HANDLINGSPLAN FOR STUDENTBOLIGER

Krafttak for flere studentboliger

De siste årene har vi fått stadig flere studenter i Norge. Det er en positiv og riktig utvikling. Men utbyggingen av studentboliger har dessverre ikke fulgt utviklingen av antall studenter godt nok. Derfor er det nå behov for et løft, ikke bare for å bedre situasjonen til den enkelte student, men også for å dempe presset på utleiemarkedet i de største byene.

Skal vi sikre lik rett til utdanning må vi sørge for et godt bolig- og velferdstilbud. Mangel på et sted å bo skal ikke hindre noen i å studere. Det gjelder særlig funksjonshemmede studenter, som trenger tilrettelagte boliger.

Boligene må også være så rimelige at utgiftene blir håndterlige mens man tar utdanning. I dag er tilgangen på gode og rimelige utleieboliger for studenter for dårlig. I denne handlingsplanen legger Arbeiderpartiet derfor opp til et krafttak for å få antall studentboliger opp på et tilfredsstillende nivå .

Trond Giske

Studentvelferd og studentboligbygging

Velferdstilbudet til studentene skal være et supplement til det generelle offentlige velferdstilbudet og utgjøre en integrert del av det helhetlige læringsmiljøet i høyere utdanning. Studentboligbygging er et viktig studentvelferdstilbud, som det har blitt satset betydelig på i de siste årene. Studentvelferd og studentboligbygging er virkemidler for å nå utdanningspolitiske målsettinger og bidra til å sikre kvaliteten i høyere utdanning.

Bygging av studentboliger er et sentralt virkemiddel for å sikre rekruttering til ulike typer høyere utdanning uavhengig av studentenes geografisk tilhørighet. I tillegg skal bygging av studentboliger bidra til et rimelig og forutsigbart botilbud for studenter, og på den måten gjøre det mulig for unge å velge høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldres økonomi. Studentboliger skal sikre studenter med behov for det et midlertidig boligtilbud. Hovedhensikten bak tilskuddsordningen til studentboligbygging er lik rett til utdanning, uavhengig av alder, kjønn, geografiske, økonomiske og sosiale forhold.

Det var først i 1961 at tilskuddsordningen til studentboligbygging trådte i kraft med det formålet å skape en rimelig og forutsigbar bosituasjon for studentene. Fra 1961 til 1991 ble tilskudd til studentboliger tildelt som en andel av totale byggekostnader. Fram til 1985 ble det gitt et tilskudd på 50 pst av totale byggekostnader til bygging av studentboliger. Fra 1985 til 1991 utgjorde statens tilskudd 60 pst av de totale utgiftene ved bygging av boliger for studenter. Fra og med budsjetterminen 1991 ble det innført et fastsatt enhetstilskudd per hybelenhet. I 1993 utgjorde enhetstilskuddet 60 pst av gjennomsnittlige kostnader per hybelenhet ved bygging av studentboliger. Omleggingen av tilskuddsordningen førte til større budsjettdisiplin og en nedgang i kostnader knyttet til bygging av studentboliger. Fra 1993 til 1998 lå tilskuddet fast på kr 160 000 per ordinær hybelenhet og kr 180 000 per hybelenhet tilpasset funksjonshemmede.

Inntil 1997 dekket enhetstilskuddet mer enn 60 pst av de gjennomsnittlige kostnadene knyttet til realisering av nye studentboligprosjekter. Etter 1997 utgjorde enhetstilskuddet gjennomsnittlig mindre enn 60 pst av kostnadene. Den faste tilskuddssatsen førte etter samskipnadenes oppfatning til at flere studentboligprosjekter ikke ble realisert på grunn av for høye kostnader. Husleien ble relativt høy i prosjektene som ble gjennomført i denne toårsperioden.

Stortingskomiteens merknader

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) ble Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å legge fram en handlingsplan for studentboliger. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende:

"Samtidig vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peke på at det er en del regler som i dag begrenser samskipnadenes muligheter til å bygge gode, rimelige studentboliger og mener at følgende skal legges til grunn:

1. Fjerne dagens tak på kr 160 000 per ordinær boenhet og la tilskuddet utgjøre 60 pst av forhåndsgodkjente byggekostnader. Standardkrav skal være de samme som i dag. Dagens totalramme på kr 300 - 350 000 per boenhet kan beholdes, men allerede i dag har Gaustadbekkdalen i Oslo blitt godkjent med en større ramme enn dette. Det er dyrere å bygge i pressområder, også når tomteprisene holdes utenfor. Dette problemet kan løses ved å innføre et tillegg i pressområder til dagens kostnadsramme per boenhet. Flertallet er klar over at en omlegging til 60/40-pst finansiering med dagens rammer kan bety færre boenheter, men dagens ordning fører til at enkelte studentsamskipnader ikke igangsetter byggeprosjekter fordi de blir for dyre. Alternativet er å fire på standarden, noe som igjen betyr økte vedlikeholdskostnader. Det er bedre at det blir bygd færre boliger enn at gode prosjekter som det er behov for ikke kan realiseres.
2. Flertallet mener studentboliger og ungdomsboliger bør gis dispensasjon fra kostnadskrevende kommunale bestemmelser om garasjer.
3. Flertallet mener departementet også kan gi tilsagn til kjøp og rehabilitering av eksisterende boligmasse til studentboligformål. Dette vil også være et virkemiddel for å integrere studentboliger i andre bomiljø.
4. For å sikre bedre finansiering av studentboliger for funksjonshemmede

studenter mener flertallet at studentboliger til funksjonshemmede må sees i sammenheng med Kommunal- og regionaldepartementets finansieringsordning for kommunale omsorgsboliger.

For å bedre bosituasjonen for studenter mener flertallet at det trengs en økt satsing på studentboliger og vil be departementet komme tilbake med en handlingsplan."

I Budsjett-innst. S. nr.12 (1999-2000) ba stortingskomiteen regjeringen vurdere å endre reglene for tildeling av tilskudd til studentboliger slik at tilskuddssatsene for eksempel i Oslo kan økes til 300 000 kroner, men innenfor den øvre grense for tilskudd på 60 pst. av byggekostnadene. I tillegg viser komiteen til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) hvor flertallet uttalte:

"For å bedre boligsituasjonen for studenter mener flertallet at det trengs en økt satsing på studentboliger og vil be departementet komme tilbake med en handlingsplan."

Komiteens flertall gjentar dette og understreker at en handlingsplan vil gi studentsamskipnadene forutsigbarhet i planlegging. Samtidig viser stortingskomiteen til Samskipnadsrådet som anslår et behov på om lag 7 000 nye studentboliger i løpet av en seksårs periode.

Videre står det i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) at:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom disse førte til at det i år 2000 kan bygges 1 000 studentboliger, noe som innebærer mer enn en dobling i forhold til 1999. Flertallet mener det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om studentboliger slik at de kan delta aktivt i studentmiljøet. Flertallet ber Regjeringen i handlingsplanen for økt bygging av studentboliger legge opp til å øke tilgangen på tilrettelagte studentboliger. I første omgang må målet være at 10 % av boligene som bygges de neste tre årene har livsløpsstandard."

Samskipnadenes utredninger

Som et ledd i oppfølgingen av Stortingskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr.12 (1999-2000) ba departementet Samarbeidsorganet for studentsamskipnadene i Norge, Samskipnadsrådet, i brev av 2. mars 1999 å utrede det fremtidige behovet for studentboliger i Norge. I brev fra departementet 30. juni 1999 ble Samskipnadsrådet videre bedt om å drøfte en konkretisering og geografisk plassering av det fremtidige behovet for studentboliger innen tre ulike kostnadsrammer på henholdsvis 120, 90 og 50 mill kroner. Departementet ba også Samskipnadsrådet gi et anslag på hva som bør være gjennomsnittlig dekningsgrad for studentboliger.

I tilknytning til disse utredningene anmodet departementet Samskipnadsrådet i brev av 27. oktober 1999 om en nærmere spesifisering av det reelle behovet for studentboliger tilpasset funksjonshemmede og kostnader forbundet med tilrettelegging av studentboliger for funksjonshemmede.

3.1Samskipnadrådets første utredning

I den første utredningen foretatt av Samskipnadsrådet 9. juni 1999 ble alle landets studentsamskipnader stilt følgende spørsmål:

1. Hvor mange hybelenheter er under bygging per 1. mai 1999
2. Hvor mange hybelenheter er det konkrete planer om, og som ville bli igangsatt dersom dere fikk tildelt midler fra KUF i 1999?
3. Hvor mange hybelenheter er det realistisk at dere kan realisere i løpet av perioden 2000-2005 (forutsatt at dere får tilskudd fra KUF og tomt stilles til disposisjon)?
4. Hva er den største hindringen for at nye boliger skal bli realisert?
5. Hva er det totale behovet for studentboliger?
6. Hvor mange studenter sto på venteliste ved høstsemesterets begynnelse i 1998?
7. Hvordan er prognosen for studenttall ved de utdanningsinstitusjoner samskipnaden betjener?

Per 6. juni 1999 var det 863,5 hybelenheter (HE) under bygging. I følge samskipnadene har de konkret planer om å bygge totalt 2 934,5 HE, dersom de fikk tilskudd fra KUF i 1999 1Dette tallet svarer til antall søknader om hybelenheter KUF mottok i søkerunden for fordeling av tilsagn for 2000.. På spørsmålet om antall HE som det er realistisk å realisere i løpet av perioden 2000-2005 svarer studentsamskipnadene 7 249 HE.

Det som representerer den største hindringen for realisering av nye studentboliger er i følge samskipnadene manglende kapasitet i egen organisasjon, tilskuddsbeløpets størrelse, kostnadstaket på tilskuddet fra departementet, manglende tomter, fremtidig husleienivå og parkeringsbestemmelser. I utredningen fra Samskipnadsrådet svarer over halvparten av studentsamskipnadene at den største hindringen for at den enkelte samskipnad skal kunne realisere det antall boliger de mener er nødvendig, er tilskuddsordningen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Litt under halvparten av samskipnadene svarer at det er mangel på egnede tomter som er det største problemet. 6 av totalt 25 samskipnader mener at det ikke er noe problem forbundet med realisering av studentboliger. I Oslo nevnes spesielt problemer knyttet til forholdet til reguleringsmyndighetene (blant annet lang behandlingstid og spesielle krav om parkering).

Samskipnadene oppgir det totale behovet for boliger til å være 10 118 HE. Ved høstsemesterets begynnelse i 1998 stod 5 920 studenter på venteliste for studentbolig. For de fleste studentsamskipnader reduseres antall studenter på venteliste for studentbolig betydelig noen måneder ut i semesteret. I forhold til prognoser om studenttall venter 2 av 25 studentsamskipnader en økning i studenttallet, 6 venter en svak økning, 10 venter uendret studenttall, 1 venter en svak reduksjon og 4 samskipnader er usikre på fremtidig studenttallprognoser.

3.2 Samskipnadsrådets andre utredning

I den andre utredningen fra Samskipnadsrådet av 3. september 1999 oppgis antall konkrete prosjekter som de enkelte samskipnadene arbeider med for perioden 2000 til 2004 å utgjøre 7 979 HE.

Samskipnadene er uenige om den geografiske fordelingen av studentboliger innenfor den rammen KUF oppga på hhv 120, 90 og 50 mill kroner. Det er full enighet om at problemene i Oslo er spesielt vanskelige og at det bør gis spesiell prioritet. Samskipnadsrådet anbefaler at Bjølsenprosjektet til Studentsamskipnaden i Oslo blir finansiert utenom de ordinære årlige tilskudd over statsbudsjettets kapittel 270 post 75. Bjølsenprosjektet innebærer realisering av om lag 1 100 HE.

Utredningen presiserer at selv om det ikke er mulig å fremlegge noen geografisk prioritering utover fokus på "Oslo-problemet", betyr dette ikke at boligsituasjonen er løst i andre deler av landet. Forutsatt at Bjølsenprosjektet finansieres utenfor ordinær tildeling, mener Samskipnadsrådet at de årlige tildelinger bør ligge på om lag 1 000 HE per år i neste 6 årsperiode fra 1999. Samskipnadsrådet mener at det er for store geografiske variasjoner til at det gir mening i å snakke om gjennomsnittlig dekningsgrad på landsbasis og at det bør være en høyere prosentvis andel av studentboliger der utdanningsinstitusjonen er lokalisert utenfor tettbygde strøk enn i byene.

3.3Studentboliger tilpasset funksjonshemmede

Mange funksjonshemmede studenter er ikke fornøyd med tilgangen på tilrettelagte studentboliger på studiestedet. Norges handikapforbund (NHF) og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) hevder at det er bygget for få tilrettelagte hybler og at dette kan ha innvirkning på valg av studiested. Studentsamskipnadene disponerer i dag totalt 203,5 studenthybler tilpasset funksjonshemmede 2Kilde er innrapporterte nøkkeltall til departementet fra studentsamskipnadene for 1998.. Høsten 1999 ble 28 parleiligheter tilpasset funksjonshemmede realisert i regi av Studentsamskipnaden i Trondheim. Studentsamskipnadene i Agder, Telemark, Oppland og Trondheim har alle over 20 hybler tilpasset funksjonshemmede. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har fire studenthybler tilpasset funksjonshemmede, og er svært lavt sett i forhold til studenttallet i Oslo.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) fremhever komiteen at det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om studentboliger slik at de kan delta aktivt i studentmiljøet. Komiteen mener at i første omgang må målet være at 10 pst av studentboligene som blir bygget de neste 10 årene er tilrettelagt for funksjonshemmede.

En studentbolig tilrettelagt for funksjonshemmede skal tilfredsstille krav til livsløpsstandard. Husbanken har utarbeidet dimensjoneringskrav for livsløpsstandard, som brukes til dette formålet. En bolig med livsløp kan karakteriseres som følger 3Kilde er en publikasjon,

• Alle de viktige rommene; stue, ett soverom, bad og kjøkken skal være i samme etasje som hovedinngangen – det er ingen trapp eller trinn mellom rommene
• Adkomstvei og hovedinngang er uten trinn eller trapp
• Alle dørene må være tilstrekkelig brede (80 cm fri åpning), innvendige dører uten terskler og ytterdører med minst mulig terskler
• Dørene skal være plassert slik at de kan betjenes av alle
• Fullt innredet skal det være nok fri gulvplass til å bevege seg med rullestol i alle rom på hovedinngangsplanet
• Klosettet skal kunne brukes av rullestolbrukere

En bolig med livsløp er ikke en spesialbolig for rullestolbrukere, men en bolig som ved hjelp av enkle midler kan tilpasses en rullestolbruker.

En utredning foretatt av Samskipnadsrådet 20. februar 2000 viser at det i 1999 var om lag 35 funksjonshemmede studenter i Norge som søkte om tilrettelagt studentbolig. I 1997 og 1998 var tilsvarende tall henholdsvis 24 og 28 studenter.

Samskipnadsrådet konkluderer i utredningen med at det ikke er underskudd på studentboliger tilpasset funksjonshemmede. I følge Samskipnadsrådet ser det ut til at funksjonshemmede studenter får tilgang til studentbolig lettere enn andre studenter. I utredningen anbefales det at det ikke legges vekt på å øke antall boliger for funksjonshemmede, men at midler som er til rådighet benyttes til å bedre studentboligdekningen generelt. I fremtidig utbygging bør det ifølge Samskipnadsrådet etableres fleksible løsninger som kan tilbys alle studenter.

Departementets vurderinger

Departementet vurderer behovet for studentboliger som avhengig av antall studenter, andel tilflyttede og utenlandske studenter ved studiestedet, antall studentboliger og forhold i markedet for utleieboliger. I tillegg vil det være viktig å vurdere framtidige behov, fordi bygging av studentboliger er et langsiktig tiltak for å sikre studenter rimelig bolig.

4.1Forvaltning av tilskuddet

Tilskuddsordningen for studentboliger er et tiltak for å sikre at det bygges boliger for studenter. Studentboligene skal supplere det private leiemarkedet. Tilskudd til bygging av studentboliger gis over statsbudsjettets kap 270 post 75.

Tilskudd til bygging av studentboliger tildeles studentsamskipnader og godkjente studentboligstiftelser i form av tilsagn om tilskudd på grunnlag av innsendte søknader. Søknaden må vise til behov for nye studentboliger, fortrinnsvis knyttet til et nærmere beskrevet prosjekt hvor tomt, antall hybelenheter, kostnader osv. er angitt. Studentsamskipnadene har ansvaret for bygging av studentboliger.

Studentsamskipnader og studentboligstiftelser kan søke departementet om tilskudd til bygging eller kjøp av bygninger som konverteres til studentboliger. Det gis ikke midler til drift eller andre formål. Hovedsakelig er bygging og drift organisert gjennom studentsamskipnadene. Søknadene prioriteres etter utviklingen i antall studenter, eksisterende dekningsgrad for studentboliger, situasjonen på det private hybelmarkedet, andel tilflyttede og utenlandsstudenter ved studiestedet og andre særskilte faktorer knyttet til studiestedet.

Departementet godkjenner studentboligprosjektene etter tilråding fra Rådgivende Organ for Studentbligbygging (ROS). Godkjenning innebærer at departementet tar stilling til kostnadsramme og standard ved studentboligene. Nærmere bestemmelser knyttet til godkjenning og rapportering er tatt inn i vedtekter for ROS og i "ROS- håndboka". KUF opprettet ROS i 1992 som et kompetanseorgan for byggherrer og departementet. Oppgavene til ROS er å gi råd om tekniske og økonomiske forhold knyttet til studentboligprosjekt. I tillegg skal ROS samle og presentere erfaringer fra studentboligprosjekt for å sikre mer effektiv bygging av studentboliger. Styremedlemmer og saksbehandlere i ROS oppnevnes av KUF i perioder på to år.

Studentsamskipnader og godkjente studentboligstiftelser som mottar statstilskudd til bygging av studentboliger skal rapportere til ROS og departementet på tre stadier i prosessen: Når forprosjektet foreligger, når anbud er innhentet og når prosjektet er fullført. Rapportene sendes ROS som vurderer prosjektene ut fra hensyn til kvalitet og kostnader. I tillegg deltar saksbehandlere i ROS hvis det må foretas endringer i prosjektene. Etter gjennomgang av prosjektene sender ROS sine vurderinger med anbefaling om godkjenning av prosjektene til KUF. En eventuell godkjenning vil føre til utbetaling av en andel av tilskuddet som er tildelt. En del av det tildelte tilskuddet vil alltid holdes tilbake i påvente av sluttført og revidert regnskap for prosjektene.

4.2Utviklingen i antall studenter og studentboliger

St. meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning viser til at det var en sterk økning i søkningen til høgre utdanning fram mot midten av 1990-tallet. Antall søkere fra midten av 1990-tallet fram til i dag har gått noe ned. Nedgangen skyldes først og fremst at antall 19-åringer i hvert årskull i denne perioden er lavere enn tidligere. Nedgangen i antall 19-åringer som har søkt høyere utdanning de siste årene, er imidlertid noe større enn nedgangen i størrelsen på årskullet. For de kommende årene vil størrelsen på årskullene av 19-åringer være forholdsvis stabile, før det igjen blir større årskull.

Figuren under viser utviklingen i studenttall og antall studentboliger fra 1990 til 1999. Tallene i tabellen er hentet fra de årlige rapportene studentsamskipnadene sender departementet hvert år sammen med årsregnskapet. Det framkommer at det har vært en jevn økning av antall studentboliger, slik at det i 1999 vil være nærmere 27 000 hybelenheter. Antall studenter har imidlertid økt betydelig fra 1988 til 1995. Dette gjør at det er færre studentboliger i forhold til antall studenter i 1998 enn åtte år tidligere.

Figur 1: Utvikling i antall studentboliger og studenter fra 1990 til 1999

4.3 Dekningsgrad

Forholdet mellom studentboliger og antall studenter blir vanligvis uttrykt i dekningsgrad. Dette er prosenten antall hybelenheter utgjør av antall studenter. Figur 2 viser utviklingen i dekningsgrad. Tilsagn om tilskudd til boliger og måltall for studenter i 2000 er inkludert. Figuren viser en markert reduksjon i dekningsgraden fra 1979 til 1994. I 1979 var dekningsgraden ca 21 pst, mens dekningsgraden i 1994 var om lag 13 pst. Dette reflekterer den relativt kraftige økningen i studenttallet i perioden. Fra 1994 har dekningsgraden økt og er i 2000 på om lag 16 pst dersom tildelte tilsagn i 2000 inkluderes. Dette kommer av at antallet studenter er stabilt/synkende, samtidig som det bygges et økende antall studentboliger.

Figur 2: Utvikling i dekningsgrad fra 1975 til 2000

Dekningsgraden varierer betydelig fra samskipnad til samskipnad. Variasjon i behovet for studentboliger skaper vekselvis tomgangsproblemer og press på bygging av flere studentboliger. Tabell 1 viser dekningsgrad i 1999 for de ulike studentsamskipnadene (tabellen inkluderer ikke tilsagn tildelt i 1999 og 2000).

Tabell 1: Dekningsgrad i 1999 for de ulike studentsamskipnadene

*Studenttallet er antall studenter som betalte semesteravgift til studentsamskipnadene i 1999.

Omregningsfaktoren er 2,5 fra leilighet til hybelenhet, og 2 fra dublett til hybelenhet. Tallene er hentet fra innrapporterte nøkkeltall fra studentsamskipnadene for 1999. Studenter tilknyttet ANSA ser en bort fra da disse studerer i utlandet.

4.4Andel tilflyttede studenter

I vurderingen av behovet for studentboliger legger departementet også vekt på antall tilflyttede studenter. En stor andel tilflyttede studenter vil øke behovet for studentboliger ved studiestedet. Departementet benytter årlige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i vurderingen av dette.

4.5Privat leiemarked

Selv om tilgangen på studentboliger er viktig, er det utviklingen på det private utleiemarkedet som har størst betydning for flest studenter. Over halvparten av studentene leier bolig på det private markedet. I St. meld. nr. 49 (1997-1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte går det fram at det har blitt 110 000 flere utleieboliger i den perioden studenttallet har vokst kraftig (1988-1995). Samtidig har etterspørselen etter utleieboliger økt, og er fortsatt økende. Bygging av studentboliger er vurdert som et boligpolitisk tiltak som skal bidra til regulering av lokale markeder for utleieboliger. Det kan likevel ikke bygges så mange studentboliger at det er utslagsgivende for pris på leiemarkedet for utleieboliger.

Det finnes ikke informasjon som gir grunnlag for en samlet vurdering av situasjonen på leiemarkedet. Departementet benytter blant annet informasjon om den totale størrelsen på boligmarkedet, og om husholdninger som både eier og leier boliger. Dette gir et visst bilde av det private leiemarkedet knyttet til samskipnadene. Statistikk for antall husholdninger ble sist samlet inn i 1990. Utviklingen i antall husholdninger på 90-tallet vil først bli kartlagt i forbindelse med folketellingen i 2001. Departementet har derfor i begrenset grad lagt vekt på informasjon om antall husholdninger i vurderingen av behovet for studentboliger ved den enkelte samskipnad.

4.6Studentboliger tilpasset funksjonshemmede

Departementet foretar en løpende vurdering av behovet for tilrettelegging av studentboliger for funksjonshemmede. Departementet har tidligere lagt vekt på at studentsamskipnadene kjenner studentboligmarkedet godt og behovet for studentboliger tilrettelagt for funksjonshemmede. Dette ble spesielt presisert i St. meld nr 14 (1993-94) Studiefinansiering og studentvelferd:

"Departementet ser det som viktig at en del av boligenhetene tilpasses funksjonshemmede med tanke på at de skal være mest mulig selvhjulpne i en bosituasjon. Departementet vil imidlertid for sin del ikke fastsette bestemmelser om antall boenheter tilpasset funksjonshemmede ved godkjenning av studentboligprosjekter, men overlate dette til de enkelte utbyggere etter registrert behov for denne typer boliger."

Samskipnadsrådet mener på bakgrunn av antall søkere til tilrettelagte boliger at behovet for slike boliger er dekket. Norges byggforskningsinstitutt la i november 2000 frem en rapport om studentboliger og funksjonshemmede ved de fire universitetene. I rapporten pekes det på at etterspørselen etter studentboliger øker når tilbudet øker, og at mangel på tilrettelagte tilbud kan hindre funksjonshemmede fra å studere. Videre heter det i rapporten at det kan virke sannsynlig at funksjonshemmede velger fagkrets og studiested ut fra boligtilbud og forholdene på de enkelte studiestedene. Det kommer også frem at de universitetene som har hatt lav etterspørsel fra funksjonshemmede, har få tilrettelagte boliger. Rapporten viser til at Studentsamskipnaden i Oslo har syv tilrettelagte boliger, Studentsamskipnaden i Bergen har tre tilrettelagte boliger, Studentsamskipnaden i Tromsø har èn tilrettelagt bolig og Studentsamskipnaden i Trondheim har 28 nye generelt tilrettelagte boliger på Lerkendal, samt seks hybelleiligheter, tre leiligheter og to dobbelthybler.

Rapporten peker på at de fleste av universitetene og samskipnadene antar at etterspørselen etter tilrettelagte boliger og studieplasser er et uttrykk for behovene. Undersøkelsen viser at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. I Trondheim hvor det beste tilbudet er, er også etterspørselen etter tilrettelagte boliger størst. Ved de utenlandske universitetene som ble spurt øker etterspørselen med tilbudet. Sammenlikner man antall tilrettelagte boliger med forekomsten av funksjonsnedsettelser i befolkningen på samme alder som studentmassen, viser undersøkelsen at tilbudet av tilrettelagte boliger er lavt. Dette er tilfelle selv når man tar hensyn til at ikke alle med funksjonsnedsettelser har behov for tilrettelagte boliger. Dette tyder på at mangel på tilrettelagte boligtilbud kan hindre funksjonshemmede å studere.

Departementets tiltak

Departementet vurderer tilskuddsordningen til studentboligbygging fra år til år på grunnlag av byggeprisindeks, rentenivå og den generelle utviklingen i boligmarkedet. Disse vurderingene har dannet grunnlag for at tilskuddsordningen har endret karakter gjennom årene.

5.1Tiltak for studentboligbygging

Tilskuddsordningen for studentboligbygging som eksisterte fra og med 1993 til og med 1998 medførte at en del studentsamskipnader ikke satte i gang byggeprosjekter, fordi de ble for dyre. I tråd med komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) ble tilskuddsordningen lagt om fra og med budsjetterminen 1999. Ordningen ble endret fra å være et enhetstilskudd til et andelstilskudd. Staten finansierer 60 pst av byggekostnadene ved bygging av studentboliger innenfor en total kostnadsramme på kr 300 000. Dersom kostnadene overstiger kr 300 000 må det dokumenteres særskilte kostnader som fordyrer byggeprosjektet.

I 1999 fordelte departementet totalt 498,5 tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger. 373,5 tilsagn ble fordelt ved ordinær fordeling, og 125 i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Den nye tilskuddsordningen førte til at hver studentbolig ble dyrere, og antallet nye studentboliger ble noe lavere enn forutsatt i St. prp. nr.1 (1998-1999). I tillegg hadde samskipnadene til sammen 334 urealiserte tilsagn. For at disse tilsagnene lettere skulle kunne realiseres ble hvert tilsagn økt med kr 40 000 fra kr 160 000 til kr 200 000.

I 2000 fordelte departementet 816 tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger. Stortingskomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) Regjeringen vurdere å endre reglene for tildeling av tilskudd til studentboliger slik at tilskuddssatsen i pressområder kan økes til 300 000 kroner, men innenfor den øvre grensen for tilskudd på 60 pst av byggekostnadene. Dette er fulgt opp gjennom endring av reglene for tildeling av tilskudd. Fordi Oslo ble tilkjent hovedtyngden av tilsagnene som ble fordelt i 2000, var det innenfor budsjettrammen ikke mulig å tildele 1 000 tilsagn. I fordeling av tilsagn i 2000 er Stortingets merknad om å prioritere de store studiestedene Oslo, Bergen og Trondheim fulgt opp. Av 816 tilsagn ble 766 tilsagn fordelt til Oslo, Bergen og Trondheim.

Departementet mener at omleggingen av tilskuddsordningen vil gi samskipnadene en mulighet til å holde en relativt lav husleie for studentene, fordi tilskuddsformen vil skape bedre dekning for regionale forskjeller i kostnader ved bygging av boliger. Statstilskuddet til studentboligbygging utgjør som regel den største delen av egenkapitalen, og bidrar dermed til å skape sikkerhet og stabilitet i studentsamskipnadenes økonomi. Studentboligbygging finansieres i dag ved 60 pst statstilskudd og 40 pst husbanklån.

Tilskuddsordningen burde derfor i dag, slik departementet ser det, ikke være et kostnadsmessig hinder for at samskipnadene skal kunne realisere studentboligprosjekter.

Departementet vil understreke at det ved de årlige tilsagnsfordelingene kan gis tilsagn til kjøp av bygningsmasse som ombygges/rehabiliteres til studentboliger. Tilskuddsordningen forutsetter imidlertid at studentsamskipnadene søker en gang i året basert på konkrete planer.

Figur 3 viser har det vært en økt satsing på studentboliger fra midten av 1990-tallet og fram til 2001. Fra 1999 til 2001 har det vært en dobling av antall tilsagn.

I budsjettet for 2001 fremmet Regjeringen forslag om å øke rammen for nye tilsagn i forhold til 2000 med 44 mill kroner. Dette gir en total ramme for nye tilsagn på om lag 246 mill kroner, og rom for å realisere ca. 1 000 nye boligenheter til en gjennomsnittlig tilskuddssats på kr 245 000 per enhet.

Figur 3: Tilsagn til bygging av studentboligenheter i 1994-2001

I perioden 2002-2005 vil Regjeringen prioritere økt satsing på studentboligbygging. På bakgrunn av at det fremdeles er et stort udekket behov for studentboliger tar Regjeringen sikte på å videreføre satsingen på studentboligbygging med tilsagn om 1 000 enheter per år frem til 2005. Dette vil dekke det behovet som i dag kan registreres, og løse boligproblemene til de mange studentene som står på venteliste for bolig ved høstsemesterets begynnelse.

Omleggingen av tilskuddsordningen vil kunne bidra til at det er mulig å realisere gode prosjekter i pressområder. En satsing på 1 000 enheter per år frem til 2005 forutsetter imidlertid at det også skal realiseres rimeligere studentboligprosjekter.

5.2Vertskommunerapporten

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97) ble departementet bedt om å nedsette et offentlig utvalg for å utrede forholdene mellom vertskommuner og høyere utdanningsinstitusjoner. Rapporten ble lagt frem høsten 2000. I henhold til denne rapporten har flere kommuner uttrykt nye og klare målsettinger når det gjelder lokalisering av nye studentboliger. Flere kommuner ønsker integrering av studenter i de vanlige boområdene av hensyn til by- eller tettstedsutvikling. Andre kommuner har ifølge Vertskommune rapporten uttrykt skepsis til at studenter "beslaglegger" for mange sentrumsnære boliger. I følge utvalget er den ulike praksisen og holdningene vertskommunene har når det gjelder tilretteleggingen for boliger til studenter et område som er lite kartlagt. I følge utredningen fra Samskipnadsrådet svarer litt under halvparten av samskipnadene at det er mangel på egnede tomter som er det største problemet. I en undersøkelse gjennomført av Samskipnadsrådet på oppdrag fra Vertskommuneutvalget oppgir samskipnadene at i de fleste kommunene får de enten kommunal støtte til tomteervervelse, gratis tomter, tomter til redusert pris, rentefrie lån, lave festeavgifter, tomter til vederlagsfri disposisjon eller kombinasjoner av disse. Noen samskipnader i de største byene og i de aller minste kommune opplyste at de ikke fikk slik støtte til tomteervervelse. Vedrørende studentboliger og tomteproblematikk kommer Vertskommuneutvalget med bl.a. følgende tilrådinger. Punktene 1-5 er enstemmig fremmet av hele utvalget.

1. I hver vertskommune bør det etableres et samarbeidsforum mellom kommuneledelsen, ledelsen ved utdanningsinstitusjonen(e), studentsamskipnad og studenter. Dette forumet bør ha faste møter en eller flere ganger i året, der de diskuterer saker av felles interesse. Bolig- og tomteproblematikken bør være helt sentrale tema på disse møtene.
2. Vertskommunene bør vurdere behovet for studentboliger allerede i kommuneplanprosessen, og bør etter drøftinger med samskipnadene og utdanningsinstitusjonene, eventuelt sette av aktuelle tomter i arealdelen av kommuneplanen.
3. Vertskommunens positive bidrag i regulerings- og byggeprosessen er viktig for en vellykket og effektiv etablering av nye studentboliger (spesielt nevnes ønsket om smidighet i forhold til spesielle krav om parkeringsplasser, garasjeanlegg og lignende).
4. Arbeidsgruppa støtter stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte, på det punktet der kommunene oppfordres til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering og utleieboliger i samarbeid med Husbanken, boligbyggelag, studentsamskipnader og lokale, private aktører.

Dette er særlig viktig i pressområdene, der mange grupper har problemer på boligmarkedet. Det er viktig at regjeringen følger opp slike handlingsplaner med finansieringsordninger i Husbanken, gjennom etableringslån, kjøpslån, oppfølgingslån og boligtilskudd. Vertskommunene bør også vurdere behovet for studentboliger ved etterbruk av institusjoner/bygninger som er frigjort etter HVPU-reformen eller på grunn av bygging av omsorgsboliger.

5. Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder bør endres og utvides til å omfatte studentboliger.

Punktene 6-8 er fremmet av et flertall av gruppen.

6. Vertskommunene bør ta et større ansvar for å tilrettelegge for økt studentboligbygging gjennom en prispolitikk som bidrar til å holde prisene på utleieboliger på et akseptabelt nivå.
7. Vertskommunene bør videreføre en gunstig prispolitikk på festeavtaler med studentsamskipnader og boligstiftelser som leier ut boliger til studenter.
8. Staten bør fortsatt vurdere å stille offentlige tomter til disposisjon for studentboliger. Staten bør også i helt spesielle tilfeller vurdere å kjøpe opp tomter fra kommuner eller private, for å la Statsbygg leie disse videre vederlagsfritt til studentsamskipnadene til boligformål.

Vertskommuneutvalgets rapport er sendt ut på høring til vertskommuner, universiteter, høyskoler, studentsamskipnader, studentorganisasjoner, funksjonshemmedes foreninger og organisasjoner. Departementet vil ta med seg høringsuttalelsene i det videre arbeidet med studentboligbygging.

5.3Studentboliger tilpasset funksjonshemmede

Tilskuddet til bygging av studentboliger utgjør nå 60 pst av forhåndsgodkjente byggekostnader. Øvre kostnadsramme er kr 300 000, men det er åpnet for et tillegg i kostnadsrammen dersom studentboligen tilpasses funksjonshemmede studenter.

Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 1999 ble Studentsamskipnaden i Oslo tildelt tilsagn om tilskudd til 90 hybelenheter. Departementet har lagt til grunn at 10 av disse skal tilrettelegges for funksjonshemmede studenter.

I budsjettframlegget for 2000 la departementet vekt på at tilskuddsordningen skal sikre bygging av studentboliger, og at ordningen skal føre til rimelige boliger for studenter. Dette gjelder også for bygging av studentboliger for funksjonshemmede. Omleggingen av tilskuddsordningen innebærer at studentsamskipnadene i dag vil få dekket mer av de økte kostnadene knyttet til bygging av studentboliger tilpasset funksjonshemmede enn tidligere.

Fordi mangelen på tilrettelagte boliger kan begrense funksjonshemmedes tilgang til høyere utdanning, forutsetter departementet at i de store byene skal 1 per 30 hybelenheter som bygges være generelt tilrettelagt for funksjonshemmede studenter. Det tas også sikte på hvert år å avsette en pott av bevilgningen øremerket tilrettelegging av studentboliger for funksjonshemmede. Studentsamskipnadene kan søke om å få tildelt midler til ombygging av studentboliger som skal spesielt tilrettelegges for funksjonshemmede.

1.1 Oppsummering

• Tilskuddsordningen for studentboligbygging er et tiltak for å sikre at det bygges boliger for studenter, samt et virkemiddel for å sikre kvalitet i høyere utdanning.
• Studentsamskipnader og godkjente studentboligstiftelser kan søke departementet om tilskudd til studentboligbygging. Departementet godkjenner studentboligprosjektene etter tilråding fra ROS.
• Staten finansierer 60 pst av forhåndsgodkjente byggekostnader ved bygging av studentboliger innenfor en kostnadsramme på kr 300 000. Departementet kan godkjenne studentboligprosjekter med en kostnadsramme på inntil kr 350 000 per ordinære hybelenhet dersom særlige forhold skulle tilsi det.
• Tilskuddssatsen i pressområder kan økes til kr 300 000, men innenfor den øvre grense for tilskudd på 60 pst av byggekostnadene.
• Oslo er blitt prioritert ved tildeling av tilsagn i de senere årene, og vil bli prioritert i årene fremover som følge av å være et pressområde. I tillegg vil de store studiestedene Bergen og Trondheim prioriteres.
• Regjeringen tar sikte på å videreføre satsingen på studentboligbygging med tilsagn om 1 000 enheter per år frem til 2005.
• Det forutsettes at det i de store byene bygges 1 per 30 studentboliger tilrettelagt for funksjonshemmede.
• Det tas sikte på å avsette en pott av bevilgningen øremerket tilrettelegging av studentboliger for funksjonshemmede. Samskipnadene kan søke om midler til ombygging av studentboliger som skal spesielt tilrettelegges for funksjonshemmede.