Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Rettferdig fordeling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Sunnmørsposten 20.11.08

Det er grunnleggende i Regjeringens skattepolitikk at vi skal skatte etter evne. Derfor fremmer vi nå forslag om lettelser i arveavgiften og formuesskatten for folk flest, mens vi har tatt tak i de betydelige tilpasningsmulighetene som særlig de rikeste har benyttet. Resultatet blir en mer rettferdig fordeling.

Over 90 prosent av de arveavgiftspliktige vil få redusert avgift med budsjettforslaget for neste år. For 2009 foreslår vi å øke bunnfradraget i formuesskatten til 470 000 kroner for enslige, og 940 000 kroner for ektepar. Dermed er bunnfradraget tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for ektepar siden 2005. 400 000 personer har sluppet formuesskatt og ytterligere 500 000 personer har fått lavere formuesskatt. Fribeløpet i arveavgiften foreslås økt fra 250 000 kroner til 470 000 kroner. Satsene reduseres til henholdsvis seks og ti prosent for barn og foreldre (åtte og 15 prosent for andre mottakere), og innslagspunktet for høy sats økes til 800 000 kroner.

Økt formuesskatt for de rikeste
Samtidig som vi foreslår skattelettelser for brede grupper, fortsetter vi arbeidet med å tette skattehull som særlig favoriserer de rikeste. Vi er ikke tilhengere av særlige skattereduksjoner for de rikeste, og fra 2009 må de derfor betale formuesskatt etter samme sats som personer med lavere formuer.

For mange av de aller rikeste er formuesskatten blitt mer enn doblet siden vi overtok regjeringsmakten i 2005. Dette står i sterk kontrast til den forrige regjeringens forslag om å fjerne formuesskatten, noe som ville gitt betydelige skattelettelser til denne gruppen.

Motstandere har fremholdt at formuesskatten fører til kapitalflukt fra Norge. Formuesskatten er imidlertid uavhengig av hvor formuen er plassert. Hvis en norsk investor vil unngå formuesskatten på lovlig vis, holder det ikke å flytte formuen - man må selv bosette seg i et land som ikke har formuesskatt. Jeg tror de fleste verdsetter kvaliteten ved den nordiske velferdsmodellen og de norske rammevilkårene for næringsvirksomhet såpass høyt at de velger å bli boende i Norge. Det samlede skatte- og avgiftsnivået er høyt, men vi ligger omtrent på nivå med sammenlignbare europeiske land.

Mer rettferdig verdsettelse
I et rettferdig skattesystem skal det ikke være mulig å slippe unna skatten gjennom å utnytte skjevheter i systemet. Riktig verdsettelse er viktig både for at omfordelingen gjennom skattesystemet skal virke etter hensikten, og for å unngå overinvestering i skattefavoriserte formuesobjekter. I statsbudsjettet for 2009 tar vi viktige steg i denne retningen.

Næringseiendom verdsettes svært lavt med dagens regler. I gjennomsnitt utgjør ligningsverdiene kun 25 prosent av markedsverdiene, og det er dessuten ikke uvanlig at ligningsverdien mangler helt eller er satt til en krone. Dette gjør det mulig å unngå skatt ved å ta opp lån og investere i lavt verdsatte eiendommer. Med Regjeringens forslag øker gjennomsnittlig ligningsverdi til 40 prosent av markedsverdiene. Dette gir økt formuesskatt på næringseiendom, samt økt arveavgift på næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte selskaper.

I dag gis det en rabatt på 70 prosent ved arv av ikke-børsnoterte aksjer. Regjeringen foreslår å redusere rabatten til 40 prosent og å begrense den til unoterte aksjer til en verdi av ti millioner kroner per arvemottaker. En del av dem som mottar store verdier i form av ikke-børsnoterte aksjer, vil dermed få økt arveavgift.

Samtidig er vi opptatt av at arveavgiften skal være håndterlig for familiebedrifter. Vi foreslår derfor å utvide dagens rentefrie avdragsordning for familiebedrifter, blant annet ved å utvide avdragstiden fra 7 til 12 år. Med et rentenivå på 6 prosent før skatt tilsvarer rentefordelen av den utvidede avdragsordningen om lag 20 pst. av utlignet arveavgift.

Finanskrisen
Vi er midt oppe i urolige tider, og budsjettet vi har lagt frem traff godt på den økonomiske situasjonen. Det er mer målrettet at vi går inn med økt aktivitet på de sektorene som rammes av aktivitetsnedgang, for eksempel innen bygg og anlegg, framfor å opprettholde spesielle gunstige skattevilkår for de rikeste eierne. Skattenivået er uendret og gir samlet sett ikke en innstrammingsvirkning. Skjerpelsene for de rikeste eierne i næringslivet motsvares av lettelser for det store flertall av de øvrige skatteyterne. For eksempel vil mange småbedrifter få lavere arveavgift.

Vi sørger med dette for store lettelser for det store flertall, vi sikrer en merk rettferdig fordeling og vi fremmer tiltak som ivaretar generasjonsskiftene i familiebedriftene.


 

Til toppen