Svar på spørsmål om en returavtale med Eritrea

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 1090 (2014-2015)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Andre N. Skjelstad (V) om ikke det er god grunn til å tvile på løftene om forbedringer fra regimet i Eritrea og dermed grunn til å være svært skeptisk til en returavtale med landet.

Skriftlig spørsmål nr. 1090 (2014-2015).
Datert 09.06.2015

Fra representanten Andre N. Skjelstad (V) til utenriksministeren:
Er utenriksministeren enig med FN-kommisjonen, Amnesty og professor Kjetil Tronsvoll sin beskrivelse av Eritrea som et diktatur hvor grove menneskerettighetsbrudd finner sted med få utsikter til forbedring i nær framtid, og er utenriksministeren enig i at det er god grunn til å tvile på løfter om forbedringer fra regimet i Eritrea og dermed grunn til å være svært skeptisk til en returavtale med Eritrea?

Utenriksministerens svar:
FN-kommisjonens rapport (Report of the detailed findings of the Commission of Inquiry on Human Rights in Eritrea) er omfattende og grundig. Den dekker svært alvorlige forhold i Eritrea som lenge har vært kjent, og som Norge har tatt opp og kritisert ved en rekke anledninger. Dette ble sist tatt opp i dialogen med myndighetene i Eritrea under et besøk til Asmara i juni i år.

Spesialrapportøren fra FN har, etter det vi forstår, ikke hatt tilgang i Eritrea, noe vi sterkt beklager. Det er avgjørende at internasjonale organisasjoner og FN gis nødvendig tilgang og med det mulighet til å hente inn opplysninger om situasjonen i landet. Vi har også oppfordret eritreiske myndigheter til å gi bred adgang, inkludert til FNs granskningskommisjon og FNs spesialrapportør for Eritrea.

I Meld. St. 10 (2014-2015) «Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken» legger regjeringen til grunn at Norge skal stille tydelige krav til våre samarbeidspartnere om vilje til fremgang innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling, og at manglende oppfølging kan få konsekvenser for innretning og omfang av eventuell norsk bistand. Stortinget har gjennom behandlingen av denne meldingen gitt sin tilslutning til dette.

Debatten om stortingsmelding 10 (2014-2015) viste at det er tverrpolitisk enighet om at bilateral, stat-til-stat dialog er en viktig del av Norges menneskerettighetsarbeid internasjonalt, inkludert for land med store menneskerettighetsutfordringer. Dette krever konkret analyse både av hva mottakers ansvar er og de dilemmaene som kan oppstå i samarbeidet.

Flyktningsituasjonen på Afrikas Horn og den humanitære tragedien i Middelhavet er svært bekymringsfull og viser at det er stort behov for flere og nye tiltak. Norge har i lang tid hatt en betydelig humanitær innsats og tatt imot mennesker på flukt som har behov for beskyttelse. Dette vil fortsatt være norsk politikk. For å redusere grunnlaget for irregulær migrasjon er det nødvendig å styrke dialogen med myndighetene i opprinnelseslandene, inkludert med Eritrea. Bedre kunnskap om situasjonen i landet er nødvendig blant annet for å kunne vurdere mulighetene for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

Spørsmål om inngåelse av en eventuell returavtale med Eritrea ligger under justis- og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvarsområde.