Historisk arkiv

Svar på spørsmål om polarisering og nedbygging av demokratiske institusjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Jette F. Christensen (Ap) om hvordan Norge vil bruke sin posisjon i Sikkerhetsrådet til å diskutere polarisering, politisk løgn, bevisst agitasjon og nedbygging av demokratiske institusjoner som en sikkerhetsrisiko og en fare for demokratiet som bærende styreform - for å følge opp stormingen av Capitol Hill i USA.

Skriftlig spørsmål nr. 911.
Datert 11.01.2021

Fra representanten Jette F. Christensen (Ap) til utenriksministeren:
Det er varslet nye, væpnede demonstrasjoner i Washington, for å følge opp stormingen av Capitol Hill under oppfordring fra den fremdeles sittende presidenten. På hvilken måte vil Norge bruke sin posisjon i Sikkerhetsrådet for å diskutere polarisering, politisk løgn, bevisst agitasjon og nedbygging av demokratiske institusjoner som en sikkerhetsrisiko og en fare for demokratiet som bærende styreform? 

Utenriksministerens svar:
Jeg ser med stor bekymring på situasjonen som nå utspiller seg i USA. Stormingen av den amerikanske kongressbygningen 6. januar var et opprørende og uakseptabelt angrep på demokratiet. Kongressen ble forhindret i å utføre en oppgave som den amerikanske grunnloven pålegger den å utføre, og flere menneskeliv gikk tapt som følge av angrepet.

Økende polarisering og spredning av desinformasjon og misinformasjon over lang tid var en viktig årsak til hendelsene. Det amerikanske samfunnet er dypt splittet sosialt, økonomisk og politisk. Store deler av befolkningen har til dels helt ulike virkelighetsoppfatninger.

De som stormet kongressbygningen må stå til ansvar for sine handlinger. Det hviler imidlertid  et særlig ansvar på president Trump og øvrige folkevalgte som har bidratt til å så tvil om valgresultatet og spredt falsk informasjon til sine støttespillere. Deres ord veier tungt, og som vi så under stormingen av kongressbygningen, kan det få alvorlige konsekvenser.

Det er positivt at påtroppende president Biden så tydelig sier at han ønsker å være en samlende president. Biden har også signalisert at demokratifremme vil være et viktig satsningsområde for USA internasjonalt. Jeg ser frem til et nært samarbeid mellom Norge og USA på dette feltet.

Innsats for å fremme representativt demokrati basert på rettsstatens prinsipper har høy prioritet fra regjeringens side, både i Europa og globalt. Den siste tidens hendelser i USA har bekreftet hvor viktig tillit mellom befolkning og myndigheter er. Et uavhengig og velfungerende rettsvesen, respekt for menneskerettighetene, frie medier, et levende sivilt samfunn og fravær av korrupsjon er nødvendige komponenter i et fungerende demokrati. Vi arbeider på flere måter og med flere samarbeidspartnere for å støtte opp om og styrke vilkårene for levedyktige demokratier.

Regjeringen er tydelig på at folkeretten, inkludert menneskerettighetene, utgjør basisen for vårt medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Vi skal bidra til å synliggjøre og styrke koblingen som gjøres til menneskerettighetene i rådets løpende arbeid, inkludert for landsituasjoner. Bærekraftig og varig fred forutsetter respekt for menneskerettighetene, inkludert kvinners rettigheter, og rettsstatsprinsipper. Respekt for menneskerettighetene forebygger konflikt og fremmer utvikling, og det gjør verden tryggere og mer stabil. Slik understøttes også viktige demokratiske prinsipper og institusjoner.

Norges profil i de internasjonale fora vi deltar i reflekterer sentrale prioriteringer i vårt internasjonale menneskerettighetsarbeid. Dette gjelder også ytringsfriheten og tilgangen til etterrettelig informasjon.