Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til Øygardenkonferansen

Statsminister Erna Solbergs tale til Øygardenkonferansen 2019.

                                                                                      (Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen,

Det er hyggelig å være på Øygardenkonferansen.

Det er fint å være med på nedtellingen til nye Øygarden kommune – nå som det bare er drøye fire uker igjen til Fjell, Sund og Øygarden slår seg sammen til det som blir den nest mest folkerike kommunen i nye Vestland fylke.

Tidligere i høst var jeg på besøk på Brattholmen skule i Fjell, der jeg fikk høre om undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med kommune-sammenslåingen.

Det er vennskapsklasser, brevskriving og til og med en plantekappleik – der det skal avgjøres hvilken skole i den nye kommunen som har de beste vekstforholdene.

Gode vekstforhold er jo nettopp det dere er opptatt av her i dag. Og jeg vil si at dere har et sjeldent godt utgangspunkt.

Dere kan skryte av et næringsliv i verdensklasse.

Dere har bygget opp et verdensledende subsea-miljø.

Dere sitter på en kompetanse som er helt sentral for olje- og gassnæringene.

Det er et godt utgangspunkt for å bygge sammen den nye kommunen.

Dere har satt et viktig tema på dagsorden i dag:

Nemlig hva vi skal leve av i Norge fremover.

Det går heldigvis godt i Norge i dag.

De to siste årene har 96.000 flere mennesker blitt sysselsatt og kommet i jobb.

Det gir trygghet for familieøkonomien. Og det bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn.

Gjennom pengepolitikken, aktiv bruk av statsbudsjettet og ansvarlige parter i arbeidslivet, lyktes vi med å begrense effekten av oljeprisfallet i 2015.

Utsikten fremover er gode.

For flere av våre viktigste handelspartnere er det annerledes.

Både i euroområdet, Sverige, Storbritannina og USA ser det ut til at veksten i år er markert svakere enn i fjor.

Usikkerhet knyttet internasjonale handelskonflikter og striden rundt Brexit har bidratt til nedgangen.

Dette er utviklingstrekk som også kan ramme norsk økonomi.

Derfor er det behov for å føre en politikk som stimulerer til vekst og investeringer i privat sektor, slik denne regjeringen gjør.

Regjeringens viktigste prosjekt er å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Vår evne til omstilling vil være helt avgjørende for om vi lykkes med det.

Og når vi snakker om omstilling, er det ett viktig poeng som gjelder: vi kommer ikke unna.

Denne regjeringen har satt de strengeste norske mål for reduksjon av klimagassutslipp noensinne. Nå skal disse målene skjerpes ytterligere.

Det vil kreve mye av oss å nå de målene, men det skal vi og det må vi klare.

Med en moden norsk sokkel vil oljeaktiviteten ikke lenger være den samme motoren for vekst i norsk økonomi som før.

Vi må også forvente at en mer offensiv klimapolitikk vil påvirke etterspørselen globalt.

Derfor trenger vi flere nye, grønne jobber i årene som kommer. Både i nye Øygarden kommune, og i resten av landet. Da er økte skatter og avgifter, slik opposisjonen foreslår, ikke veien å gå.

Vi har også en aldrende befolkning.

Fremover vil en økende andel av oss være i pensjonsalder. Mange vil ha behov for pleie og annen hjelp og støtte i hverdagen.

Det vil sette offentlige finanser under press.

Og det vil utfordre tilgangen på arbeidskraft.

Derfor må vi bruke ressursene våre mer effektivt.

Vi må offensivt bruke mulighetene til digitalisering til å frigjøre hender til bedre velferdstjenester. Vi skal ha færre som administrerer, og flere som leverer tjenester i offentlig sektor i årene framover.

Politikere som sier alt var bedre før gir dårlige svar for fremtiden.

Vi lever i en tid med raske teknologiske endringer.

En utdannelse som ble tatt for 10 eller 20 år siden er kanskje ikke like relevant i dag – i en situasjon der digitalisering, automatisering og kunstig intelligens har endret arbeidsplassene våre.

Derfor må vi skape et samfunn der ingen skal gå ut på dato.

Jeg mener inkludering av flere i arbeidslivet er noe av det viktigste vi kan gjøre.

***

Jeg vil trekke frem fire poenger som vi må mestre om vi skal kunne overlate et bærekraftig velferdssamfunn til våre etterkommere:

  • Vi må skape flere jobber.
  • Vi må kvalifisere flere for jobbene.
  • Vi må våge omstilling.
  • Vi må sikre muligheter for alle.

La meg si litt mer om hvert enkelt poeng.

For det første: vi må skape flere jobber.

Vi må huske det helt grunnleggende: Over tid er det jobbene og verdiskapingen som avgjør hvilket velferdsnivå vi har råd til.

Verdiene må skapes i små og store bedrifter før de kan brukes.

Verdier og arbeidsplasser skapes i en tøff internasjonal konkurranse og rivende teknologisk utvikling.

Derfor har regjeringen lagt stor vekt på økt satsing på forskning og næringsutvikling. Da blir også småbedriftslivet bedre.

Siden vi tok over etter de rød-grønne er bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon doblet, til nesten 5 milliarder kroner.

Satsingene på samferdselsbudsjettet er økt med mer enn 80 prosent siden regjeringsskiftet.

Bedre veier reduserer reisetid og skaper muligheter for næringsutvikling, vekst og bosetting over hele landet.

Det bygger arbeidsmarkedene større, og gjør det bedre for familiene.

Samferdsel var også et aktuelt tema jeg møtte elevene på Brattholmen skule tidligere i høst. En av elevene i 3. klasse lurte blant annet på om det ikke går an å fikse Sotrabroen snart, siden det er så mye trafikk på den.

Dette vet jeg at dere også er opptatt av. Vi trenger bedre fremkommelighet mellom Sotra og Bergen. Og en ny forbindelse vil legge grunnlaget for videre vekst og utvikling i regionen.

Sotrasambandet er et viktig prosjekt.

De forberedende arbeidene er i gang, og Vegvesenets mål er at utlysning av kontrakten skal skje i løpet av 2019.

Regjeringen har også prioritert skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser. Nå er bedriftenes investeringer på det høyeste nivået på 10 år.

I perioden 2011–2017 er næringslivets årlige kostnader kuttet med anslagsvis 15 milliarder kroner gjennom å forenkle rapportering, lover og regler. Og vi fortsetter den jobben.

Vi kan ikke skjerpe skatten og legge nye byrder på næringsdrivende i dag, og samtidig forvente like mange arbeidsplasser og like god velferd i morgen. Det er ikke like tydelig i de alternative budsjettforslagene som legges frem av opposisjonen på Stortinget.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor gründere skal våge, så må det både være lov å feile og lov å lykkes.

Regjeringen satser derfor tungt på en næringsvennlig politikk fordi det er helt nødvendig for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

I Øygarden, Fjell og Sund har dere mange som har turt å satse. Noen har sikkert snublet på veien, men mange har lykkes. Ellers hadde dere ikke vært verdensledende på subsea-området.

Men det skjer mye spennende på andre områder også.

Ta for eksempel Runar Trellevik. Han sluttet i jobben under oljekrisen og startet i stedet tang- og tareproduksjon i bedriften Tekslo Seafood. I dag produserer de både tacokrydder, sjøspaghetti og sjokolade basert på råvarer fra havet.

Det er bra. Og vi trenger flere slike bedrifter.

Kanskje trenger vi ikke å se lenger enn til Gründerparken Vest for å finne en av de neste store bedriftene. Med Gründerparken har dere skapt en felles arena for gründerskap og innovasjon i nye Øygarden kommune.

En av bedriftene som har oppstått der er Milla Says, som jobber med å utvikle digitale løsninger for at for eksempel barn som ikke har mulighet til å uttrykke seg verbalt skal kunne ha god kommunikasjon med de rundt seg.

Og så har vi Kjetting-Jan, og han trenger kanskje ikke noen nærmere presentasjon. Med kjetting, pågangsmot og en kjempestor Pokémon-statue har han satt Sotra på kartet.

Dette er bedrifter som har turt å tenke nytt, og som bidrar til jobber og verdiskaping. Det er vi helt avhengige av.

Mitt andre poeng er at vi må kvalifisere flere for jobbene.

Derfor utvikler vi nå mer fleksible videreutdanningstilbud innen digital kompetanse.

Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb.

Vi utvikler også treparts bransjeprogram for bransjer som er utsatt for digitalisering.

Så langt har 6 prosjekter innenfor industri og bygg og anlegg fått støtte, pluss 3 prosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren.

Arbeidet med å videreutvikle kompetansepolitikken vil fortsette og regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om kompetansereformen «Lære hele livet».

For det tredje må vi våge å omstille oss.

Det er ikke slik at samfunnet står stille dersom politikken står stille. Snarere tvert imot.

Samfunnet er hele tiden i endring.

Demografisk. Økonomisk. Teknologisk. Internasjonalt.

I møte med dette kan det oppleves som trygt å holde fast ved det gamle. Men demografiske endringer gjør at vi må fortsette med å flytte ressurser fra byråkrati til tjenesteyting.

Klimaendringene gjør at vi må fortsette omstillingen til nye, grønne arbeidsplasser og lavere utslipp.

Teknologiske endringer gjør at vi må endre utdanningssektoren slik at den dekker behovene i dagens og fremtidens arbeidsliv.

Den største trusselen for den norske modellen er at vi ikke klarer å omstille i tide.

Mitt fjerde poeng er at vi må sikre muligheter for alle i denne omstillingen.

Vi må anerkjenne at omstilling vil påvirke oss alle.

Den kan skape usikkerhet for jobben og for familiens fremtid.

Omstilling kan skape opplevelse av at noen må bære større byrder enn andre.

I Frankrike har vi sett opprøret fra de gule vestene.

I andre land har folk valgt ledere som aktivt motarbeider endringer som er nødvendige for at verden skal unngå farlige klimaendringer.

Jeg er sikker på at de fleste av dem er like bekymret for klimaendringene som alle andre.

At de også ønsker mindre forurensing i nærmiljøet.

De av oss som er opptatt av å løse klimautfordringen så raskt som mulig, bør være de som er aller mest opptatt av å unngå de tilbakeslagene vi har sett i enkelte andre land.

I Norge har vi tradisjonelt vært gode på å få til omstilling når det har vært nødvendig. Det er en av grunnene til at vi har det velferdssamfunnet vi har i dag.

Regjeringen vil fortsette å legge stor vekt på å sikre muligheter for alle når vi jobber videre med omstillingene som skal til for å nå målene om økt sysselsetting, lavere utslipp av klimagasser og et mer konkurransedyktig næringsliv.

Det å ha en trygg jobb å gå til, er kanskje det aller viktigste svaret. Når folk søker etter trygghet og velferd for fremtiden

***

Som jeg sa i starten vil det på sikt være evnen til omstilling som avgjør om vi lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Omstillingene vi står overfor i årene som kommer vil kreve mye av oss. Både av oss politikere og av dere som er i næringslivet. Da må vi alle evne å tenke nytt.

Det er jeg sikker på at dere kommer til å klare i nye Øygarden kommune.

Jeg er opptatt av å spille på lag med dere, sånn at vi omstiller oss i tide og skaper flere nye, grønne jobber.

På den måten kan vi trygge arbeidsplassene, bidra til å løse klimautfordringene og legge til rette for nye virksomheter og nye jobber.

Takk for meg.

Til toppen