Historisk arkiv

Delte norske erfaringer med miljøtilsyn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Bjørn Bjørnstad fra Miljødirektoratet var nylig i Europaparlamentet for å fortelle om miljøtilsyn av norsk næringsliv. – Det er kvaliteten på tilsynet og næringslivets oppfølging som er viktigst, ikke antallet inspeksjoner, sa han.

Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad i Miljødirektoatet fortalte om Norges erfaring med miljøtilsyn. Foto: Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Bjørn Bjørnstad fra Miljødirektoratet var nylig i Europaparlamentet for å fortelle om miljøtilsyn av norsk næringsliv. – Det er kvaliteten på tilsynet og næringslivets oppfølging som er viktigst, ikke antallet inspeksjoner, sa han.

I forbindelse med Europakommisjonens arbeid med et nytt juridisk rammeverk for miljøtilsyn arrangerte Norge et seminar om temaet i Europaparlamentet 25. september. Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad i Miljødirektoratets tilsynsavdeling fortalte om norske erfaringer med miljøtilsyn.

Representanter fra Europakommisjonen, European Chemical Industry Council (Cefic) og European Environmental Bureau holdt også innlegg. Polske tilsynsmyndigheter presenterte et polsk-norsk samarbeidsprosjekt om miljøinspeksjoner som er støttet av EØS-midlene.

Mer enn 40 års erfaring
EUs nye miljøhandlingsprogram legger stor vekt på bedre oppfølging av miljøregelverk i medlemslandene. Et styrket miljøtilsyn er avgjørende i den sammenheng.

Norge har mer enn 40 års erfaring med miljøtilsyn av næringslivet. I bunnen ligger et risikobasert og målrettet opplegg for forurensningstilsyn som omfatter risikovurdering, informasjon om regelverk og forventninger, planlegging og raske, strenge reaksjoner ved lovbrudd. Dette inkluderer bøter, fengsel og inndragning for de involverte i de mest alvorlige sakene.

En viktig komponent i Norges tilsyn med næringslivet er at industrien selv har ansvaret for å kutte utslipp i så stor grad som mulig, og selv bedrive internkontroll. Å kontrollere bedrifters interne rutiner er derfor en viktig del av miljøtilsynets inspeksjoner.

Økt bevisstgjøring
Bjørnstad forklarte hvordan det norske systemet med internkontrollregelverk, egenrapportering, strenge reaksjoner ved alvorlige lovbrudd og åpenhet omkring tilsynsresultater får næringslivet til å etterleve regelverket, selv med et begrenset antall inspeksjoner.

– Antallet inspeksjoner bør ikke være målet, det er kvaliteten på tilsynet og næringslivets oppfølging som er viktigst. Tilsynsaksjoner av hele bransjer eller knyttet til utvalgte tema gir god oversikt over tilstanden og skaper økt bevisstgjøring, ikke bare hos dem som blir kontrollert, men i hele bransjen.  Nyhetsmeldinger i media i forkant av tilsynssaksjoner fører til bevisstgjøring blant aktører både i sektoren som skal undersøkes og i andre sektorer, forklarte Bjørnstad.

De siste årene har blant annet returordninger for elektronisk avfall, deponier, havbruksnæringen og håndtering av kjemikalier blitt inspisert. Over tid har næringslivets oppfølging av miljøregelverket blitt forbedret, også i sektorer som ikke har blitt inspisert.

Rapportene fra tilsynet er offentlig tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider.

Stor interesse for norsk system
Ifølge Bjørnstad har måten Norge fører tilsyn med næringslivet sider ved seg som gjør det unikt.

– Internkontrollforskriften og egenrapportering fra industrien i Norge til myndighetene er sider ved norsk regulering som ikke er vanlig i andre land, sa Bjørnstad.

Han understreket også at det er stor interesse fra andre land for måten Norge fører tilsyn med næringslivet.

– Det er både interesse og skepsis fra andre land knyttet til Norges regulering om internkontroll, som legger et betydelig ansvar på næringslivet selv. Interessen ligger i at Norge har ganske bra grad av etterlevelse sammenlignet med mange land, samtidig har vi begrenset antall inspeksjoner. Skepsisen fra andre land ligger i ansvaret og tilliten vi gir industrien, sa Bjørnstad.

Ikke behov for tett oppfølging
Store deler av EUs miljø- og klimapolitikk er en del av EØS-avtalen, noe som innebærer et tett og forpliktende samarbeid med EU. EUs politikk på området har stor betydning for utviklingen av norsk miljøpolitikk.

Dersom det juridiske rammeverket for miljøinspeksjoner som Europakommisjonen arbeider med blir vedtatt, kan det få innvirkning på det norske systemet. Det er viktig for Norge å synliggjøre overfor EU at norske myndigheter ønsker et nasjonalt handlingsrom for å håndtere miljøinspeksjoner.

– Det er viktig for oss at det ikke blir et regelverk som er tilpasset land som ønsker tett oppfølging, tette frekvenser og stramme linjer for hvordan dette skal gjennomføres, for vi tror ikke det passer for norske næringslivsforhold, sier Bjørnstad.

Presenterte norsk-polsk samarbeidsprosjekt
Joanna Huczko-Gruszczyńska fra det polske miljøverntilsynet fortalte om erfaringer fra et norsk-polsk samarbeidsprosjekt for å forbedre effektiviteten av miljøinspeksjoner, som har blitt gjennomført med støtte fra EØS-midlene. Norske erfaringer bidro til å forbedre et allerede eksisterende polsk inspeksjonssystem.

– Det er umulig å kopiere et system fra et land til et annet, men man kan overføre mange erfaringer. Vi har implementert deler av det norske systemet for å behandle informasjon som innhentes under inspeksjon, sa Huczko-Gruszczyńska.

Prosjektet er videreført i et program som blant annet skal bidra til bedret tilsyn med industribedrifter i alle polske fylker, etablering av et elektronisk rapporteringssystem og informasjon til publikum via Internett om luftforurensning og luftkvalitet.

Bjørnstad påpekte at også Norge hadde tilegnet seg nyttige erfaringer fra samarbeidet med Polen, og han utelukker ikke at lignende samarbeidsprosjekter kan innledes med andre EU-land gjennom EØS-midlene i fremtiden.

Mer informasjon
Les mer om Norges samarbeid med EU på miljø- og klimafeltet på Europaportalen.