Olje- og energiministerens tale til Olje- og energipolitisk seminar 2022

Sjekkes mot fremføring.

Kjære venner,

Det er godt å være tilbake i Sandefjord for denne konferansen.

Dessverre er det internasjonale bakteppet ganske dystert akkurat nå.

Krig i Europa skulle høre fortiden til.

Norge fordømmer Russlands handlinger i Ukraina på det sterkeste.

Vi krever at Russland avslutter ødeleggelsene og trekker sine styrker tilbake.

Et samlet internasjonalt samfunn står opp mot Putins brudd på folkeretten.

Vi hjelper ukrainerne med å forsvare seg selv så lenge krigen pågår.

Og sanksjonene reduserer nå Russlands evne til å finansiere krigen.

Selv om sanksjonene har slått hardest ut for Russlands del, så merker vi jo også krigens påvirkning på vår egen økonomi veldig godt.

Krigen har gitt rystelser i verdens råvaremarkeder.

Markeder som allerede var presset i utgangspunktet som følge av rask global økonomisk vekst og vareetterspørsel da pandemitiltakene globalt ble lettet på.

Strømmen blir dyrere. Og olje- og gassprisene blir høyere.

Vi skal kutte klimautslipp.

Men det er fortsatt stort behov for at Norge leverer olje og gass til kontinentet.

En ting er sikkert: Norge skal være en stabil, forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass i lang tid framover.

Europa trenger oss mer enn noen gang tidligere.

Vi vet ikke hvordan framtida blir.

Og vi vet ikke hvordan prisene vil utvikle seg framover.

Det avhenger blant annet av den globale økonomiske utviklingen og i hvordan russiske leveranser vil utvikle seg i månedene fremover.

Forrige uke gjorde EU det klart at de vil slutte helt med import av russisk olje.

Dersom Europa skal klare en slik energiomstilling, så trenger de et stabilt fundament i bånn. Norsk olje og gass er et slikt fundament, og derfor er norsk sokkel viktigere enn noen gang tidligere.

Norsk sokkel er full av gode historier.

For eksempel Johan Sverdrup, der det er oppdaget eventyrlige ressurser.

Og Edvard Grieg, der jeg nylig var på besøk.

Det er også en annen historie som er fin å ta med seg når vi tenker på langsiktigheten knyttet til norsk sokkel: Ekofisk.

Ekofisk ble oppdaget i 1969, og produksjonen startet i 1971. Og nylig fikk Ekofisk forlenget konsesjonen sin til 2048. Det er en fantastisk historie om ressursutnyttelse, nye muligheter, kunnskap og utvikling.

I dag har ConocoPhillips, som er operatør for Ekofiskområdet, levert plan for utbygging og drift for Eldfisk Nord-prosjektet.

Ekofiskområdet er et modent område på norsk sokkel der produksjon av petroleum har funnet sted i et halvt århundre, og der det fortsatt er store gjenværende ressurser hvis utbygging vil innebære betydelig verdiskaping og ringvirkninger i Norge.

Eldfisk Nord-prosjektet er et godt eksempel på at ytterligere ressurser i Ekofisk-området realiseres.

Da jeg fikk presentert planen i dag ble det sagt at 80 prosent av leveransene kommer fra norske leverandørbedrifter. Det er verdt en applaus!

Olje og gass dekket 62 prosent av EU-landenes samlede energibehov i 2019.

Det er samme andel som i 2009. Andelen kull som blir brukt er i samme periode redusert fra 17 til 12 prosent.

Og hvis vi ser på andelen sol og vind, så har den økt fra en andel på 2 prosent til en andel på 7 prosent.

Dette er en utvikling i klimariktig retning.

Europa jobber for å redusere importen av russisk gass.

De setter fart på energiomstilingen, og de ønsker nå så mye gass som mulig fra Norge.

Det vi kan tilby er stabil produksjon det neste tiåret. I tillegg skal vi gjøre det vi kan de neste årene for å begrense det forventede fallet i produksjon etter 2030.

Det betyr at vi vil utvikle, ikke avvikle, norsk sokkel.

På kort sikt blir det gjort flere ting.

Selskapene på norsk sokkel produserer i dag for fullt, eller helt nær dette.

I første kvartal leverte selskapene på sokkelen 1,7 milliarder standardkubikkmeter (Sm³) mer gass enn i samme kvartal i 2021. Det er en økning på 6 prosent.

Det skyldes en kombinasjon av at noe mer av petroleumsproduksjonen selges som gass og at gass som var planlagt injisert i felt i stedet blir solgt i markedet.

Det er veldig bra.

Det er også svært gode utsikter for gasseksporten resten av året. 

Jeg har bedt Oljedirektoratet oppdatere anslaget for gassleveranser i 2022 sett i lys av all oppdatert informasjon. Jeg kan nå presentere resultatet.

Vi forventer nå totale gassleveranser i år på 122 milliarder Sm³. Dette er nær 9 milliarder, eller ca 8 prosent, høyere enn nivået i 2021.

Dette er betydelige mengder energi. Energiinnholdet i økningen utgjør om lag 100 Twh.

Deler av økningen fra i fjor skyldes at LNG-eksporten fra Snøhvit er planlagt å starte opp igjen snart.

Men den aller største delen av økningen er knyttet til økte leveranser gjennom gassrørene.

Jeg blir ikke overrasket om vi neste gang vi møtes her i Sandefjord kan konstatere at vi har slått rekorden fra 2017. 

Så vet dere like godt som meg at det alltid er usikkerhet i slike anslag – det gjelder også disse. Selskapene har en stor oppgave framover når det gjelder å videreføre høy og stabil produksjon i hele gasskjeden – så lenge det ikke går ut over sikkerheten.  

Hvis det kommer nye søknader om tillatelse til tiltak som kan gi høyere leveranser, så vil de bli behandlet raskt og effektivt.

Vi vil også framover legge til rette for at selskapene kan opprettholde høy daglig produksjon.

Når vi sier at vi skal utvikle og ikke avvikle olje- og gassnæringen betyr det blant annet at vi skal fortsette å lete, og at pågående utbyggingsprosjekter skal settes i produksjon.

Med de utbyggingene som Stortinget la til rette for gjennom de midlertidige skatteendringene, så forventes norsk petroleumsproduksjon å kunne forbli relativt stabil fram mot 2030.

Når aktiviteten trekker mot nord åpnes det spennende, nye muligheter.

I TFO-høringen som nettopp er avsluttet pekte vi på Barentshavet, en region som kan by på spennende prosjekter for arbeidsplasser og energiproduksjon.

Lokale og regionale ringvirkninger på land er avgjørende for næringens legitimitet i regionen, og helt sentralt for å bygge videre på den kompetansen som er bygget opp gjennom prosjektene til nå.

Det blir spennende å følge Gasscos vurderinger framover om hvordan vi best kan sikre gasstransporten. Enten via økt LNG-kapasitet, et gassrør sørover eller gasseksport i form av ammoniakk eller andre hydrogenbærere.

I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi vil bidra til å bygge opp flere spennende næringer på sokkelen.

Vi vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

Regjeringen følger opp ambisjonene med konkret handling. I våre endringer til statsbudsjettet for 2022 økte vi bevilgningene til hydrogen betydelig.

I tilleggsmeldingen konkretiserer vi våre ambisjoner ytterligere.

Regjeringen vil blant annet legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon.

For at produksjon av ammoniakk og hydrogen basert på norske gassressurser skal være lønnsomt, forutsetter det tilstrekkelig etterspørsel.

EU har vist til et stort behov for hydrogen dersom de skal nå sine ambisiøse klimamål. Regjeringen vil bidra til å utvikle et marked for hydrogen i Europa.

Nye funn er viktige både for å videreutvikle eksisterende felt og for eventuelt å gi grunnlag for nye, selvstendige utbygginger.

Det er flere elementer som vil være viktige i utviklingen av norsk sokkel.

Karbonfangst og -lagring, eller CCS, er ett av dem.

CCS er nødvendig for å kutte utslipp og bevare arbeidsplasser i industrier som ikke har andre omstillingsmuligheter.

Dette vil også gi store muligheter for arbeidsplasser og utvikling på norsk sokkel.

Vi har forpliktet 17 milliarder kroner til fullskalaprosjektet, Langskip.

Det vil være det første CCS-prosjektet som integrerer en komplett kjede av individuelle CO₂-leverandører, en fleksibel transportløsning og en lagringsinfrastruktur med åpen tilgang.

Langskip gir bedrifter over hele Europa muligheten til å lagre CO₂ trygt og permanent under havbunnen i Nordsjøen.

Olje- og energidepartementet tildelte to tillatelser for å lagre CO₂ i april, ett i Nordsjøen og ett i Barentshavet.

Vi har også utlyst et område til på bakgrunn av interesse fra industrien.

Interessen for CCS i Europa har vokst.

Aktører ønsker å lagre CO₂ på norsk sokkel, både i Northern Lights og andre prosjekter. Northern Lights har som ambisjon å signere den første kommersielle avtalen i 2022.

Jeg er også glad for at vi ser økt kommersiell interesse for CCS blant industriaktører.

Vi skal bygge videre på lederrollen Norge har tatt på CO₂-lagring.

Regjeringen ønsker å gjøre attraktivt lagringsareal tilgjengelig for selskaper som har et konkret lagringsbehov med basis i kommersiell virksomhet.

Havvind er også viktig når vi snakker om utviklingen av norsk sokkel.

Regjeringen vil i nær framtid presentere sine mål for produksjon av havvind på norsk sokkel.

Vi vil utvikle havvind på sokkelen slik at norsk kompetanse og teknologi også har et hjemmemarked de kan konkurrere om å delta i.

Et hjemmemarked kan bidra til at norske selskaper kan få verdifull erfaring som også kan være til nytte i internasjonale konkurranser.

Norske selskaper er godt posisjonert, og også godt i gang med satsingen på flytende havvind. Og ikke minst, erfaringen fra utviklingen av flytende havvind på Hywind Tampen vil være nyttig å ta med seg når Utsira Nord skal utvikles.

Jeg tror godt samarbeid med de andre brukerne av havet er en av nøklene for å lykkes med havvind. Vi vil legge til rette for dialog og sameksistens med fiskeri, sjøfart og andre interessenter på norsk sokkel.  

Vi vet at det er viktig å komme i gang nå, og vi arbeider så raskt vi kan.

Vi har et mål om at de første prosjektene skal være i drift før 2030, og vi jobber med å effektivisere konsesjonsprosessen sånn at det blir et realistisk mål.

Det er store muligheter knyttet til havvind, men også noen utfordringer. Og de må vi sørge for at vi klarer å løse i fellesskap.

Skal vi lykkes med dette, er vi helt avhengige av dere. Det er dere som har kompetansen.

Vi har sagt tydelig at vi skal nå klimamålene.

Regjeringspartiene vil redusere utslippene med 55 prosent i 2030 og i 2050 skal vi være i netto null.

Internasjonalt samarbeid er viktig for at verden skal lykkes med å nå temperaturmålet i Parisavtalen. For Norge er klimasamarbeidet med EU sentralt for at vi skal nå målene.

Alle sektorer må kutte sine utslipp i årene fremover, det gjelder også for olje- og gassvirksomheten. Derfor skal regjeringen, i samarbeid med næringen, jobbe for at disse utslippene reduseres med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.

Dette er utvilsomt et krevende mål som krever storstilt innsats. Både fra selskapene på sokkelen, fra forskermiljøer og myndigheter.  

Noen av løsningene finnes allerede, som kraft fra land som vi vet at vil bidra til de største utslippsreduksjonene.

For andre løsninger er det behov for mer teknologiutvikling.

Petroleumsvirksomheten har vært underlagt strenge klimavirkemidler i flere tiår.

En stadig høyere CO2-pris gir selskapene sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger.

Jeg har tro på at vi sammen kan få til en nødvendig klimaomstilling på norsk sokkel.

Det er viktig at vi lykkes med dette.

Under åpningen av Statfjord A i 1977 sa daværende statsminister Oddvar Nordli dette om oljenæringen og prosjektet:

«Her ser vi et glimt av menneskenes evne til å søke nye veier for å løse økonomiske og tekniske problemer når utviklingen krever det.»

Slik vil det også være med utfordringene vi nå står overfor.Med den kompetansen, innovasjonskapasiteten og stayerevnen vi ser i det som i dag er den norske offshoresektoren, har jeg all tro på at vi i fellesskap kan nå våre mål.

Forrige uke besøkte jeg for eksempel Optime Subsea på Notodden.

De leverer verdensledende ventiler til de største aktørene i olje- og gassindustrien.

Slike innovative arbeidsplasser finner vi over hele Norge.

I stortingsmeldingen vi la frem før påske, den såkalte tilleggsmeldingen, har vi informert om to ulike justeringer i departementets arbeid med utbyggingsplaner.

Det er fortsatt rettighetshaverne som har ansvaret for og tar beslutninger knyttet til sin lete-, utbyggings- og produksjonsvirksomhet på konsesjon og etter tillatelser fra myndighetene.

Staten setter rammene for næringen og følger opp disse på en kunnskapsbasert og forutsigbar måte.

Den ene justeringen er knyttet til hvordan rettighetshaverne synliggjør den enkelte utbyggings finansielle klimarisiko i plan for utbygging og drift.

Vi vil at rettighetshaverne i framtidige planer legger fram vurderinger av finansiell klimarisiko ved utbyggingen.

Vi vil konkret ta inn i regelverket at rettighetshaverne i sin usikkerhetsanalyse knyttet til utbyggingsplaner også skal gjøre ytterligere relevante vurderinger.

Herunder en kvalitativ stresstesting mot finansiell klimarisiko ved at utbyggingens balansepris også sammenlignes med ulike scenarier for olje- og gassprisbaner som er forenlige med målene i Parisavtalen.

Det vil styrke legitimiteten til beslutningssystemet i Norge at disse vurderingene gjøres eksplisitte og tilgjengelige.

Den andre er knyttet til utredning og vurdering av mulige klimaeffekter i Norge av utslipp fra bruk av olje og gass som planlegges utvunnet under nye utbyggingsplaner.

Etter domsavsigelsen i Høyesterett om Grunnlovens § 112 foretok departementet en vurdering av om dommen tilsa en justering i saksbehandlingen av søknader om godkjenning av planer for utbygging og drift, og i tilfelle hvilke endringer som burde gjøres.

Vi har justert saksbehandlingen som følge av dette. Ved alle relevante planer godkjent etter det er det gjort konkrete vurderinger av dette temaet.

Jeg har videre varslet i stortingsmeldingen at vi fremover vil synliggjøre disse vurderingene i vedtak knyttet til søknader fra rettighetshavergrupper om godkjenning av plan for utbygging og drift.

Vi ønsker å være sikre på å eksplisitt utrede, vurdere og dokumentere alle relevante forhold ved saksbehandlingen av utbyggingssaker.

Høyesterettsdommen har ikke endret rettstilstanden, og domstolen sier etter mitt syn at politiske spørsmål først og fremst ligger til våre politiske organer å avgjøre. Det er opp til myndighetene hvilke miljøtiltak som skal settes i verk for å sikre miljøet.

Det er Stortinget som beslutter norsk petroleumspolitikk, norsk miljøpolitikk og norsk klimapolitikk.

Stortinget har ved flere anledninger tatt stilling til forslag om hel eller delvis utfasing av norsk petroleumsvirksomhet på bakgrunn av de globale CO₂-utslippene. Alle slike forslag er forkastet av et bredt politisk flertall.

Stortinget har også tatt stilling til forslag om ikke å godkjenne nye utbyggingsplaner de har blitt forelagt på grunn av globale CO₂-utslipp. Slike forslag har blitt stemt ned av et bredt politisk flertall.

Jeg ser derfor ingen grunn til å trekke tilbake tidligere godkjenninger av utbyggingsplaner, stanse behandlingen av pågående saker eller ikke starte behandlingen av nye planer som forventes sendt inn de neste månedene.

Kjære alle sammen,

Vi lever i urolige tider. Igjen ser vi at energi, sikkerhetspolitikk og geopolitikk er tett sammenvevd.

Samtidig krever kampen mot klimaendringene at vi strekker oss lenger, gjør mer og presser vår evne til nytenkning for å få utslippene ned.

Norge er og skal være en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa og våre allierte.

Gjennom tiltak for økt produksjon fra norsk sokkel og at Snøhvit kommer opp igjen vil vi ha økt norske gassleveranser til Europa med 100 TWH energi. Vi vil også fortsette letingen slik at vi kan få flere felt i produksjon.

Regjeringen og næringen har store mål for klimakutt.

Det vil kreve mye av oss, men vi skal lykkes.

På veien legger vi til rette for nye arbeidsplasser og spennende muligheter innenfor «nye» næringer som havvind, hydrogen og CCS.

Gjennom økt kraftproduksjon skaper vi også grunnlaget for nye industrielle muligheter.

Lykke til med framtida.

Takk for meg.