Tale: Fredning av Akershus festning 17.12.2014

Visepresidenter, ambassadører, ærede gjester - og ikke minst – en varm hilsen til dere krigsveteraner som er her i dag.

- Vi verner festningen for å ta vare på den slik den er. Slik at den fortsatt kan brukes, utforskes og oppleves, sa statsråd Tine Sundtoft under fredringen av Akerhus festning.
- Vi verner festningen for å ta vare på den slik den er. Slik at den fortsatt kan brukes, utforskes og oppleves, sa statsråd Tine Sundtoft under fredningen av Akerhus festning. Foto: Foto: Riksantikvaren/KLD

(Sjekkes mot framføring)

Forsvarsministeren er dessverre forhindret fra å komme. Jeg har derfor fått æren av å være dagens vert.

Grunnen vi står på i dag, er en viktig del av vårt lands historie.

For om lag 700 år siden reiste Håkon V Magnusson en borg her ute.  En sterkt befestet kongebolig og forvaltningssentrum. En borg som den gang lå på trygg avstand fra kirkelig dominans og fra vanlig folk .

Slik er det ikke i dag. I dag ligger festningsanlegget sentralt i byen. Godt godt synlig for gjestene på utekafeene nede på Aker Brygge eller for cruiseturistene som kommer inn Oslofjorden.

Årlig besøker 650.000 mennesker festningen. Den er blitt et møtepunkt mellom det militære og det sivile samfunnet, mellom historie og nåtid.

Og det er slik vi vil ha det.

Vi vil ta vare på - og gjøre - historien tilgjengelig for publikum.  

Derfor har vi i grunnlovsjubileet 2014 blant annet fredet Oscarsborg festning, eidsvollsmannen Peder Johnsens hjem i Skippergata i Kristiansand, Eidsvollsbygningen og Bogstad gård. 

Og nå Akershus festning. Symbolet framfor noe på Norge som et historisk kongedømme.

I løpet av jubileumsåret har vi løftet fram fantastisk flotte kulturminner. Kulturminner som forteller om ulike sider ved vår spennende historie.  Steder som på ulike måter har spilt en viktig rolle for utviklingen av et selvstendig og demokratisk Norge.

Fredningen av Akershus markerer ikke bare den siste fredningen under grunnlovsjubileet. Den markerer også avslutningen på det største fredningsprosjektet i norsk historie.

Som leder for Klima- og miljødepartementet har jeg hatt gleden av å ha ansvaret for  dette prosjektet. Prosjektet  med navn Statens kulturhistoriske eiendommer har som mål å lage statlige landsverneplaner.

Men jeg har ikke vært aleine. Til sammen har tretten departementer, og mange underliggende etater, deltatt. Og selvsagt har Riksantikvaren stått sentralt.

Hva er så egentlig en landsverneplan for noe? En landsverneplan er en oversikt over verneverdige eiendommer innenfor en statlig sektor, som forsvaret, helse- eller utdanningssektoren.

Og det er ikke småtteri vi snakker om her. Staten er til stede over hele landet. Fra nord til sør, fra øst til vest. Fra bygd til by, fra fyr til fjellstuer. De siste to hundre årenes statlig byggevirksomhet er en fortelling om hvordan man i Norge har bygget en stat. 

Staten var i sin tid en ambisiøs byggherre. Kvaliteten på mange av de nye institusjonene som staten lot bygge, skulle vises også på bygningene. Samtidas ledende arkitekter ble brukt. Stadig flere bygninger som skulle tilfredsstille et spesielt formål, ble reist. Den holdningen er videreført helt frem til vår tid . Den har bidratt til at statens eiendommer har høy kvalitet og danner forbilder for det private byggeriet.

Landsverneplanene er derfor et formidabelt dugnadsarbeid som vi nå er i ferd med å avslutte. Et prosjekt som har vakt oppsikt langt utenfor Norges grenser. Dere er mange her i dag som fortjener en stor honnør og takk.

Forsvarsdepartementet har gått i spissen som et forbilde. Men også NSB og Statens vegvesen var tidlig ute med å ta ansvar for egne kulturminner. Statens eierdepartement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har gått i bresjen, definert oppgaven og fått den forankret i regjering og gjennom en kongelig resolusjon.

Sammen har dere, og mange, mange fler, vært med å øke vår kunnskap og bevissthet om hvilke verdier staten eier. Planene har dannet grunnlaget for å frede utvalgte bygninger og anlegg. Noen av byggene er nøkterne. Andre er praktbygg. Alle representerer de vårt lands historie. De viser veien Norge har gått fra en fattig nasjon til et rikt velferdssamfunn.

Her vi står nå, har staten hatt mange av sine helt sentrale funksjoner. Akershus var en gang både regjeringskvartal, statsforvaltning, kongebolig, forsvarsanlegg, fengsel og statskasse. Her har statsmakten holdt hus i århundrer, helt frem til i dag.

Noen stusser nok over at vi freder Akerhus festning. Har ikke den allerede vært fredet i alle de år?

Når det gjelder middelalderborgen med renessanseslottet, så har de rett i at dette er fredede bygninger. Det var kong Christian IV som omformet middelalderborgen fra Håkon V Magnussons tid til et renessanseslott omgitt av nye festningsmurer etter bastionprinsippet.

Men nå følger resten etter. Vi freder hele festningsanlegget med festningsmurer, porter, bastioner, voller, plasser, veier, grøntanlegg og øvrige bygninger.

Samt alle fysiske spor etter anlegget i grunnen. I alt omfatter fredningen 86 enkeltobjekter innenfor eiendomsgrensene.

Festninger er i utgangspunktet laget for å holde folk ute. Men når vi freder Akershus festning, er det nettopp for at folk ikke skal stenges ute. De skal inn. Inn for å oppleve kultur og historie i skjønn forening. 

Akershus festning er allerede et populært besøksmål. Hit kommer både Oslos befolkning og turister. Det er slik vi ønsker å ha det.

Vi verner festningen for å ta vare på den slik den er. Slik at den fortsatt kan brukes, utforskes og oppleves -  også av nye generasjoner som kommer etter oss.

Gratulerer med dagen!