Statsministerens tale på åpningen av Gyprocs nye gipsplatefabrikk

Og det er ikke tilfeldig heller at det skjer i planke- og industribyen. Her er det jo historie som ligger nærmest i veggene og i naturmiljøet. Fredrikstad har en industrihistorie som de nå er i ferd med å revitalisere – så, ordfører, jeg vil si at her går nå Fredrikstad foran.

Det er mange utfordringer i alle våre kommuner rundt om i landet, det snakker vi ofte om, men det er også verdt å virkelig løfte fram prosjekter som dette. Og det er veldig enkelt i all sin kompleksitet; det er folkene her som gjør det, de som investerer, samspillet – det som er mange ganger kalt den norske modellen – mange forskjellige aktører, teknologi, produksjon og metoder.

Og her har det jo vært omstilling før, det vet vi jo virkelig noe om fra da trelastnæringen dalte ned i dette området, tilbake i historien, og kjemisk industri har vært her, så det ligger industri, tradisjon på tradisjon, og det vi lærer egentlig, det er at når én industriepoke går mot slutten, så er det ikke nødvendigvis slutt, for da kommer det ny aktivitet opp, av de tradisjonene som er, hvis vi griper de mulighetene.

Så vil jeg også takke eierne her, Saint-Gobain, og dere som jobber her for at dere så muligheten av å legge fabrikken her til Øra, strategisk nært havnen. Og det er en fabrikk som vi har lært å kjenne; høy lønnsomhet, det fokuseres på sikkerhet, som vi alle kan se, det er 87 ansatte, viktige arbeidsplasser, og hele veien er det jobbet systematisk med miljø.

Og da er det ikke tilfeldig at dere nå går foran med å gjøre dette som også er en klimanyhet, som kommer til å være nyheter langt utover Fredrikstad; lavere klimaavtrykk i hvert hjem hvor disse platene blir brukt og dermed er også selskapet bedre rustet, er jeg sikker på, til konkurransen som ligger foran.

Og da må jeg få si at dette er egentlig som hånd i hanske for det grønne industriskiftet vi ønsker. Prosessindustrien er ett av satsningsområdene våre når det gjelder Grønt industriløft, som vi lanserte i fjor. Vi skal kutte utslipp og skape jobber, og det er jo det som skjer her; det er en historisk omstilling av økonomien. Og hvis folk spør hva det er for noe, så er det dette; nemlig å kunne bytte ut – gjennom industriell kunnskap og kompetanse – energikomponenten, til å få utslippene ned. Vi vet for eksempel også at hvis Yara klarer å gjøre det samme, å bytte gass med hydrogen i Grenland, så er det 800 000 tonn bare der. Og slik ser vi eksempel på eksempel hvordan dette finner sted.

Jeg er ikke i tvil om at industrien er hovedaktøren i den norske klimaomstillingen. Så vi må satse på industrien, på teknologien, på samarbeidet, og på denne skritt-for-skritt forbedringen som finnes i industrien.

Og da skal vi jobbe med at dere får forutsigbare rammebetingelser, og den store utfordringen da – og Siri var jo inne på det – og det er den utfordringen vi tar. Jeg skal ikke nå snakke bakover i tid og snakke politikk i forhold til andre, men vi har stått for stille for lenge i produksjon av ny fornybar kraft, for uansett hvor vi reiser i landet i dag, så er egentlig svaret på de utfordringene vi møter: mer kraft, mer nett og mer enøk. Og bare her i denne regionen har vi nå mye mer etterspørsel etter kraft enn vi har kraft på nett.

Og gode venner, vi kommer ikke til å fikse dette på én-to-tre, for dette er en svær oppgave. Vi må produsere mer kraft på land og til havs, vi må bygge ut nettet; vi har gjort mange grep nå for å forsterke energiadministrasjonen, slik at vi får fortgang i prosessene, men det kommer altså til å ta tid, og dette blir en utfordring for oss:

‘Mer av alt på en gang’, sa Energikommisjonen. Det er jo en litt grådig formulering, men det er egentlig et uttrykk for hva vi står overfor, fordi det står i nesten alle partiprogrammer og i all klimaoppskrift at alt som kan elektrifiseres vil bli elektrifisert. Og selv Norge – med all vannkraften vår, som er så ren – vi har en stor utfordring foran oss; den er det bare å gyve løs på.

Vi kommer til å jobbe med dette intenst, men vi har samspillet med kommunene, hvor er det mulig å få opp sol, hvor er det mulig å få opp vind, hvor er det mulig å få fram nett; ofte kan det være kontroversielt.

Takk til Enova for å ha spilt den rollen Enova spiller; vi er stolte av Enova, og la meg bare si veldig kort; i USA har de fått sitt IRA, det kalles Inflation Reduction Act, det er jo deres klima- og jobbskapningstiltak og det er en spennende utfordring fra USA, men vi starter ikke på bar bakke; så det Enova gjør med de 5-6 milliardene du pekte på – og vi ønsker at det skal være noe vi skal utvikle videre – det har veldig stor betydning; 22% av regningen er tatt gjennom fellesskapet, der vi stiller opp sammen. Så nå spisser vi virkemiddelapparatet inn mot prosjekter som bidrar til denne omstillingen og som skal være lønnsomt; du skal kunne tjene penger på god butikk her.

Så vil jeg si avslutningsvis at det er urolige tider rundt oss, det er krig i Europa, vi har høy prisstigning for første gang på tretti år, etterslep av pandemien, forsyningsutfordringer, svak kronekurs, og så videre, men vi møter samtidig oppfinnsomhet, optimisme og pågangsmot. I fjor kom det over 100 000 nye jobber i Norge, investeringene i industrien var rekordhøye, og de øker også i år, så det er mye vi kan bygge videre på, og dere har virkelig regjeringen med på laget.

Men i dag, først og fremst, så er det å ønske dere til lykke med denne flotte bedriften, og det flotte kjøretøyet bak der som også går på nullutslipp, og til våre franske venner, så takker vi for samarbeidet, og ser fram til fortsettelsen som kommer til å bli spennende. Tusen takk for meg!