11 Kulturminneforvaltning og naturforvaltning
Styringskomiteen for kulturarv og landskap (CDPATEP) arbeider med den fysiske kulturarven i Europa, medregnet landskap, kulturmiljø og kulturminne. Styringskomiteen har ansvar for fire konvensjoner:
Granadakonvensjonen (Convention for the Protection of the Architectural Heritage of Europe, Granada, 1985)
Vallettakonvensjonen (Convention for the Protection of the Archaeological Heritage of Europe (revised), Valletta, 1992).
Den europeiske landskapskonvensjonen (The European Landscape Convention, Florence, 2000)
Rammekonvensjonen om verdien av kulturarv for samfunnet (Framework Convention on the Value of Cultural Heritage for Society – Faro-konvensjonen, 2005).
Norge sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen i 2001. Konvensjonen gir ny forståelse av landskapet som leveområde for mennesker og tema for demokratisk debatt. Iverksetting av konvensjonen i Norge bidrar til å fremme livskvalitet og helse, det lokale selvstyret, bærekraftige og livskraftige lokalsamfunn og attraktive steder som stimulerer skaperevnen og tiltakslysten. Gjennom det europeiske samarbeidet får Norge informasjon og inspirasjon fra andre land. Gjensidig bistand og informasjon er basert på frivillige bidrag. Det er etablert et nordisk nettverk med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd.
Rammekonvensjonen om verdien av kulturarven for samfunnet (Faro-konvensjonen) ble ratifisert av Norge i 2008. Konvensjonen tar fatt i de samfunnsmessige verdiene i kulturarven. Den understreker at kulturarven skal tas vare på fordi den fyller viktige funksjoner i samfunnet som grunnlag for sosial, kulturell og økonomisk utvikling der bærekraft står sentralt. Konvensjonen knytter utnyttingen av kulturarven opp mot demokratibygging og forsøker å bygge vern mot misbruk av kulturminner i konflikter. Ved utgangen av 2010 hadde i alt 9 land ratifisert konvensjonen, som trer i kraft ved ti ratifikasjoner. Norge ved Riksantikvaren har bidratt til en bok om Faro-konvensjonen som ble lansert i Portugal i november 2009.
Det europeiske kulturminnenettverket HEREIN er et nyttig nettbasert hjelpemiddel med informasjon om kulturminneforvaltningen i medlemslandene. Nettverket har lenge vært modent for fornying, og på forespørsel fra CDPATEPs sekretariat har Norge ved Riksantikvaren i løpet av 2010 bidratt økonomisk til utviklingen av en ny teknisk plattform for nettverket. Lanseringen av HEREIN 3 er planlagt i løpet av første halvår i 2011.
Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim ble i juni 2010 godkjent som Europeisk Kulturveg av Europarådet. Leden ble godkjent som en del av Olavsvegene til Nidaros, som omfatter veiene i Norge, Sverige og Danmark. Olavsvegene i Norden tilhører stamnettet av pilegrimsveier som forbinder de store pilegrimsmålene i Europa, der Nidaros er et tyngdepunkt i Nord–Europa. Med godkjennelsen som Europeisk Kulturveg har det store arbeidet med å etablere pilegrimsleden fått en internasjonal anerkjennelse.
Når det gjelder naturforvaltning, er Bern-konvensjonen sentral. Formålet med konvensjonen er å verne om ville dyr og planter i Europa, i tillegg til leveområdene deres. EU, de aller fleste andre europeiske land (bl.a. Norge) og enkelte afrikanske land har tiltrådt konvensjonen. Innenfor Bern-konvensjonen samarbeider landene om miljøspørsmål som gjelder flere land. Viktige tema for samarbeidet nå er bl.a. håndtering av fremmede, skadelige plante- og dyrearter og konsekvensene av klimaendringer for det biologiske mangfoldet.
For å kunne følge opp ministerkonferansene til FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) når det gjelder biologisk mangfold og naturforvaltning, ble det i 1995 startet et samarbeid mellom Europarådet og FNs miljøprogram (UNEP) som omfatter frivillige organisasjoner. Dette er et ledd i oppfølgingen av den såkalte paneuropeiske strategien for biologisk mangfold og landskapsvern.
Resolusjonen om biologisk mangfold vedtatt i 2003 er retningsgivende for arbeidet i styringskomiteen. Resolusjonen setter konkrete mål for hvordan tapet av det biologiske mangfoldet skal stanses innen 2010. På ministerkonferansen i 2007 ble målsettingen i resolusjonen fulgt opp gjennom ministererklæringen og en egen erklæring om biologisk mangfold. Arbeidet må oppdateres etter nye mål for 2020 som ble vedtatt for naturmangfold på det tiende partsmøtet (COP10) under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Nagoya, Japan i oktober 2010.
Norge bidrar økonomisk til flere prosjekter for å sikre biologisk mangfold på Balkan og i Sør-Kaukasus.