Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny nasjonal helse- og sykehusplan:

Slik skal vi møte utfordringene i helsetjenesten

Vi blir flere, vi blir eldre, flere av oss får kroniske sykdommer, og vi forventer mer av helsetjenesten. Mangel på arbeidskraft, spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere, setter grenser for hvordan vi kan løse oppgavene i helsetjenesten. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen gir retning for hvordan vi møter utfordringene.

- Skal vi bygge pasientens helsetjeneste forutsetter det at pasientene deltar aktivt i egen behandling, at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig. I den nye planen beskriver vi konkret hvordan vi skal jobbe for å møte utfordringene fremover, sier helseminister Bent Høie.

Helseministeren peker på fem hovedutfordringer, og hvordan vi kan møte disse i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen:

  • Helsefellesskap: - Pasientene skal ikke oppleve å være kasteballer mellom sykehus og kommuner. Regjeringen og KS skal derfor opprette 19 helsefellesskap for bedre samarbeid. Disse fire sårbare pasientgruppene skal prioriteres: Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.
    Les nettsak om de 19 helsefellesskapene

  • Kompetanse: - Det blir flere pasienter per ansatt i helsetjenesten. Dette kan vi ikke bemanne oss ut av. Kompetansen i helsetjenesten må planlegges og brukes bedre, både hos den enkelte, men også gjennom teamarbeid. Utdanningene skal endres i tråd med behovene, og det skal iverksettes særlige tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere.

  • Teknologi: - For mange pasienter kan det være belastende å reise til sykehuset for å få behandling. Nå vil regjeringen ha et skifte i måten behandlingen tilbys på.  Flere tjenester skal flyttes nærmere pasienten. Det utadvendte sykehuset skal møte pasientene der de bor, og samarbeide tettere med kommunen og andre sykehus. Teknologi er et viktig verktøy for disse arbeidsmetodene.

  • Psykisk helse: - Vi har ikke nok kunnskap om behovet for psykiske helsetjenester og hvordan dette behovet kan dekkes. Det prioriterer vi nå. Helsetjenesten skal utvikle nye arbeidsformer og innføre nye metoder raskere. Barn og unge og de alvorligst syke skal prioriteres. Det skal innføres ambulante tverrfaglige team på tvers av kommuner og sykehus.

  • Akuttmedisin: - Samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden er ikke god nok. Vi fortsetter arbeidet med å styrke kompetansen og samhandlingen. Sykehusene skal sammen med kommunene i helsefellesskapene gå gjennom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Det skal være like god tilgang til akutt helsehjelp for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, som for dem med somatiske sykdommer.

Om de nasjonale helse- og sykehusplanene

Hovedtema i den første nasjonale helse- og sykehusplanen, som kom i 2015, var sykehusstruktur. Den andre planen handler om innholdet i tjenesten. Hovedtemaene er samhandling mellom kommuner og sykehus, psykisk helsevern, digitalisering, kompetanse og akuttmedisinske tjenester.

Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen viser hvordan pasientens helsetjeneste skal utvikles de neste fire årene, og hva helsetjenesten må gjøre for å få det til. Mange har bidratt i arbeidet med planen – pasienter, pårørende, helsepersonell, sykehus, kommuner og nasjonale helsemyndigheter.

Kortversjonen av nasjonal helse- og sykehusplan med oversikt over tema og konkrete tiltak for hvert tema

Nasjonal helse- og sykehusplan 

Til toppen