Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens innlegg i kontrollhøringen om Nav-saken

Statsminister Erna Solbergs redegjørelse i Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring i Stortinget om arbeids- og sosialministerens redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning.

Sjekkes mot framføring

Takk for invitasjonen til høring. Dette er en alvorlig sak, med store konsekvenser for dem som er rammet. Det er mange enkeltmennesker som er rammet. Det er en sak regjeringen har beklaget, og den beklagelsen vil jeg gjerne gjenta.

Regjeringen vil gjøre det som er mulig for å finne ut hva som har skjedd og hvordan dette kunne skje.

Vi skal rette opp overfor dem som er rammet av feilene.

Og vi skal gjøre det vi kan for å forhindre at noe lignende skal skje igjen.  

Statsministerens kontor ble varslet om saken fredag 18. oktober 2019. Arbeids- og sosialdepartementet orienterte om saken på en pressekonferanse den 28. oktober.

På pressekonferansen ble det varslet en rekke tiltak som nå er iverksatt:

  • For det første skulle en innsatsgruppe i NAV gå gjennom alle saker tilbake til 2012. De som urettmessig hadde betalt tilbake ytelser til NAV, skulle få stønaden de har krav på. Dette arbeidet pågår for fullt. 272 personer har fått behandlet sakene sine og 7,6 mill. kroner er utbetalt til dem som har fått vedtak omgjort. NAV har en ambisjon om å behandle de fleste sakene ferdig første halvår i 2020.
  • For det andre skulle riksadvokaten gå gjennom aktuelle straffesaker og være i kontakt med Gjenopptakelseskommisjonen. Setteriksadvokaten varslet tidligere denne uken at det nå er 75 personer som antas å ha fått feilaktig fellende dommer. For disse sakene finnes det etablerte ordninger for rettshjelp og erstatning.
  • For det tredje varslet vi at regjeringen ville sette ned et uavhengig utvalg som skulle granske saken. Utvalget ble oppnevnt 8. november 2019 og skal levere sin rapport innen 1. juni 2020. Parlamentariske ledere på Stortinget fikk anledning til å gi innspill til utvalgets mandat og sammensetning. Utvalget er i full gang med sitt arbeid.
  • Sist, men ikke minst, ba arbeids- og sosialministeren om å få holde en redegjørelse i Stortinget. Denne holdt hun 5. november.

I tiden etter pressekonferansen og frem til i dag er det tatt ytterligere grep.

  • NAV har igangsatt en internrevisjon for å kartlegge hva som skjedde i NAV i forbindelse med EØS-forordningen ble vedtatt og trådte i kraft i 2012, hva som skjedde etter at Trygderetten avsa kjennelser som gikk imot NAVs tolkning av regelverket høsten 2017, og frem til at praksis ble endret høsten 2019. Denne er ferdig, og oversendt komiteen.
  • Vi har styrket NAV og Trygderetten, slik at de skal ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomgå alle sakene. Riksadvokaten ble styrket i 2019 av samme grunn.
  • Vi har satt i gang arbeidet med å opprette en egen nemnd som skal behandle klager på erstatningskrav som springer ut av saken.
  • Vi har etablert en særskilt ordning med fri rettshjelp for dem som ønsker å klage på NAVs nye vedtak og for dem som fremmer erstatningskrav. Ordningene trådte i kraft 4. desember i fjor.
  • Og Riksadvokaten har anmodet politimestrene og statsadvokatene om å foreta en selvstendig gjennomgang av egne saker.

Denne saken har vist at det er nødvendig å se på mer enn bare trygdeforvaltningen. Den har avdekket sårbarheter ved lovgivningen vår når EØS-regelverket skal innlemmes i norsk rett.

Derfor har jeg i tillegg til disse grepene bedt alle statsråder å gå gjennom hvordan departementene har innlemmet sentrale direktiver og forordninger. Jeg ønsker også å få vite hvordan departementene følger med på rettsutviklingen i EØS og hvordan de holder seg orientert om praksis i underliggende etater.

                                               

Som jeg sa innledningsvis skal Regjeringen gjøre det som er mulig for å finne ut hvordan dette kunne skje og hva som har skjedd. Vi skal gjøre det vi kan for å forhindre at noe lignende skal skje igjen. Granskingsutvalget har startet arbeidet med en grundig og fullstendig gjennomgang av saken. Utvalget skal få tilgang på de opplysninger som er nødvendig for belyse sakskomplekset.

  • Det skal se på ASDs rolle, både under denne og tidligere regjeringer.
  • Det skal se på NAV og Trygderettens håndtering og rolle, påtalemyndighetens og domstolenes håndtering og eventuelle andre saker i det sivile rettssystemet.
  • Utvalget skal kartlegge og vurdere bakgrunnen for NAVs tolkning og praktisering av trygdeforordningen.
  • Utvalget skal også vurdere om praksis før 2012 må gjennomgås. Vi vet allerede at EØS-regelverket har vært tolket feil etter at den nye trygdeforordningen kom i 2012. Utvalget må vurdere om det også kan ha skjedd før 2012 og helt siden EØS-avtalen ble inngått.

Regjeringen er som sagt opptatt av å få alle fakta på bordet. Saken er alvorlig og kompleks. Den berører mange mennesker, flere deler av vår forvaltning og vår rettsstat, og minst to regjeringer.

Det er veldig mange gode og viktige spørsmål som blir stilt. De fortjener gode og grundige svar.

Granskingsutvalget jobber nå med å få det faktiske og det rettslige grunnlaget på plass for å kunne gi oss de svarene.

Jeg mener også det er viktig at vi ikke nå trekker konklusjoner basert på enkelthendelser eller enkeltheter i det skriftlige materialet i saken. Vi trenger et helhetlig bilde for å gjøre oss opp en mening om hva som er skjedd i denne saken.

Jeg vil derfor vente på utvalgets rapport før jeg går inn i konkrete detaljer i denne saken. Dette har jeg også redegjort for til komiteen i mine skriftlige svar.

Når granskingsutvalgets rapport foreligger, vil vi be om å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om funnene. Regjeringen vil bruke rapporten for å rydde opp.

  • Det kan bli aktuelt å iverksette flere tiltak, både i trygdeforvaltningen og på andre områder.
  • For eksempel kan det bli aktuelt å vurdere endringer i måten departementene jobber, i måten etatene jobber på og i regelverket.
  • Noe av det viktigste vi må bruke rapporten til, er å forhindre at noe lignende kan skje igjen.

Saken har vært en vekker for alle oss som er stolte av velferdssamfunnet og rettsstaten Norge. Det er vanskelig å forstå hvordan denne feilen kunne oppstå, og hvordan den kunne pågå så lenge uten å bli oppdaget – verken i forvaltningen, hos påtalemyndigheten eller i domstolene.

Saken blir en viktig test på om rettsstaten Norge kan rette opp feilen på en god måte. Det aller viktigste er å rydde opp overfor de enkeltmenneskene som er rammet.

Tilliten til at det offentlige og domstolene tolker lover og regler riktig, er grunnleggende for vårt samfunn. Fremover må vi jobbe hardt for å gjøre oss fortjent til den tilliten på ny.  For den har fått seg en slag.

Regjeringen har tatt fatt på dette viktige arbeidet.

Til toppen