Svar på spm. 1224 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson

Skatt for selvstendig næringsdrivende

Jeg viser til brev 26. juni d.å. fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson til skriftlig besvarelse:

 «Skatt for selvstendig næringsdrivende trekkes forskuddsvis midt i kvartalet. Fristene gjør at mange selvstendig næringsdrivende får hyppige likviditetsskvis. I tillegg innkreves av og til skatt for hele året, uten at foretaket har omsatt så mye som forskuddsskatten beregnes ut i fra. Vil finansministeren foreta seg noe for at selvstendig næringsdrivende får mer like vilkår som arbeidstakere, ved at skatten først forfaller til betaling når inntekten forventes å være opptjent?

Begrunnelse:
Lønnstakere blir først trukket i skatt når lønna utbetales. Slik er det ikke for landets 180.000 selvstendig næringsdrivende. For dem trekkes skatten forskuddsvis midt i kvartalet den gjelder. Betalingsfristene er 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november.

Det er også en utfordring for en de selvstendig næringsdrivende at skattekontorene sender purringer og i verste fall krever skatten for hele året innbetalt, når foretaket faktisk ikke har hatt den omsetningen som forskuddsskatten bygger på. Spesielt for enkeltmannsforetak og foretak i oppstartfasen med små reserver kan dagens praksis være en stor og tilbakevendende belastning.

Når Norge nå skal gjennom et grønt skifte, er det spesielt viktig at flere får mot og lyst til å etablere ny næringsvirksomhet. Dagens ordning med forskuddsskatt oppleves av mange som urimelig og er en unødvendig hindring for etablerere.»

Svar:
Jeg oppfatter spørsmålet fra stortingsrepresentanten slik at det angår både reglene om de ordinære forfallstidspunktene for forskuddsskatt og om såkalt framskyndet forfall.

Forskuddsskatt skal betales av upersonlige skattytere, for eksempel aksjeselskaper, og av personlige skattytere for inntekt og formue som det ikke foretas forskuddstrekk i, dvs. for selvstendig næringsdrivende.

Reglene om når forskuddsskatt forfaller til betaling følger av skattebetalingsloven § 10-20. For upersonlige skattytere forfaller skatten ordinært til betaling i to like store terminer i året etter inntektsåret, mens for personlige skattytere forfaller forskuddsskatten som hovedregel i fire like store terminer i løpet av inntektsåret.

Hovedformålene med forfallstidspunktene for forskuddsskatt for personlige skattytere er at inntekter skal beskattes så langt mulig samtidig som opptjeningen skjer, og at betalingsordningen for lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende (som begge er personlige skattytere) skal være likeartet.

Lønnsmottakere betaler skatt samtidig med opptjeningen av inntekt ved at arbeidsgiver trekker skatt (forskuddstrekk) av månedslønnen i henhold til skattekortet. Lønnsmottakere kan derfor ikke disponere over skatten før den betales. For selvstendig næringsdrivende er det tatt hensyn til at det kan være vanskeligere å beregne nettoinntekten etter hvert som inntekten opptjenes. Forskuddsskatten skal derfor betales terminvis med fire like store beløp som tilsvarer utskrivingen av forskuddsskatten for inntektsåret.

For enkelte selvstendig næringsdrivende er inntektsstrømmen ujevnt fordelt gjennom inntektsåret. Dette gjelder eksempelvis for sesongbaserte virksomheter. I henhold til skattebetalingsloven § 10-20 annet ledd er det derfor åpnet for at skatteoppkreveren kan fastsette andre forfallstidspunkter, slik at betaling av forskuddsskatten bedre samsvarer med inntektsstrømmen i foretaket.

Utstedt forskuddsskatt kan i henhold til skattebetalingsloven § 6-3 femte ledd endres når det er overveiende sannsynlig at skattyteren vil få en restskatt eller en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som tilsvarer minst en femtedel av det utstedte forskuddsbeløpet. Etter bestemmelsens sjette ledd kan Skattekontoret frita skattyter fra plikten til å innbetale gjenstående terminer av forskuddsskatt når det er overveiende sannsynlig at det som er innbetalt er tilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli utlignet for inntektsåret.

Dersom forskuddsskatten ikke blir betalt innen forfall, har skattebetalingsloven særlige forfallsregler. I henhold til § 10-20 fjerde ledd forfaller de etterfølgende terminer til betaling dersom en termin ikke blir betalt ved forfall. Bestemmelsen omtales i alminnelighet som regelen om framskyndet forfall.

Begrunnelsen for regelen er at det anses å foreligge økt sannsynlighet for at også en eller flere av de framtidige terminene misligholdes når en tidligere termin først er misligholdt. Det anses derfor som hensiktsmessig at skatteoppkreveren kan foreta sikringstiltak for hele den ubetalte forskuddsskatten når en termin av den misligholdes.

Slikt framskyndet forfall har imidlertid ganske begrensede virkninger og kan ikke sammenlignes med alminnelige forfallsregler. For det første er framskyndet forfall uten rentevirkning. Det blir ikke forsinkelsesrenter på de framtidige terminene, med mindre de ordinære forfallsfrister for også disse terminene oversittes. Dette følger av skattebetalingsloven § 11-1 tredje ledd. For det andre vil skatteoppkreveren normalt være tilbakeholden med innfordringsskritt for de framtidige terminer utover å sikre kravet ved utleggspant. Unntak fra dette er bare aktuelt i tilfeller hvor det foreligger klare holdepunkter for at også de framtidige terminer vil bli misligholdt.

Dersom skattyteren ordner opp i den misligholdte terminen innen rimelig tid, og skatteoppkreveren ikke har særskilt grunn til å forvente gjentatt mislighold av framtidige terminer, vil framskyndet forfall for disse terminene ha mindre betydning for skattyteren. Skatteoppkreveren vil i slike tilfeller normalt utsette videre innkreving av de etterfølgende terminer selv om de har forfalt til betaling. Videre er det utarbeidet særskilte rutiner for å unngå at det skjer automatisk motregning i eventuell til gode skatt ved skatteavregningen.

Reglene om framskyndet forfall gir et sterkt incitament til skattytere om å overholde sine betalingsforpliktelser på forskuddsstadiet. Reglene gir skatteoppkreveren mulighet til å reagere med generelle sikringstiltak når mislighold konstateres i kombinasjon med forventninger om ytterligere mislighold senere. Erfaringsmessig er det vanskeligere og mer ressurskrevende for skatteoppkreveren å kreve inn skatter jo lenger tid det er gått siden inntekten er opptjent.

Etter min vurdering er reglene om forfall for forskuddsskatt, herunder regelen om såkalt framskyndet forfall, godt begrunnet. Det bør derfor ikke gjøres endringer i disse reglene, men jeg vil se på  tiltak for å gjøre selvstendig næringsdrivende mer oppmerksomme på muligheten til å få forskuddsskatten justert.

Med hilsen

Siv Jensen