Historisk arkiv

Regjeringen foreslår å videreføre overgangsordninger for individuelle arbeidstakere fra de nye EØS-landene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

- Overgangsordningene har så langt fungert etter hensikten. De bidrar til å sikre ryddige forhold for arbeidstakerne og hindrer ikke tilgangen på nødvendig arbeidskraft fra de nye medlemslandene, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Pressemelding

Nr.: 34
Dato: 31.03.06

Regjeringen foreslår å videreføre overgangsordninger for individuelle arbeidstakere fra de nye EØS-landene

- Overgangsordningene har så langt fungert etter hensikten. De bidrar til å sikre ryddige forhold for arbeidstakerne og hindrer ikke tilgangen på nødvendig arbeidskraft fra de nye medlemslandene, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Regjeringen foreslår derfor i Stortingsmelding nr. 9 (2005-2006) at overgangsordningene, som siden 1. mai 2004 har omfattet individuelle arbeidstakere fra åtte av de nye EØS-landene, videreføres i inntil tre år. Det er EØS-utvidelsesavtalen som gir anledning til å begrense den frie bevegeligheten som ellers gjelder i EØS-området, for disse arbeidstakerne.

I 2005 ble det gitt over 37 000 arbeidstillatelser i Norge, og antall tillatelser har økt ytterligere i 2006. Arbeids- og inkluderingsministeren peker på at det har vært et økende behov for arbeidskraft, bl.a. innen bygg og anlegg.

-Tilgangen på arbeidskraft fra de nye EØS-landene har dekket opp deler av dette behovet. Av alle de nordiske landene, har Norge mottatt klart flest arbeidstakere fra de nye EØS-landene, sier Hanssen.

Utvidelsen og tilstrømmingen har også medført visse utfordringer for Norge i forhold til faren for sosial dumping, spesielt i enkelte bransjer. Selv om overgangsordningene fungerer som forutsatt, er de ikke tilstrekkelige til å motvirke sosial dumping, særlig ikke innenfor tjenestesektoren. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en aktiv politikk på dette området, og vil komme tilbake til disse problemstillingene på egnet måte.

- Jeg vil understreke at overgangsordningene kan oppheves når som helst i løpet av treårsperioden. Det vil bli foretatt en ny vurdering i løpet av perioden, blant annet på bakgrunn av mulighetene for et strammere arbeidsmarked og tilstrømningen av arbeidstakere fra de nye EØS-landene, sier statsråden. Samtidig vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår gjennom andre tiltak. Hvis overgangsordningene i lys av dette ikke anses som nødvendige, vil de kunne fases ut.

Overgangsordningene kan benyttes i opptil syv år. Denne perioden er delt inn i tre (to år + tre år + to år), og tar sikte på at man gradvis åpner opp arbeidsmarkedet og retten til fri bevegelighet for personer fra disse landene.

Norge må meddele EFTAs overvåkningsorgan ESA innen 1. mai 2006 om sin beslutning. Videreføring i den neste treårsperioden kan skje uten nærmere vilkår. Overgangsordningene kan imidlertid oppheves når som helst i den kommende perioden.

Lenke til St.meld.nr. 9 (2005-2006) Om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.

Lenke til engelsk summary av St.meld. nr. 9 (2005-2006) Om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.

Kontaktpersoner:

Ekspedisjonssjef Rune Solberg, tlf. 22 24 47 00, seniorrådgiver Eli Mette Jarbo, tlf. 22 24 69 39, avdelingsdirektør Sissil Pettersen, tlf. 22 24 70 98.