Svar på spørsmål om menneskerettsbruddene mot rohingyaene i Myanmar

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) om hva regjeringen har foretatt seg overfor Myanmars politiske ledelse for at menneskerettsbruddene mot rohingya-folket skal opphøre.

Skriftlig spørsmål nr. 62 (2017-2018).
Datert 16.10.2017

Fra representanten Knut Arild Hareide (KrF):
Den brutale kampanjen til Myanmars militære styrker har fordrevet mer enn en halv million medlemmer av rohingya-minoriteten over til nabolandet Bangladesh.

Hva har den norske regjeringen foretatt seg overfor Myanmars politiske ledelse, med fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i spissen, for å bidra til at de grove menneskerettighetsbruddene mot rohingya-folket skal opphøre, og hvilke humanitære hjelpetiltak er satt inn fra Norges side for å avhjelpe situasjonen for de som er drevet på flukt?

Begrunnelse: FNs menneskerettighetskontor omtaler i en rapport militærkampanjen som en rekke «brutale, velorganiserte, koordinerte og systematiske» angrep der hensikten ikke bare har vært å fordrive rohingyanene men også å forsikre seg om at de aldri kommer tilbake. Rapporten beskriver hvordan rohingya-minoriteten har blitt utsatt for henrettelser, voldtekter og tortur fra soldater i Myanmars militære styrker. FNs høykommissær for menneskerettigheter har valgt å karakterisere militæraksjonen som «etnisk rensing».

Utenriksministerens svar:
Situasjonen i Rakhine og for rohingya-minoriteten i Myanmar er svært bekymringsfull. Mer enn 600.000 personer har ifølge FN flyktet over grensen til Bangladesh siden slutten av august. Det er rapportert om omfattende nedbrenning av landsbyer, vold, seksuelle overgrep og fordrivelse. FNs generalsekretær har kalt det verdens raskest voksende flyktningkrise og et humanitært og menneskerettslig mareritt. Mangel på tilgang til Nord-Rakhine gjør det både vanskelig å få frem humanitær hjelp, og å få informasjon om hva som faktisk skjer.

Norge har flere ganger tatt opp situasjonen for rohingyaene med Myanmars myndigheter. Vi ber særlig om at sivile og militære myndigheter får slutt på voldshandlingene, og beskytter befolkningen. Humanitære aktører må gis full tilgang. Flyktningene må få vende raskt hjem. Utenriksminister Børge Brende tok opp situasjonen for rohingyaene med Aung San Suu Kyi under sitt besøk til Myanmar i juli.

I september ble Myanmars ambassadør til Norge innkalt til et møte i Utenriksdepartementet der vi ga uttrykk for vår sterke bekymring. Vi understreket også at myndighetene må åpne opp for gransking ved hjelp av eksterne aktører som FN. Dette budskapet fremmet Norge også i FNs menneskerettighetsråd der vi i år var medforslagsstiller til den årlige resolusjonen om menneskerettighetssituasjonen i Myanmar. I tillegg fremføres de norske budskapene til myndighetene i Myanmar av den norske ambassaden i Yangon.

De humanitære behovene som følger av situasjonen i Rakhine er omfattende. Det antas at mer enn 800.000 rohingya-flyktninger oppholder seg i Bangladesh der kapasiteten i mottaksapparatet er sprengt. Dårlig infrastruktur gjør humanitær tilgang vanskelig og det er stor fare for epidemier. Mange av flyktningene er sterkt traumatisert. Statsminister Solberg diskuterte blant annet norsk støtte til den humanitære responsen da hun møtte sin motpart fra Bangladesh i september.

På giverkonferansen for rohingya-krisen 23. oktober i Genève ble det annonsert et nytt norsk bidrag på 25 millioner kroner. Vi har dermed så langt i 2017 bidratt med til sammen 80 millioner kroner i humanitær bistand fordelt på de to landene. Norge har blant annet bidratt til etablering av et feltsykehus i Bangladesh gjennom Norges Røde Kors. Vi bidrar også til Flyktninghjelpens og FNs arbeid. Norge vurderer kontinuerlig hvordan vi best kan hjelpe på det humanitære området.

Delstaten Rakhine har i flere årtier vært preget av spenning mellom buddhister og den muslimske folkegruppen rohingya. Det er stort behov for tillitsbygging og tiltak for å gjøre slutt på den langvarige diskrimineringen av rohingyaene. Samtidig lever også majoritetsbefolkningen i denne fattige delstaten under vanskelige kår. Rakhinekommisjonen (Advisory Commission on Rakhine State), ledet av Kofi Annan, har kommet med en rekke anbefalinger om slike tiltak, som også Myanmars myndigheter har gitt sin tilslutning til. Fra norsk side har vi støttet kommisjonens arbeid. Norge er også klar til å støtte den praktiske gjennomføringen av anbefalingene.