Lansering av Norges første rapport til FN på bærekraftsmålene

Oslo, 21. juni 2016

21. juni la Norge fram sin første rapport om oppfølgingen av FNs bærekraftsmål. Utenriksminister Børge Brende holdt dette innlegget ved lanseringen.

(Sjekkes mot framførelsen)

Kjære venner og samarbeidspartnere.

Bærekraftsmålene gir oss en unik mulighet til å bli den første generasjonen som får oppleve en verden uten ekstrem fattigdom. Norge var en pådriver for å få målene vedtatt. Og - som statsministeren var tydelig på - vi skal spille en sentral rolle i oppfølgingen.

Skal vi nå bærekraftsmålene, må vi føre en ambisiøs utenriks- og utviklingspolitikk. Men vi må også være realistiske. Vi må rette innsatsen mot områder der Norge kan gjøre en forskjell. Vi må bygge på erfaringer fra over 60 år med utviklingsarbeid. Men vi må også våge å tenke helt nytt.

***

Heldigvis starter vi ikke fra null. Tusenårsmålene viste at målrettet og koordinert internasjonal innsats gir resultater. Fra 1990 til 2015 ble andelen som lever i ekstrem fattigdom halvert – samtidig som verdens befolkning økte med to milliarder. På 25 år økte befolkningen mer enn det fantes innbyggere på jorda i 1990. Barne­dødeligheten ble redusert med mer enn 50 prosent. Millioner av barn har fått skolegang, og enda flere er vaksinert mot smittsomme og dødelige sykdommer.

***

Men vi må også erkjenne at verden står overfor et mye tøffere sikkerhetspolitisk landskap i dag enn da tusenårsmålene ble vedtatt i år 2000. Vinn-vinn tilnærmingen som har brakt verden framover de siste tiårene blir utfordret av null-sum tenking med fokus på proteksjonisme, nasjonalisme og populisme.

Svak økonomisk vekst, flere konflikter og ustabile stater truer den framgangen vi har sett de siste tiårene. Bare i fjor ble mer enn 120.000 mennesker drept i krig og konflikt. Vi må 25 år tilbake i tid for å finne tilsvarende tall.

Over 60 millioner mennesker er drevet på flukt - det høyeste tallet siden andre verdenskrig. 125 millioner mennesker trenger i dag humanitær assistanse for å overleve. Det er med andre ord et komplisert bilde som danner bakteppet når vi nå skal gå i gang med å gjennomføre bærekraftsmålene.

***

Utryddelse av fattigdom er bærekraftmål nummer én. Det er også hovedmålet for norsk utviklingspolitikk. Skal vi lykkes, må vi gjøre noe med årsakene til at nesten én milliard mennesker fortsatt lever under fattigdomsgrensen.

Bare når alle får ta del i velstandsutviklingen, vil vi kunne bryte fattigdomssirkelen. Derfor er godt styresett, likestilling, og like muligheter for skolegang og helsetilbud for alle grunnleggende forutsetninger for en bærekraftig utvikling.

***

Bærekraftsmålene er tydelige på at bistand alene ikke er nok for å bekjempe fattigdom. Vi må inngå partnerskap og allianser. Og vi må bruke våre begrensede ressurser smartere og mer strategisk.

For noen land vil tradisjonell bistand fortsatt spille en viktig rolle. Det gjelder særlig for sårbare stater og land som er rammet av store humanitære katastrofer. Men for de aller fleste utviklingslandene er ikke bistand lenger det viktigste bidraget til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Mens bistand utgjorde over 50 prosent av kapitaltilgangen til utviklingslandene i 1990, er det samme tallet i dag under 20 prosent. Derfor må bistanden i mye større grad benyttes som katalysator for å utløse større investeringer og nasjonal ressursmobilisering. Det må skapes flere jobber som gir større skatteinntekter som igjen kan investeres i helse, utdanning og velferdsutvikling.

Regjeringen vil derfor gi høy prioritet til næringsutvikling og jobbskaping i utenriks- og utviklingspolitikken.

Av andre internasjonale satsingsområder vil jeg trekke frem utdanningssatsingen der Norge har tatt et globalt lederskap for å sikre utdanning for alle.

Jeg vil nevne helsesatsingen, der Norge er en betydelig global aktør innen barne- og mødrehelse, vaksinasjoner og bekjempelse av epidemier.

Vi skal satse på kvinners rettigheter og reproduktiv helse - fordi økt likestilling er en forutsetning for å nå alle bærekraftsmålene.

Og jeg vil trekke frem bærekraftsmål 14 om bærekraftig bruk av verdenshavene. Norge har gode forutsetninger for å bidra til at verdens hav kan være en kilde til mat og arbeidsplasser også for framtidige generasjoner

***

Startskuddet har gått for verdens største dugnad for å utrydde ekstrem fattigdom. Ingen kan være tvil om at dette vil kreve en enorm innsats, der absolutt alle – rike og fattige land, FN, bankene, privat sektor og sivilsamfunnet – drar i samme retning. For bærekraftagendaen handler om å skape vinn-vinn situasjoner. Den handler om å sikre vår egen framtid.