Historisk arkiv

Svar på spørsmål om bistandsbudsjettet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) om er det slik at norske statsråder skyver Norges bistandsbudsjett foran seg når de møter kolleger i utlandet.

Skriftlig spørsmål nr. 86 (2022-2023).
Datert 12.10.2022

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utviklingsministeren:
Er det slik at norske statsråder skyver Norges bistandsbudsjett foran seg når de møter kolleger i utlandet? 

Begrunnelse: Norge har det største bistandsbudsjett målt i BNP i Europa. I regjeringens utkast til statsbudsjett for 2023 øker bistandsbudsjettet med 2,5 milliarder, mens det i prosent av BNI synker noe. Frp har lenge hevdet av bistandsbudsjettet gjør det mulig for norske statsråder å fremstå som godhetsposører i møte med kolleger i andre land. Dette har ulike regjeringer benektet. Dagbladet 10. oktober bekrefter imidlertid at Frp har rett i partiets antakelser. Der skriver avisen sitat, «flere statsråder frykter reaksjoner på norsk bistandspolitikk når de skal ut på reise» og videre at «de ekstra midlene gir statsråder et bistands-lyspunkt å nevne i møte med utenlandske kolleger».

Utviklingsministerens svar:
Bistanden brukes til å investere i bærekraftsmålene, i tråd med regjeringens prioriteringer i utviklingspolitikken. Statsråder som representerer Norge i utlandet fremmer norske prioriteringer og verdier. Engasjementet for å forene klima- og utviklingspolitikken, å bekjempe fattigdom og ulikhet og å styrke matsikkerhet, fornybar energi, næringsutvikling og gode skattesystemer, så vel som kvinners rett til å bestemme over egen kropp, er del av dette.

I utlandet kan man oppleve både positive og negative reaksjoner på norsk politikk. I en situasjon der Norge tjener på ekstraordinært høye energipriser må vi være forberedt på å møte visse forventninger internasjonalt til hvordan vi bruker de ekstra midlene.

Norge deltar i OECDs utviklingskomité og rapporterer årlig inn beløpene som gis til ulike innsatser som kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). OECD benytter dette i sine statistikker og oversikter. Land som oppfyller eller overstiger målet kan tjene som eksempel for andre, slik at den samlede innsatsen blir størst mulig. Jo mer andre bidrar, jo mer vil det enkelte land kunne oppnå med sine midler.