Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens innledning om koronasituasjone

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferansen om koronasituasjonen, 10. september 2020.

Kjære alle sammen

For 14 dager siden var det tegn til at smittetallene var på vei ned. På pressekonferansen da sa jeg at vi trolig hadde kommet på litt tryggere grunn. Jeg sa samtidig at situasjon var skjør, og at vi ikke hadde landet trygt.

To uker senere ser vi at smittetallene øker. Vi står fremdeles på utrygg grunn. De siste fjorten dagene viser med tydelighet at situasjonen er svært skjør.

Det er nå registrert over 20 smittede per 100 000 innbyggere de siste 14 dagene.

At smitten øker skyldes i hovedsak lokale utbrudd og klynger av smitte.

Det er viktig å si at det fremdeles er stabil og lav spredning generelt i befolkningen. Foreløpig har vi heller ikke sett stigning i innleggelser på sykehus eller intensivavdelinger.

Men vi er i en usikker situasjon og følger den fra dag til dag. Vi ønsker at minst mulig er stengt og at vi kan leve mest mulig normale liv. Men vi kan ikke åpne opp mer nå.

Det er spesielt to store utbrudd som har ført til at flere har blitt smittet de siste fjorten dagene.

Et større utbrudd som startet blant studenter i Bergen, og utbrudd i Fredrikstad og Sarpsborg i forbindelse med feiring av Ashura, en religiøs høytid.

Utbruddene gir grunn til uro. De neste dagene og ukene blir avgjørende for Norges vei videre.

Det viktigste nå er at smitten ikke sprer seg ukontrollert.

For å unngå det, må smitten stoppes. Og det må først og fremst skje lokalt.

Kommunene må stå i første linje for å slå ned smitten med målrettede tiltak. Det vet vi virker. Kommunene har vist at de håndterer dette på en god måte. Det har vi sett i Moss, på Hamar og flere andre steder, i tiden etter sommeren.

Sammen med nasjonale helsemyndigheter legges det lokale løp for å håndtere situasjonen.

Kommunene med store utbrudd gjør en avgjørende jobb for oss alle med å få smitten under kontroll.

 

Dersom antall smittetilfeller stiger uten at vi vet hvor smitten kommer fra, eller at lokale utbrudd ikke kommer under kontroll, må vi vurdere mer inngripende tiltak.

Vi er ikke der nå, men vi er forberedt på at det kan bli nødvendig.

Det kan være lokale, regionale eller nasjonale tiltak.

Regjeringen har derfor konkretisert en rekke tiltak som raskt kan tas i bruk for å slå ned lokale utbrudd eller et nasjonalt utbrudd:

For eksempel kan det bli aktuelt å skjerpe inn reglene og anbefalingene for hvor mange mennesker som kan møtes samtidig, både på offentlige arrangementer og i private sammenhenger.

Det kan komme nye og sterkere tiltak for eksempel for å få flere til å jobbe hjemmefra og unngå kollektivtransport.

Vi kan også komme i en situasjon hvor regjeringen vil fraråde reiser til spesielt smitteutsatte områder i Norge, eller gå tilbake til digital undervisning ved høyskolene og universitetene.

Det helsemyndighetene så langt ser, er at utbruddene i all hovedsak skjer når smitterådene brytes. Dersom hver enkelt av oss følger smitterådene, vil vi opprettholde kontrollen.

Hvis vi holder avstand, er hjemme når vi er syke og tester oss når vi får symptomer er vi med på å stoppe smitten.

Uansett hvor lei vi er av korona, blir det verre dersom vi ikke viser selvdisiplin i denne situasjonen.

Vi må alle huske på at vi gjør dette for de som har underliggende sykdommer, besteforeldre eller andre i risikogruppen.

Sammen må vi gjøre det vi kan for å unngå at folk blir alvorlig syke og dør som følge av viruset.

 

På grunn av smittesituasjonen, besluttet regjeringen 26. august at de gradvise lettelsene ble satt på vent.

Slik smittesituasjonen er nå, kan vi ikke lette på tiltakene. Vi vet mange venter på det, for eksempel innen kultur og idrett.

Vi håper de neste ukene vil gjøre det mulig å åpne samfunnet mer. Men vi er ikke der nå.

Vi fortsetter å bremse og må ha mer trygghet før vi kan åpne ytterligere opp.

Ingen av oss ønsker oss tilbake til mars.
Alle ønsker vi oss tilbake på tryggere grunn.
Og da må vi også alle bidra til det.