Veien til et rusfritt liv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Innlegg av helse- og omsorgsminister Bent Høie på dialogmøte om opptrappingsplanen for rusfeltet.

I januar kom boka ”Hei, jeg heter Lars”….  

Der forteller den tidligere redaktøren og journalisten Lars Kittilsen om hvordan han ble avhengig av alkohol. Samme dag som han innrømte overfor familien at han hadde rusproblemer, greide søsteren å skaffe ham plass på en privat behandlingsinstitusjon. Han begynte behandlingen dagen etter. 

- Hva hadde skjedd med meg hvis jeg måtte vente i tre-fire måneder? Jeg tør ikke tenke tanken. Trolig ville motivasjonen min forsvunnet, drikkingen ville blitt enda mer destruktiv, og jeg aner ikke hvor jeg hadde vært i dag, skriver Kittilsen i boka.  

Det er ord verdt å lytte til.

Vi er svært opptatt av at de som er motivert for rusbehandling skal få det så fort som mulig.

Derfor har vi kjøpt flere behandlingsplasser og økt kapasiteten.

Derfor starter vi med rus når vi innfører fritt behandlingsvalg.

Derfor har vi gjeninnført den gylne regel for å sikre at det satses på rus og psykisk helse i spesialisthelsetjenesten.

Men – som dere vet bedre enn noen andre – veien bort fra rusavhengighet handler om mye mer enn rusbehandling.

En tidligere rusavhengig har sagt det slik til NRK:

"Hvis du har ruset deg fra du er 14 til du er 40 og etter tre måneders behandling blir overlatt til deg selv for å fungere i samfunnet, hvor finner du hjelp da? Jo, hos de gamle kameratene."

Han peker på noe veldig viktig.

Den tøffeste jobben begynner når rusbehandlingen er over for mange.

Du mangler jobb.

Du mangler bolig.

Du mangler nettverk.

Og angsten – som rusen holdt på avstand – lusker etter deg som en svart hund som kommer stadig nærmere.

Det ER hjelp å få. 

Men den kommer gjennom ulike personer, ulike kontorer, ulike sektorer og ulike søknadsskjemaer.

Det gjør veien til et nytt liv lang.

Det gjør veien tilbake til de gamle kameratene kort.

Både SINTEF og OECD peker på at tjenestene til mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser er for svake og dårlig koordinert i kommunene.

En undersøkelse fra Kunnskapssenteret viser også at mange med rusproblemer synes de får for dårlig oppfølging der de bor.

En av dem sier det slik:

“Jeg har fått dårlig hjelp fra kommunen. Aldri fått tilbud om noe, bortsett fra rusopphold.”

Kjære alle sammen,

Vi har flere utfordringer på rusfeltet.

Men dette er den den aller største.

Vi er nødt til å bygge opp bedre og mer helhetlige tjenester i kommunene.

Vi er nødt til å gjøre veien tilbake til de gamle kameratene lang.

Vi er nødt til gjøre veien til et rusfritt liv kort og lett å gå.

Tusen takk for at dere vil gi oss råd om hvordan vi skal gjøre det.