandinavia. Innsikt i segmentet har vist at målgruppen ikke ønsker å bli assosiert med de etablerte snusbrukerne. De ser ikke på seg selv som forbrukere av snus. Snus er bare en del av livsstilen deres akkurat nå.”

Det minner meg om de gamle sigarettreklamene.

De som skulle gi assosiasjoner til en attraktiv livsstil.

Til skjønnhet.

Til vellykkethet.

Jeg er sikker på en ting.

Om ikke så lenge himler vi med øynene og trekker oppgitt på smilebåndet over dette også.

Bare vent og se!