6 Helse og sosiale spørsmål

6.1 Folkehelse

Helsekomiteen (CDSP) har fra 2009 hatt norsk leder, som ble gjenvalgt for en ny periode i 2010. Helsekomiteen godkjente anbefalingene fra ekspertgruppen på mobilitet, migrasjon og tilgang til helsetjenester (SP-MIG). Anbefalingen vil bli fremlagt for godkjenning i Ministerkomiteen i 2011. Ekspertgruppen var en videreføring av helseministerkonferansen i Bratislava i 2007.

Som et ledd i den planlagte helseministerkonferansen i Lisboa 2011 og på basis av Europarådets program Et Europa for og med barn ble det i 2010 nedsatt en ekspertgruppe for barnevennlige helsetjenester (SP-CFH) som skal se på systemer som ivaretar en tilrettelagt utforming av helsetjenesten for barn og deres særskilte behov. Videre arbeider gruppen for barns egen medvirkningsrett som mottakere av helsetjenesten.

Ekspertgruppen for gjennomføring av gode styringsprinsipper for helsesystemer (SP-IGG) ble etablert i 2010 og viderefører arbeidet til en tidligere ekspertgruppe som arbeidet frem rammeverket for gode styringsprinsipper i helsetjenesten (SP-GHC). Anbefalingen for gode styringsprinsipper ble godkjent av Ministerkomiteen i 2010, og har som hovedhensikt å motvike korrupsjon i helsetjenesten.

Anbefalingene for genetikk, organisering av helsetjenester og utdanning av helsepersonell ble godkjent av Ministerkomiteen i 2010.

Europarådet legger vekt på kamp mot menneskesmugling, som omfatter visse aspekter av organdonasjon og transplantasjon. Norge ledet også i 2010 komiteen for organtransplantasjon (CD-P-TO) under delavtalen for den europeiske farmakopeen (EDQM). Komiteen har utarbeidet retningslinjer for organtransplantasjon som omhandler kvalitets- og sikkerhetskriterier for bruk av organer, celler og vev for transplantasjon. Den brukes til utvelgelse og kvalitetssikring av donorer. Den europeiske organdonasjonsdagen ble i 2010 avholdt i Tbilisi, Georgia, et land hvor transplantasjon har vært lite utviklet hittil.

Komiteen for legemiddel og legemiddelbehandling (CD-P-PH), også under delavtalen for den europeiske farmakopeen, har som formål å sørge for pasienttrygghet og lik tilgang til legemidler. Ekspertgruppene arbeider med å vurdere reseptstatus for legemidler, med å forbedre legemiddelbehandling i befolkningen og med å forhindre forfalsking av legemidler og annen legemiddelrelatert kriminalitet.

Det viktigste arbeidet i komiteen for blodsikkerhet (CD-P-TS) har vært å oppdatere retningslinjer for fremstilling, bruk og kvalitetssikring for blodkomponenter. Disse retningslinjene blir brukt over hele Europa, Australia og New Zealeand.

Innen rammen av delavtalen for den europeiske farmakopeen har det siden 1. januar 2009 vært arbeidet med forskjellige helsespørsmål relatert til bruk av kosmetikk/kroppspleieprodukter og matkontaktmaterialer.

På området kosmetikk og kroppspleie ble det i 2010 satt i gang et tett samarbeid mellom forskjellige lands analyselaboratorier for å utvikle harmoniserte analysemetoder.

På matkontaktområdet ble arbeidet med å oppdatere resolusjonen for regulering av metaller og legeringer nesten fullført, samtidig som oppdateringen av resolusjonene for de andre materialområdene utenom plast ble startet opp. Ingen av materialtypene, utenom plast, er harmonisert innen EU-lovgivningen, men mange land har nasjonal lovgivning basert på Europarådets resolusjoner. Europarådsarbeidet har i lang tid hatt innflytelse på EUs lovarbeid på området. Det ferskeste eksempelet er Europakommisjonens arbeid med retningslinjer for kosmetikkindustriens nylig pålagte plikt om å rapportere om produkter som medfører alvorlige bivirkninger. Som ikke-medlem av EU har Norge særlig interesse av å delta i dette Europarådsarbeidet, ikke minst på grunn av den innflytelse dette arbeidet har på EUs lovarbeide på disse områdene.

6.2 Bioetikk

Bioetikkomiteen (CDBI) behandler spørsmål knyttet til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedo-konvensjonen). Konvensjonen har som formål å beskytte verdigheten og identiteten til alle mennesker, og garantere integritet og andre grunnleggende rettigheter i forbindelse med biomedisin, herunder biomedisinsk forskning. Norge ble i 2010 valgt inn som representant i komiteens styre.

CDBI arrangerte i desember 2010 et seminar med tittel «Medical Treatment in End of Life Situations». Fagpersoner fra Norge deltok som innleder og tilhørere på dette seminaret. Det er tenkt at seminaret skal danne grunnlag for videre arbeid med å utvikle retningslinjer på dette området, hvor blant annet livstestament er et aktuelt tema.

CDBI har utarbeidet flere tilleggsprotokoller og tilrådninger knyttet til konvensjonen. Norge har i stor grad vært i forkant med å utarbeide regelverk innen mange av de aktuelle områdene (behandlingsbiobankloven, bioteknologiloven, lov om psykisk helsevern, transplantasjonsloven, helseforskningsloven m.v.). Likevel er komiteens håndtering og diskusjon av etiske problemstillinger knyttet til biomedisin av betydning for Norge.

CDBI har i 2010 ferdigstilt utkast til retningslinjer for arbeid i forskningsetiske komiteer og er nå inne i en fase hvor planer for videre aktiviteter følges opp og iverksettes. Man har sett på ulike problemstillinger knyttet til bruk av prediktive data og prediktiv genetisk informasjon i forbindelse med forsikring. Et tema som har vært diskutert er om bruk av prediktiv genetisk informasjon i forbindelse med forsikring er i strid med Oviedo-konvensjonen.

CDBI har i lengre tid diskutert muligheten for å omgjøre anbefalingen fra 2004 på området psykisk helsevern til et juridisk bindende dokument. Dette støttes av komiteen mot tortur og menneskerettighetskomiteen. Et dokument med forslag til hvilke prinsipper som eventuelt skal inngå i denne protokollen skal ferdigstilles i løpet av våren 2011.

CDBIs protokoll om transplantasjon skal evalueres i løpet av 2011. Det pågår et arbeid for å utarbeide et dokument som skal motvirke og forhindre ulovlig handel med organer, celler og vev. Bakgrunnen for dette er blant annet rapporten fra FN og Europarådet fra 2009, hvor det blant annet fremgår at mellom 5 og 10 % av alle nyretransplantasjoner kan være et resultat av ulovlig handel1.

Spania skal arrangere en ministerkonferanse som behandler forskning i utviklingsland i løpet av 2011. Medlemmer av CDBI har bidratt med å utarbeide en deklarasjon om forskning i utviklingsland, som etter planen kan underskrives av deltakerne på ministerkonferansen.

6.3 Narkotikasamarbeidet (Pompidou-gruppen)

Europarådets arbeid mot narkotikakriminalitet og -misbruk er lagt til Pompidou-gruppen, som er en tverrfaglig samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå innenfor Europarådet. Gruppens primære mål er å bidra til å bekjempe narkotikaproblemene i Europa.

Pompidou-gruppen ble opprettet i 1971 som et tiltak mot det økende narkotikaproblemet i Vest-Europa. Fordi landene har felles kultur og geografisk nærhet, møter de også felles problem. Gruppen samarbeider nært med andre regionale og internasjonale organisasjoner på narkotikaområdet, og også land som ikke er medlem i Europarådet kan slutte seg til gruppen. Gruppen arbeider for å bedre kommunikasjonen mellom praksisfeltet, forskning og aktørene som deltar i politikkutforming. Pompidou-gruppen har etablert undergrupper på særskilte områder, og har i perioden 2007-2010 fokusert på forebygging, behandling, etikk, rettshåndhevelse, flyplassproblematikk og forskning i nært samarbeid med andre regionale og internasjonale organisasjoner.

Norge har i denne perioden deltatt i styret i gruppen, og vil også være medlem av styret i kommende periode (2011 – 2014).

Regjeringen ser på Pompidou-gruppen som et viktig forum for utveksling av informasjon og utvikling av tiltak, særlig med tanke på samarbeidet på dette området mellom EU og de europeiske landene som står utenfor EU.

Pompidou-gruppen har lagt særlig vekt på å utvikle samarbeidet mellom nasjonale myndigheter i Europa som arbeider for å hindre illegal produksjon, smugling og distribusjon av narkotika, samtidig som det utvikles konkrete forslag til medlemslandene om tiltak for å redusere misbruk av narkotiske stoffer, samt skaffe til veie konkrete data om disse aktivitetene. Det er et viktig mål å utvikle samarbeidet mellom justissektorens myndigheter, helsesektorens instanser og tollvesenet.

Gruppen legger videre vekt på at tilbudsreduksjon i narkotikamarkedet må skje i en balansert kombinasjon med etterspørselsreduserende tiltak som forebygging og hjelp til de som er særlig utsatt for narkotikaproblem, samtidig som redusert etterspørsel reduserer produksjon og omsetting.

Videre har Pompidou-gruppen arbeidet med forslag til medlemslandene for å styrke arbeidet mot illegal handel og bruk av kjemikalier som benyttes for å produsere narkotika («precursorer«). Det tas i bruk stadig flere ulike typer kjemikalier, og arbeidet med å kunne avsløre disse og spore opphavsprodusenter og avdekke illegale forsendelser, ofte under uriktig navn, er en stor utfordring. Pompidou-gruppen har arbeidet for å skape større oppmerksomhet om dette i samarbeid med industrien.

Pompidou-gruppen har lagt stor vekt på å spre informasjon om myndigheters arbeid for å utvikle behandlingsmetoder som innebærer at noen former for tvang kan benyttes. Et eksempel her er det norske Narkotikaprogram med domstolskontroll, i enkelte land omtalt som «Drug Court». Man har lagt vekt på å presentere prosjekter som kan vise «beste praksis» og informere om det til de relevante myndighetene i Europarådets medlemmer.

Pompidou-gruppen har også utarbeidet forslag og informasjon om enkelte medlemslands arbeid for å hindre at det i større europeiske byer utvikler seg såkalte åpne salgssteder for illegal narkotika. Politiets og helsemyndighetenes arbeid er utviklet både med sikte på å fjerne slike åpne salgssteder og gi bedre tilbud om helseforebyggende og skadereduserende tiltak til misbrukere som er mest avhengig av narkotika. Et eksempel her er innføring av såkalt sprøyterom for dem som er avhengige av heroin.

Det gjennomføres to-årlige ministerkonferanser som legger det politiske grunnlaget for arbeidet i Pompidou-gruppen. Dette arbeidet utføres på embetsnivå ved to årlige møter, samt i undergrupper. Sentrale tema på justissektorens områder har vært Flyplassgruppens arbeid for å utvikle bedre kontroll på flyplasser med sikte på å hindre smugling av narkotika. Risikoanalyser, bruk av kontrollerte leveranser og trygg utveksling av informasjon i slike sammenhenger, sammenlikning av «modi operandi» mellom ulike former for organisert kriminalitet som narkotikasmugling, menneskehandel og hvitvasking av kriminelle penger, samt organisering av forente kontrolloperasjoner, er sentrale elementer i arbeidet.

I november 2010 ble det gjennomført en ministerkonferanse der det blant annet ble rapportert fra aktiviteten i perioden 2007-2010, og vedtatt en politisk deklarasjon og et arbeidsprogram for de neste fire år (2011-2014).

6.4 Den reviderte europeiske sosialpakt

Norge ratifiserte Den reviderte europeiske sosialpakten (av 1996) i 2001. Sosialpakten er den mest grunnleggende og bredeste avtalen på det sosiale området i Europarådet. Den omfatter blant annet rettighetene ti1 barn og ungdom, familie- og likestillingsrettigheter, vern av organisasjonsfrihet og retten ti1 arbeid, retten ti1 rettferdige og trygge arbeidsvilkår, vern av arbeidstaker ved opphør av arbeidsforhold, sikring mot sosial utestenging og sikring av retten til bolig.

Tilsyn med etterlevelse av Sosialpakten føres i første rekke gjennom periodisk rapportering fra de stater som deltar til komiteen for sosiale rettigheter (ECSR). Norge har rapportert om helse, sosialsikringssystemer og sosial beskyttelse. Kritikk ble reist mot Norge fordi sosial støtte tildelt etter individuelt behov ikke vurderes som tilstrekkelig. Regjeringen har redegjort for at støtten kan suppleres av sosialhjelp etter en vurdering av den enkeltes behov. Det er videre redegjort for nivået på sosialhjelp i forhold til EUs generelle fattigdomsgrense.

Dersom ECSR to eller flere ganger har konkludert med at situasjonen i et land ikke er i samsvar med Sosialpakten, må det redegjøres muntlig for saken. Norge hadde en sak til muntlig behandling i 2010 der ECSR mente at Norge hadde forpliktet seg til en sammenlegging av norsk og utenlandsk trygdetid for alle borgere fra land som er parter i Sosialpakten. Norge bestred dette, og fikk medhold. Komiteen vedtok ingen reaksjon overfor Norge eller øvrige berørte land på dette punktet.

6.5 Sosial utjevning og sosialpolitikk

Norge deltar i Styringskomiteen for sosialt samhold (CDCS) og har formannskapet i 2010 – 2011. Det vil bli avholdt ministermøte i Tyrkia i 2012.

Ministerkomiteen vedtok i 2010 revidert strategidokument og handlingsplan for CDCS som omhandler fornying av sosiale rettigheter, inkluderende samfunn, styrket engasjement og dialog mellom det sivile samfunn og myndigheter, og sosial trygg framtid for alle. Medlemsland som skal bygge opp og styrke de sosiale rettighetene, samt iverksette tiltak bl.a. mot sosial utstøting og fattigdom, betrakter strategidokumentet og handlingsplanen som et nyttig verktøy.

Som en følge av handlingsplanen har komiteen styrket samarbeidet med andre styringskomiteer, blant annet for kultur. Med bakgrunn i økt innvandring i mange medlemsland, er det satt i gang et arbeid med en anbefaling for å styrke kulturforståelsen i de sosiale tjenestene. Formålet er å bidra til en forbedring av praksis på ulike områder i de sosiale tjenester. Det arbeides også med å utvikle en veileder.

Norge deltar i ekspertkomitéen for trygd (CS-SS) som overvåker medlemslandenes gjennomføring av Europarådets instrumenter på trygdeområdet, spesielt den europeiske kodeks for sosial sikkerhet. Komiteen vurderer også tolkningsspørsmål og andre spørsmål av administrativ art angående Europarådets koordineringsinstrumenter på trygdeområdet.

Norge deltar videre i en ekspertgruppe om sosial mobilitet (CS-CM), som hadde avslutningsmøte i 2010 og vil avlevere en sluttrapport til CDCS i 2011.

Norge tok i 2010 initiativ til en ad hoc gruppe om barns rettigheter og sosiale tjenester (CS-S-CRS). Det gjennomføres nå en kartlegging i medlemslandene av barns rettigheter i de sosiale tjenestene som ferdigstilles i 2011. Det arbeides med ekstrem fattigdom og fattige arbeidere («working poor») som en del av en samlet rapport med retningslinjer for arbeid med fattigdomsspørsmål.

CDCS ga i 2010 tilslutning til å etablere en ekspertgruppe for å drøfte aktiv alderdom og eldres velferd. Arbeidet vil bli avsluttet i 2012 og tar sikte på å bidra til EUs år for aktiv alderdom.

En handlingsplan for perioden 2006-2015 for personer med nedsatt funksjonsevne er fulgt opp av et eget forum (CAHPAH) der Norge deltar. En ekspertgruppe utreder spørsmålet om deltakelse og medvirkning for personer med nedsatt funksjonsevne i det politiske og offentlige liv. I 2010 ble det gjennomført en midtveisevaluering av handlingsplanen.