Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Pressemelding fra Det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Rapporten fra det Tekniske Beregningsutvalget gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2005 til 2006. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal- og norsk økonomi.

Pressemelding

Nr.: -
Dato: 21.02.06

Pressemelding fra Det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2005 til 2006. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal- og norsk økonomi. Rapporten bygger delvis på foreløpige anslag for 2005. Deler av rapporten vil derfor bli oppdatert mot slutten av mars. Dette gjelder tall for lønnsutviklingen, for forholdet mellom kvinners og menns lønn, lønn etter utdanning og for lederlønn. I mars vil det også foreligge nye nasjonalregnskapstall som vil bli innarbeidet i rapporten.

  1. Lønnsutviklingen

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 for alle grupper under ett er anslått til vel 3¼ prosent, mot 3,5 prosent året før. Dette er den laveste lønnsveksten siden 1995.

Årslønnsveksten fra 2004 til 2005 i NHO-bedrifter kan anslås til 3¼ prosent for industriarbeidere og til 4¼ prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for disse to gruppene under ett kan anslås til 3¾ prosent. I forretnings- og sparebanker og forsikring under ett, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet, er lønnsveksten anslått til 7,7 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen i fjor. For ansatte i staten og i kommunene (ekskl. Oslo kommune) kan lønnsveksten i 2005 foreløpig anslås til henholdsvis 3⅓ prosent og 3½ prosent Anslag på årslønnsveksten i helseforetakene og i øvrige bedrifter i NAVO-området samt for HSH-bedrifter i varehandelen kommer utvalget tilbake til i mars.

Utvalget anslår overhenget til 2006 til 1-1¼ prosent for alle grupper under ett. Dette er om lag på linje med overhenget i de to foregående år. For industriarbeidere er overhenget anslått til om lag 1 prosent og for industrifunksjonærer til vel 1½ prosent. For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring under ett er overhenget anslått til 1,1 prosent. For ansatte i staten og kommunene (ekskl. Oslo kommune) er overhenget foreløpig anslått til henholdsvis ¾ prosent og ½ prosent.

Foreløpig forligger det for 2005 lite informasjon om utviklingen i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i forhandlingsområdene. Utvalget vil komme tilbake til dette i oppdateringen i mars.

  1. Prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 1,6 prosent fra 2004 til 2005, mot 0,4 prosent året før. Økte priser på bensin og transporttjenester trakk prisveksten opp fra 2004 til 2005. Lavere priser på klær, møbler, audiovisuelt utstyr og elektrisitet trakk i motsatt retning. Prisveksten tiltok utover i 2005, særlig som følge av høyere priser på energivarer. I september var tolvmånedersveksten oppe i 2,0 prosent. Deretter har tolvmånedersveksten ligget på 1,8 prosent. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) tiltok fra en tolvmånedersvekst på 0,7 prosent i januar 2005 til 1,3 prosent i august og september for så å avta noe. I januar 2006 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE på 0,8 prosent.

Utvalget har som vanlig analysert utsiktene for prisveksten i 2006, bl.a. ved hjelp av modellberegninger. I beregningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser. Utvalget har i anslaget for 2006 lagt til grunn en fortsatt økning i importen fra lavkostland. For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg anslås de vedtatte avgiftssatsene samlet sett å øke prisveksten med om lag 0,3 prosentpoeng i 2006.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort anslår utvalget en gjennomsnittlig prisvekst på om lag 2 prosent fra 2005 til 2006. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningene at prisveksten målt ved KPI vil være høyest i begynnelsen av 2006. Usikkerheten i anslaget er blant annet knyttet til hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten, og hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover. Dessuten har energiprisene i de senere årene svingt mye, og dette innebærer en betydelig usikkerhet i anslagene for utviklingen i disse prisene framover.

Prisveksten målt ved KPI-JAE anslås til 1¼ prosent fra 2005 til 2006.

3. Industriens konkurranseevne

Den kostnadsmessige konkurranseevnen bedret seg i 2003 og 2004. Timelønnskostnadene i norsk industri økte om lag på linje med handelspartnerne, mens kronekursen svekket seg. I 2005 ble denne utviklingen delvis reversert, i hovedsak som følge av endrede valutaforhold. Lønnsveksten var fortsatt nær veksten hos handelspartnerne, men kronekursen styrket seg med 4,4 prosent. De relative lønnskostnadene målt i felles valuta anslås dermed å ha økt med 4¾ prosent i fjor.

Norske timelønnskostnader for alle ansatte i gjennomsnitt (både funksjonærer og arbeidere) i industrien var i 2005 anslagsvis 21 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av handelspartnerne. For industriarbeidere alene lå de norske kostnadene 35 prosent høyere enn gjennomsnittet av handelspartnerne.

Lønnsomheten i industrien, målt ved tall fra nasjonalregnskapet, var om lag uendret fra 2003 til 2004, etter en klar forbedring året før. Regnskapstall for aksjeselskaper i industrien viser at lønnsomheten bedret seg både i 2003 og 2004. For 2005 foreligger det ennå ikke tall.

4. Inntektsutviklingen

Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte ifølge standardberegninger med om lag 2½ prosent fra 2004 til 2005, mot vel 3 prosent året før.

Pensjonen for enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar uten andre inntekter eller formue økte reelt med henholdsvis 1,7 og 3,3 prosent fra 2004 til 2005. I 2005 utgjorde minstepensjonen 107 704 kroner for enslige og 196 424 kroner for ektepar.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil øke sin folketrygdpensjon i takt med økningen i grunn­beløpet. Økningen i gjennomsnittlig utbetalt pensjon var 3,3 prosent fra 2004 til 2005. I 2005 ble grunnpensjonen for ektepar økt, slik at disse fikk en økning i utbetalt pensjon på 4,9 prosent fra 2004 til 2005.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 eller e-post: [email protected]