Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens tale på samefolkets dag

Statsminister Erna Solbergs tale på feiringen av Samefolkets dag i Oslo rådhus, 6. februar 2019.

Sjekkes mot framføring

Deres Majestet, Deres kongelige høyhet.

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

Tusen takk til ordfører Marianne Borgen for invitasjonen hit til Oslo rådhus, og til en fest som har blitt en hyggelig tradisjon.

Oslo er Norges hovedstad. Hit er vi alle alltid velkomne. Denne festen og mangfoldet i kofter representert her i dag vitner om nettopp det.     

Den samiske kulturen er en viktig del av våre felles kulturarv – denne dagen er derfor viktig for Norge. Jeg har gledet meg til å komme hit for å feire dagen sammen med dere.

Kong Harald sa under den offisielle åpningen av Sametinget i 1997 følgende: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer».

Markeringene som skjer rundt omkring i landet i dag viser med all kraft at Norge alltid har vært mangfoldig. Denne dagen minner oss på at vi – nordmenn og samer – har levd og fremdeles lever side om side. Vi deler en felles historie og et felles ansvar for vår framtid.

Denne dagen er først og fremst samenes dag. Som ikke-same er jeg likevel takknemlig for å kunne ta del i feiringen. Jeg vil oppfordre andre til å gjøre det samme.

Jeg håper mange vil delta på ett eller flere av de mange 6. februar-arrangementene som er planlagt rundt om i landet. Eller så er dette en fin anledning til å sette av litt tid til å lese seg opp på samisk kultur og historie, eller lytte på samisk musikk.

Start gjerne med å Google Elsa Laula Renberg, samtidig som du laster ned musikken til Nils-Aslak Valkeapää, Mari Boine eller Marja Helene Fjellheim Mortensson.     

Sametingspresident, Aili Keskitalo, trakk i sin nyttårstale fram Agnete Lorås, som først som 90-åring fortalte om sitt samiske opphav.

Agnete opplevde én av de mørkeste delen av vår historie. Hun vokste opp i en tid der hun ble fortalt at det å være Agnete – med samiske foreldre, søsken, besteforeldre, onkler og tanter – ikke var godt nok. Skulle hun bli god nok, måtte hun bli norsk. Derfor har hun holdt sin samiske identitet skjult gjennom hele livet.

Agnetes historie er viktig å få fram. Den kan føre til større forståelse og aksept blant majoritetsbefolkningen – og til at flere blir stolte av å være same.

Dette er en historie mange familier kan kjenne seg igjen i. At det i mange tiår føltes tryggest å holde sin samiske bakgrunn skjult. En av disse er familien til min forsvarsminister, Frank Bakke Jensen. I dag står han registret i samemanntallet. Men det har vært en modningsprosess å komme dit. Han forteller om en familiehistorie med fortielse og fornektelse, helt inntil nylig. At familien hadde samiske røtter, var ikke noe man snakket om.

I dag er dette endret, for mange familier. Det samiske opphavet er noe man er stolt av. Noe man viser fram på markeringer som denne i dag – men også i hverdagen.

I høst kunne vi lørdag etter lørdag la oss sjarmere av Ella Marie Isaksen Hættas sangprestasjoner i Stjernekamp. Ella Marie har ikke bare underholdt, hun har fungert som en veiviser og har åpnet døren til den samiske kulturen for flere hundre tusen nordmenn.

Joik var i fornorskningstiden tabubelagt og sett på som syndig. Ella Marie er en av flere som har bidratt til å snu opp ned på det hele: Hun har gjort popmusikk av det kontroversielle - og har gitt stoltheten tilbake til mange unge samer.

Jeg er opptatt av å se framover. Vi skal lære av historien – og jobbe for at vi ikke skal gjenta den.

I det arbeidet trenger vi de gode forbildene. Som Ella Marie – en stolt, ung og moderne same. Og Agnete – som endelig turte stå fram med hvem hun er, og ble kåret til årets same. Og det er mange andre.

Ja, vi har fremdeles mange viktige samepolitiske oppgaver framfor oss. Arbeidet med å styrke de samiske språkene er én av disse. Samtidig skal vi ikke glemme resultatene vi har oppnådd gjennom flere tiår.

I nært samarbeid med samiske organisasjoner, aktører og miljøer har vi bygget opp sterke samiske institusjoner. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur, nærings- og samfunnsliv.

Internasjonalt settes urfolkssaker også på dagsordenen. I år markerer FN viktigheten av urfolks språk. Sametingspresidenten har tatt en aktiv rolle i gjennomføringen av FNs internasjonale år for urfolksspråk. Regjeringen støtter hennes arbeid, og søker nå om å bli partner i språkåret.  

På en dag som denne må vi kunne glede oss over at samisk språk og kultur har et sterkere rotfeste enn for bare noen få generasjoner siden.

Jeg føler meg derfor privilegert som kan være her og feire minnet om det første samelandsmøtet, avholdt i Trondheim 6. februar 1917, sammen med dere.

Med dette vil jeg ønsker jeg dere en riktig god feiring.

Lihkkhu Beivviin!

Til toppen