Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Bedre matematikkundervisning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg ved matematikkonferansen "Bedre Matematikkundervisning?" i regi av Norges Forskningsråd, 17. oktober 2007, Oslo

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg ved matematikkonferansen "Bedre Matematikkundervisning?" i regi av Norges Forskningsråd, 17. oktober 2007, Oslo

Tusen takk for at jeg fikk komme å åpne denne konferansen som skal bidra til inspirasjon av god og variert matematikkopplæring.

Bruk av tall, tallforståelse, forståelse av størrelser, rom og form er nødvendig for alle som skal  fungere i et samfunn. Det er også nødvendig i arbeidslivet og er særdeles viktig i mange yrker. Vi lever i en verden der tekniske nyvinninger skjer daglig, datamaskiner videreutvikles, mobiltelefonene får stadig nye finesser og Ipoden er blitt allemannseie. Ingenting av dette hadde vært mulig uten matematikk. Avansert teknologi og vår innivasjonsevne er avhengig av god og avvendelig matematikkunskap. Fremtidens Norge har behov for at dagens unge tør og vil satse på utdanningsveier med matematikk og andre realfag. Derfor må vi skape større interesse og entusiasme for disse fagene i skolen.    

Gode ferdigheter i matematikk er grunnlaget for de andre realfagene og faget er svært aktuelt for alle andre fagområder også. Regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen Kunnskapsløftet  har tatt på alvor at alle fag forutsetter tallforståelse.

De grunnleggende ferdighetene er knyttet til hvert fag i læreplanen, Kunnskapsløftet. Det betyr at disse skal legges inn i norsk opplæring, engelskopplæring så vel som naturfagopplæring.  I matematikkfaget vil man gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler utvikle et grunnlag for videre arbeid med matematikk.

Matematikk preger vår moderne sivilisasjon både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet , og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikken er et hjelpemiddel innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering og også for kunstfag. Den teknologiske utvikling er preget av stor usikkerhet, ikke minst fordi de generiske teknologiene bioteknologi, nanoteknologi og IKT utvikler seg i raskt tempo. De generiske teknologiene kan danne nye kombinasjoner og gi opphav til teknologier og anvendelser av hittil ukjent styrkegrad.

Regjeringen ønsker å forbedre utdanningssystemets evne til å utjevne sosiale forskjeller. Jfr. Stortingsmelding 16  …..og ingen sto igjen. Tidlig innsats er en nøkkel i dette arbeidet. Begrepet betyr både at innsats skal settes inn tidlig i barns liv,  og at dersom det oppstår problem når som helst i utdanningsløpet skal en gå tidlig inn for å rette på problemene. Det medfører at det gripes inn tidlig i når problemer oppstår, gjerne i førskolealder.

Vi har utviklet ny  Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver som trådde i kraft august 2006 . Det gir barnehagene en mulighet til å støtte og stimulere barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Her bør innholdet inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Barn er tidlig opptatt av tall, telling, rom og form. Rammeplanen legger opp til at barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper,  og bli kjent med former og mønster samt plassering og orientering av tall og størrelser. Rammeplanen gir en mulighet til å starte tidlig med de barn som går i barnehage. Vi arbeider jo for et barnehagetilbud for alle barn. Vi vet av undersøkelser at færre barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Dette er en utfordring for språkopplæringen så vel som for  matematikkopplæringen. Vi kommer til å nå regjeringens mål om full barnehagedekning.  

Denne konferansen har til hensikt å presentere pågående arbeid i prosjektene PraksisFOU , som omfatter praktisk rettet FOU for barnehage, grunnopplæring og barnehage ) og KUL, som står for kunnskap utdanning og læring. Videre vil det være gruppediskusjoner og drøftinger i dag for å finne frem til god praksis i matematikkopplæringen.

Det som er interessant i disse prosjektene er at forskere samarbeider med skoleledere og lærere til nytte for elevene. På denne måten kan faget oppleves meningsfylt for elevene samt at det utvikles gode holdninger til faget både for elever og lærere. Den kunnskapen som utvikles gjennom disse prosjektene bør deles med flere og den muligheten er tilstede i dag.

De siste årene har departementet styrket sin satsing på utdanningsforskning gjennom forskningsprogrammet Praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PRAKSISFOU), som fra 2006 også omfatter barnehageforskning, og forskningsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring (KUL). KUL avluttes i 2007. Det vil bli iverksatt nytt forskningsprogram som forsterker innsatsen. I tillegg kommer noe finansiering inn i Program for velferdsforskning. Det tas sikte på videre styrking i senere år. Departementet forventer at Forskningsrådet forvalter programmene på en måte som bidrar til at målsettingene med programmene nås.

Regjeringen vil satse på god matematikkopplæring og har lagt dette inn i sin satsing på realfagene: Strategiplanen, Et felles løft for realfagene, 2006 – 2009. I denne presiseres det at satsing på kunnskap og kompetanse er grunnlag for innovasjon og omstilling. Utviklingen krever at befolkningen har relevant kompetanse i forhold til næringslivets behov. Forskning innen naturvitenskapene og utvikling av ny teknologi er vesentlig for utviklingen.

Økt rekruttering til alle realfagene står sentralt. Dette er også nedfelt i den nye tiltaksplanen for 2007-2008 knyttet til strategien som nettopp er ferdig. Samtidig er økt kvalitet på alle ledd i  opplæringen nødvendig for å skape interesse og holde motivasjonen oppe. Det er i perioden 2005 -2008 blitt bevilget 1.4 milliarder til etter- og videreutdanning fra statens side.

Videre satses det betydelige midler på vitensentre og på partnerskap med næringslivet. Denne regjeringen har opprettet Nasjonalt forum for realfag  som en møteplass mellom næringslivet og utdanningssektoren. Forumet har møter 4 ganger pr år og har befestet sitt mandat spesielt innen rekruttering. Det utvikles en kunnskapsbasert rekrutteringskampanje i samarbeid mellom aktørene i Nasjonalt forum. Kunnskapsgrunnlaget utarbeides basert på tilgjengelig forskning og analyser. Det er utlyst oppdrag som  henvender seg til profesjonelle aktører for utforming og gjennomføring  av en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom som står overfor valg. Det legges særlig  vekt på rekruttering av jenter i kampanjen. Kampanjens økonomi baserer seg på et samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet.

Perspektivet som gjelder jenter og realfag står særlig sentralt. Ved Naturfagsenteret er det engasjert forskere som utvikler et kunnskapsgrunnlag for å gi oss god informasjon om tiltak for rekruttering. Der kommer det blant annet  frem at de unge, og særlig jenter, velger jobb ut fra ønske om å hjelpe andre mennesker og gjøre verden bedre. Skal vi få disse til å velge matematikk, fysikk eller ingeniørfag, må  rekrutteringsarbeidet vise at disse fagene kan brukes for å realisere de verdiene og idealene ungdom har. Gjennom rekrutteringstiltakene må vi få vist at disse fagene kan bidra til å skape løsninger på en del problemer samfunnet er stilt overfor.  For å få flere jenter til å velge realfag må vi vise at fagene også passer for jenter.

Det sies at matematikk og fysikk er utfordrende og at de derfor passer best for ungdom med tæl, iver og pågangsmot.

Jeg vil gjerne referere noen resultater fra Education at a Glance 2007, en samling av resultater fra OECD:

Norge har få undervisningstimer i skolen for elever mellom 7-14 år sammenliknet med OECD-landene. Norske elever får mindre undervisning i naturfag enn gjennomsnittseleven i OECD. I alle OECD-landene er antallet med universitetsutdanning av høyere grad i naturvitenskap større i aldersgruppene som relativt nylig har entret arbeidsmarkedet, sammenliknet med aldersgruppen som nærmer seg pensjonsalder. Forholdet er i gjennomsnitt 3 til 1. For ingeniørutdanning er forholdet under 1 i Norge, det vi si at flere personer med slik utdanning vil forlate arbeidsmarkedet enn de som vil komme inn.

Kvinner tar videregående opplæring i langt høyere grad enn menn. Norge er blant de landene hvor kjønnsforskjellene er størst, og det skyldes at langt flere kvinner enn menn oppnår generell studiekompetanse.

I Norge, Danmark, Finland og Sverige er det en sterk sammenheng mellom elevenes holdninger til matematikk og prestasjoner i faget. Det  er  positiv sammenheng mellom interesse, selvoppfatning i matematikk og instrumentell motivasjon (d.v.s. at de i større grad er motivert av eksterne faktorer slik som gode jobbmuligheter) på den ene side og prestasjoner på den annen side.

Ro og orden er den skolerelaterte indikatoren som har mest å si for gode matematikkresultater på tvers av land.  Norge skiller seg ut ved at lærerstøtte er  spesielt viktig for elevenes resultater. Positive holdninger til skolen har også mye å si i Norge. Dette er på linje med de andre nordiske landene.

I gjennomsnitt for OECD-landene skårer minoritetsspråklige elever langt dårligere i matematikk enn majoritetsspråklige elever. Gapet mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever tilsvarer mer enn et års skolegang. Selv når man korrigerer for sosioøkonomisk bakgrunn kommer innvandrerne dårligere ut. Disse funnene antyder at skolesystemet og samfunnet står ovenfor en formidabel utfordring når det gjelder å utnytte potensialet i innvandrerbefolkningen bedre. Sammenlignet med snittet i OECD har Norge relativt store forskjeller i matematikkprestasjoner mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever. 19 prosent av de majoritetsspråklige elevene skårer under nivå 2 i matematikktesten fra PISA 2003, mens over 45 prosent av førstegenerasjonsinnvandrere skårer under dette nivået. Blant etterkommere (en person født i Norge av to utenlandsfødte foreldre) skårer 35 prosent under nivå 2.

Her er det store utfordringer å gripe fatt i og i denne samlingen i dag er det gode muligheter for å synliggjøre mangfoldet av pågående aktiviteter og trekke frem de gode eksemplene. Det er nødvendig å utnytte de gode tiltakene og sørge for at alle trekker sammen i samme retning.

Lykke til med denne dagen !

Til toppen