2 Det politiske samarbeidet i Ministerkomiteen

2.1 Arbeidet i Ministerkomiteen

Ministerkomiteen har i 2010 videreført arbeidet med handlingsplaner med særlig vekt på demokratiske valg og institusjoner. Norge har i 2010 bidratt til Europarådets arbeid i disse landene.

De nye medlemslandene i Sørøst-Europa og Sør-Kaukasus underla seg en egen tilsynsordning da de ble medlemmer for å sikre kontinuerlig overvåking av de forpliktelser landene påtok seg ved tiltredelsen. Serbia ble i 2009 ansett for å ha kommet så langt i etterlevelsen av sine forpliktelser at den formelle tilsynsordningen kunne avvikles, og ved utgangen av 2010 ble det ansett at Montenegro var moden for samme type dialogpreget overvåkning som Serbia. Det er nå bare Bosnia-Hercegovina og Georgia som er gjenstand for formalisert overvåkning. Overvåkningen av Armenia og Aserbajdsjan vil fortsette i 2011, men i nytt format innenfor rammen av Ministerkomiteens løpende arbeid med demokratispørsmål, der det vil bli lagt stor vekt på å følge opp konstateringer av mangler med konkrete støttetiltak fra Europarådet. Situasjonen i landene i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har, ved siden av generalsekretærens reformprosess, dominert det politiske arbeidet i Ministerkomiteen også i 2010. Konflikten mellom Georgia og Russland om de georgiske utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia har vært gjenstand for ukentlige drøftelser i Ministerkomiteen siden konfliktens utbrudd i august 2008. Kvartalsvise rapporter om menneskerettighetssituasjonen og Europarådets arbeid i de to land utgjør en viktig bakgrunn for diskusjonene.

Videre har spørsmål knyttet til observasjon av valg og folkeavstemninger i flere medlemsland og konflikter i og mellom medlemsland vært drøftet i Ministerkomiteen. Europarådets parlamentarikerforsamling observerte i 2010 valgene i Aserbajdsjan, Bosnia-Hercegovina, Moldova og Ukraina.

Diskusjonene om Europarådets rolle i Kosovo etter uavhengighetserklæringen har i 2010 ledet til en utvidelse av aktivitetsområdene for Europarådets innsats.

Konflikten på Kypros har stått fast på Ministerkomiteens dagsorden siden 1974. Prosessen rundt gjenforeningsforhandlingene har vært gjenstand for jevnlige oppdateringer i Ministerkomiteen i 2010.

Diskriminering pga seksuell orientering har vært et annet sentralt punkt på Ministerkomiteens dagsorden i 2010. Komiteen vedtok i mars 2010 enstemmig en anbefaling til medlemslandene om tiltak for å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet og å sikre denne gruppens menneskerettigheter, slik disse bl.a. er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen og fortolket av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Etter vanskelige forhandlinger i Ministerkomiteens rapportørgruppe for menneskerettigheter, ledet av Norge, ble anbefalingen vedtatt. Ministerkomiteen vil i 2013 evaluere medlemsstatenes gjennomføring av anbefalingen.

Regjeringen legger vekt på at Europarådets innsats styrkes i nye medlemsland og i Hviterussland, som er det eneste europeiske landet som står utenfor organisasjonen. Hvorvidt samarbeidet kun skal omfatte det sivile samfunn vil avhenge av den politiske utviklingen i landet.

Generalsekretærens forslag til omfattende reform av Europarådet har krevd mye oppmerksomhet og innsats i 2010. Reformprosessen ansees som viktig og nødvendig, og medlemslandene har gitt generell tilslutning til generalsekretærens forslag om å gjøre Europarådet til en mer synlig, relevant og effektiv organisasjon.

Ministerkomiteen har også viet betydelig tid til spørsmål knyttet til rom-folkets situasjon, både som ledd i forberedelsene til høynivåmøtet om rom som generalsekretær Jagland tok initiativ til, og i arbeidet med å følge opp konklusjonene fra møtet. Høynivåmøtet illustrerte Europarådets potensial til å ta fatt i aktuelle utfordringer som ligger innenfor organisasjonens virkeområde.

I tillegg til de løpende politiske spørsmål har det vært brede drøftelser i Ministerkomiteen av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i de nye medlemslandene, samt drøftelser av reformforslag og forbedringer i tilsynsarbeidet. Ministerkomiteen har også fulgt situasjonen for nasjonale minoriteter og for media i flere land.

Ministerkomiteen følger også Europarådets prosjektsamarbeid nøye. Prosjektene omfatter fremme av godt styresett, respekt for menneskerettighetene, utvikling av lokaldemokrati, rettsvesen, interkulturell dialog og utdanning, bekjempelse av organisert kriminalitet, tiltak mot menneskehandel, korrupsjon, vold i nære relasjoner, rasisme og diskriminering. EU-kommisjonen finansierer omkring 80 % av prosjektarbeidet rettet mot de nye demokratiene, mens Europarådet bidrar med fagkompetanse. Norge er blant de landene som gir mest i frivillige bidrag til Europarådets arbeid.

Det viktigste temaet på utenriksministermøtet 11. mai 2010 var reform. Generalsekretæren fikk full tilslutning til sine forslag. Andre viktige spørsmål var iverksetting av tiltakene vedtatt på Interlaken-konferansen om effektivisering av Menneskerettsdomstolen og perspektivene for ytterligere styrking av samarbeidet med EU i lys av EUs forestående tiltredelse til Menneskerettighetskonvensjonen. Situasjonen i Bosnia-Hercegovina var tema for en uformell diskusjon på ministrenes arbeidslunsj.

Utenriksministermøtet i Istanbul 11. mai 2011 vil bli viktig for det videre reformarbeidet. Prioriteringene mellom ulike programaktiviteter og domstolen vil stå sentralt. Fra norsk side vektlegges balanse, men med vekt på at domstolen må prioriteres.

Videre arbeider både generalsekretæren og det tyrkiske formannskapet aktivt for å sette spørsmål knyttet til Europarådets fremtid og ulike gruppers sameksistens i et multikulturelt Europa på dagsorden. Med dette for øye nedsatte generalsekretæren i 2010 en gruppe vise personer («Eminent persons«), ledet av Joschka Fischer, som vil fremlegge en rapport før ministermøtet.

2.2 Samarbeidet med EU, OSSE og FN

Generalsekretærens vektlegging av samarbeidet med EU vil kunne få stor betydning for Europarådet og vil kunne gi økte muligheter innenfor organisasjonens egne kjerneområder. Det foreligger allerede en samarbeidsavtale mellom Europarådet og EU fra 2007. EUs beslutning om å slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon som part er av stor betydning og vil kunne bidra til større gjennomslagskraft i Europarådets menneskerettsarbeid.

Regjeringen prioriterer samarbeidet mellom EU og Europarådet høyt, og merker seg at dialogen og kontakten mellom de to organisasjonene er økt. Det praktiske samarbeidet er også i vekst. EU finansierer størstedelen av Europarådets handlingsplaner i de nye demokratier på Vest-Balkan og i Eurasia.

Lisboa-traktaten åpner for at EU kan slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. EUs tilslutning til EMK vil være viktig for å opprettholde en felles standard på menneskerettsarbeidet i Europa. Regjeringen ser positivt på at EU vil slutte seg til EMK, og fra norsk side bidrar vi aktivt til arbeidet.

Den 26. mai 2010 ga Ministerkomiteen styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) i oppdrag å utferdige de nødvendige rettslige instrumenter for at EU skulle kunne tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjon. Styringskomiteen nedsatte en uformell arbeidsgruppe bestående av 14 eksperter, 7 fra EUs medlemsstater og 7 fra stater som ikke var medlem av EU. Europarådets folkerettsgruppe og domstolens sekretariat er observatører i gruppen. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å forhandle med EU, som representeres ved EU-kommisjonen. Forhandlingene ledes av den norske representanten i gruppen.

I og med at EU er en internasjonal organisasjon, der alle medlemmer også er medlemmer av Europarådet, krever EUs tiltredelse visse tilpasninger til konvensjonssystemet. Det er enighet om at de styrende prinsipper skal være at EU så langt mulig skal anses som en stat og at man bare skal gjøre de helt nødvendige endringer til konvensjonssystemet, at klagerens stilling ikke må vanskeliggjøres, at man sikrer likhet mellom partene i den enkelte sak og at man sikrer likhet mellom partene til konvensjonen.

Spørsmål som drøftes i den uformelle arbeidsgruppen spenner fra relativt tekniske spørsmål som hvordan ord og uttrykk som «stat», «nasjonale lover» skal forstås for EU, til mer prinsipielle spørsmål som valg av EU-dommer, EUs rett til å stemme i Ministerkomiteen og budsjettmessige virkninger, inkludert EUs økonomiske bidrag til Europarådet.

Enighet er oppnådd i gruppen om en rekke spørsmål. Ett vanskelig spørsmål er EUs prosessuelle stilling i saker mot en EU-medlemsstat hvor et påstått brudd ikke kunne vært unngått uten å bryte en EU-regel. Det er her foreslått at EU skal gå inn i saken med fulle partsrettigheter og at EU også blir bundet av dommen. I disse tilfellene er det også foreslått at EU-domstolen skal ha mulighet til å vurdere saken før den avgjøres i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det er enighet om at det alltid skal være Den europeiske menneskerettsdomstolen som skal ta den endelige avgjørelsen. Et annet vanskelig spørsmål har vært EUs rett til å stemme i Ministerkomiteen, særlig når det gjelder rett til å stemme når Ministerkomiteen fører tilsyn med gjennomføring av dommene.

Gruppen tar sikte på å ferdigstille sitt arbeid i løpet av sommeren. Forhandlingsresultatet skal deretter godkjennes av Styringskomiteen for menneskerettigheter og Ministerkomiteen på Europarådssiden og av Ministerrådet på EU-siden før avtalen kan åpnes for undertegning. Før avtalen kan settes i kraft, må den være ratifisert eller godkjent av alle Europarådets medlemsstater og av EU.

Regjeringen er fornøyd med at det i 2008 ble inngått en avtale mellom de to organisasjonene om samarbeid mellom Europarådet og EUs nye byrå for grunnleggende rettigheter (EUs menneskerettsbyrå). Europarådet har oppnevnt en uavhengig representant til å sitte i dette byråets organer, og Ministerkomiteen får regelmessige rapporter om samarbeidet. Siden Europarådet er aktiv på de fleste av byråets innsatsområder, er det behov for god koordinering mellom de to organisasjonene. Byråets fokus skal være på datainnsamling, statistikk og forskning samt formulering av anbefalinger til EU-institusjonene og EU-landene knyttet til gjennomføring av EUs regelverk. Europarådets fokus er først og fremst normsetting og overvåkning av menneskerettighetene. Gjennom tett koordinering er det håp om at de to organisasjonene kan dra gjensidig nytte av hverandre, og at dobbeltarbeid unngås.

Samarbeidet mellom Europarådet og OSSE er videreført i 2010. Det samarbeides tett og utarbeides ofte felles innspill og tiltak på de fire samarbeidsområdene kamp mot terrorisme, nasjonale minoriteter, kamp mot menneskehandel og fremme av toleranse og ikke-diskriminering. OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter tar aktivt del i dette samarbeidet, og har styrket samarbeidet med Menneskerettskommissæren. Det er enighet om at det er potensial for ytterligere fordypning av samarbeidet, bl.a. når det gjelder arbeidet mot menneskehandel.

Etter opprettelsen av FNs nye Råd for menneskerettigheter er det lagt til rette for styrket samarbeid også mellom FN og Europarådet. I 2010 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon om samarbeidet mellom FN og Europarådet. Fra norsk side engasjerte man seg særlig for å få inn henvisninger til arbeidet med å styrke menneskerettighetsforsvarernes situasjon. Resolusjonen reflekterer for øvrig på en god måte det løpende samarbeid mellom FN og Europarådet om barns rettigheter, menneskehandel, rasisme, tortur og minoriteter og interkulturell dialog.

2.3 Europarådets arbeid i medlemslandene

I tillegg til de løpende drøftelsene av aktuelle politiske spørsmål, er det etablert mekanismer for å påse at medlemslandene oppfyller sine forpliktelser knyttet til Menneskerettskonvensjonen og andre grunnleggende konvensjoner. Svake institusjoner innenfor rettsvesenet, behov for fengsels- og politireform, menneskehandel, medias stilling, og diskriminering av minoriteter og utsatte grupper er felles utfordringer for de nye demokratiene. Forholdet mellom flertallsbefolkningen og ulike minoriteter, samt uløste territorielle spørsmål, er en viktig bakgrunn for konflikter i enkelte medlemsland. Europarådet har derfor utarbeidet handlingsplaner til støtte for menneskerettighetene, demokratibygging og utvikling av rettsstaten i de nye demokratiene. Størst omfang i 2010 hadde samarbeidet med Ukraina. Andre betydelige samarbeidsland er Russland, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Moldova og Albania. Norge gir bidrag til enkelte handlingsplaner i samsvar med Europarådets og Norges målsettinger, og arbeider for best mulig samordning mellom våre ulike bilaterale programmer og multilaterale aktører.

Feltkontorene er Europarådets forlengede arm i de 10 aktuelle samarbeidsland. Gjennom disse har Europarådet nær kontakt med myndigheter, frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, media og andre målgrupper. Feltkontorene har en viktig rolle i gjennomføringen av Europarådets ulike tilsyns- og overvåkingsfunksjoner. De har også oppgaver knyttet til prosjektarbeid og yter praktisk bistand foran valg for å sikre at det institusjonelle rammeverket er på plass (såkalt førvalgsassistanse som omfatter manntall, valgkommisjoner, klageordninger, uavhengig radio- og TV-dekning, valglovgivning, finansiering av partier). Dette gjøres i nært samarbeid med OSSE, som retter sitt arbeid mot selve valggjennomføringen.

Vest-Balkan

Europarådet videreførte i 2010 sitt arbeid for å bidra til en demokratisk utvikling på Vest-Balkan. Spesielt bistår Europarådet med å sette demokratiske normer, både ved juridisk hjelp og utdanning. Videre gjennomfører Europarådet tiltak mot korrupsjon, yter støtte til lokalt og regionalt demokrati, og gjennomfører prosjekter som skal styrke menneskerettighetene i regionen. Alle landene bortsett fra Kosovo er gjenstand for overvåkning fra Europarådet, og er under den Europeiske menneskerettighetsdomstolens jurisdiksjon. Blant overvåkningsmekanismene er spesielt menneskerettskommissæren viktig.

Samarbeidet mellom Serbia og Europarådet har i de senere år hatt en positiv utvikling, særlig etter at dialogbasert observasjon erstattet den tidligere overvåkningen. Serbia har i stor grad gjennomført medlemskapsforpliktelsene sine. Likevel gjenstår det enkelte utfordringer, spesielt angående Serbias utlevering av krigsforbrytere. Parlamentet fungerer heller ikke på en tilfredsstillende måte og forsinkelser i lovgivningsprosessen fører til at vedtak blokkeres. Serbia oppfordres også til å innføre lover om anti-diskriminering, valg av nasjonale minoriteter og det sivile samfunn i tråd med Europarådets standarder. Europarådet bidrar til bedre etterlevelse av menneskerettsdomstolens dommer, støtte til Serbias juridiske system og bedring av lokalt selvstyre.

Kosovo er ikke medlem av Europarådet, men det er generell enighet om at innbyggerne i Kosovo er omfattet av og har krav på å nyte godt av de standarder og rettigheter som gjelder innenfor Europarådets geografiske nedslagsfelt. Europarådet må derfor samarbeide med landets myndigheter uten å ta stilling til Kosovos status. Mange medlemsland som har anerkjent landets selvstendighet mener Europarådets arbeid bør bidra til å styrke de statsbærende institusjoner mens øvrige land krever at arbeidet skal være nøytralt i forhold til Kosovos folkerettslige status, i samsvar med Sikkerhetsrådsresolusjon 1244. Europarådets arbeid i landet er foreløpig begrenset til kulturminnevern, utdanning, minoriteters rettigheter og anti-korrupsjon, men det arbeides med å utvide dette med sikte på å sikre landets borgere samme standarder som i andre europeiske land.

Til tross for at Montenegro er Europarådets nyeste medlem, har landet klart å gjennomføre de fleste av medlemskapsforpliktelsene. Europarådets faglige bistand har særlig vært konsentrert om arbeidet med ny grunnlov. Beskyttelse av minoriteter, rettsvesenets uavhengighet og iverksettelse av menneskerettighetskonvensjonen er hovedoppgaver. Andre viktige spørsmål er effektiv straffeforfølgelse av krigsforbrytere og avklaring av status for romflyktninger fra Kosovo. Disse prioriteringene er del av den 3-årige handlingsplanen for Europarådets arbeid i landet som ble vedtatt i 2008. I tillegg har Europarådet også prosjekter for å hjelpe de parlamentariske institusjonene og lokalt selvstyre.

I Bosnia-Hercegovina gir grunnloven grunn til bekymring. I 2009 dømte EMD i saken Sejdi and Finci v. Bosnia-Herzegovina at landets grunnlov var i strid med EMK ettersom kun serbere, kroater eller bosniere kan stille til valg som president eller medlem av folkekammeret. Parlamentarikerforsamlingen under ledelse av norsk rapportør krevde at Bosnia-Hercegovina skulle endre grunnloven og valgloven før valget 3. oktober 2010, mens Ministerkomiteen var noe mer forsiktig i sin kritikk. Alle grupper har en uttrykt ambisjon om å etterleve dommen. Det grunnleggende motsetningsforholdet mellom de som ønsker en sterkere sentralmakt og de som ønsker en svakere sentralmakt gjenspeiler seg i arbeidet med grunnloven. Den kompliserte statsstrukturen gjør det vanskelig å drive gjennom endringer uten bred enighet. En lang valgkamp, med påfølgende kompliserte regjeringsforhandlinger etter valget, er viktige årsaker til at en løsning ennå ikke er funnet. Venezia-kommisjonen har bistått Bosnia-Hercegovina med råd gjennom hele reformprosessen. En viktig del av Europarådets arbeid er å bistå landet i tilrettelegging og gjennomføring av demokratiske valg, noe Norge har gitt viktige bidrag til. I tillegg jobber Europarådet med reform av fengselssystemet og styrking av høyere utdanning i landet.

I Albania bistår Europarådet innen anti-korrupsjonsarbeid og med etterlevelse av dommer fra EMK. I tillegg gir Europarådet opplæring i menneskerettigheter til juridisk ansatte.

I Makedonia bistår Europarådet med å styrke lokaldemokratiet.

I Kroatia var Europarådets arbeid i stor grad knyttet til rådets informasjonskontor i landet, som ble avviklet ved utgangen av 2010. Kroatia er fortsatt del av andre prosjekter for regionen, for eksempel rådets arbeid med å forhindre nettkriminalitet i Sørøst-Europa.

Europarådet arbeider aktivt for økt bevissthet om roms situasjon på Vest-Balkan. Rom utgjør i mange land en sosialt, økonomisk og politisk marginalisert gruppe. Europarådet har bidratt til etablering av et eget «Roma Forum» i Strasbourg, der utsendinger fra rom og minoriteten de reisende kan møtes for å drøfte aktuelle spørsmål. Det ble i 2009 vedtatt å forlenge Europarådets samarbeid med forumet med to år.

Sør-Kaukasus

Landene i Sør-Kaukasus er blant de høyest prioriterte for Europarådets arbeid med å fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. De uløste konfliktene i regionen skaper utfordringer. Konflikten mellom Georgia og Russland om de georgiske utbryterområdene Abkhasia og Sør-Ossetia har preget Europarådets dagsorden også i 2010. De fleste medlemsland anser at de underliggende problemene for konflikten blant annet er knyttet til manglende etterlevelse av Europarådets standarder, og har derfor ment at det er behov for en handlingsplan for å styrke demokratiske institusjoner, menneskerettigheter og godt styresett samt tillitskapende tiltak mellom de to land. Selv om det på grunn av russisk motstand ikke har vært mulig å få i stand en slik handlingsplan, har Ministerkomiteen drøftet Europarådets arbeid på disse områder og utviklingen på menneskerettsområdet jevnlig på basis av kvartalsrapporter fra sekretariatet.

Europarådets nærvær i de to land er blitt viktigere etter at OSSE ikke lenger har utplassert personell i Georgia. Etter initiativ fra generalsekretæren er det i 2010 lagt vekt på å få i gang praktiske tiltak for å bedre menneskerettighetssituasjonen i regionen og kontakten mellom utbryterområdene og Georgia for øvrig. Et vellykket opplæringstiltak om balansert pressedekning ble organisert for journalister fra Abkhasia og andre deler av Georgia i 2010. Menneskerettskommissæren har beklaget at retten til de internt fordrevne fra Sør-Ossetia til å vende tilbake ikke er respektert, samtidig som han pekte på at manglende tilgang for humanitære organisasjoner skaper utfordringer. Tilsynet med Georgias etterlevelse av sine forpliktelser viste framgang, men det er fortsatt utfordringer, særlig med hensyn til lokaldemokrati, media og minoritetsbeskyttelse.

Et treårig samarbeidsprogram med Aserbajdsjan ble vedtatt i 2009. Særlig viktig er beskyttelse av menneskerettigheter og juridisk reform. Aserbajdsjan har fortsatt utfordringer med valglov, behandlingen av opposisjonelle, journalister og MR-forkjempere, samt uavhengighet i rettsvesenet. Situasjonen for politiske fanger har vært debattert i Ministerkomiteen, og det oppfordres til å løslate politiske fanger og sørge for at alle sikres en rettferdig rettergang. Europarådet bidro med støtte til avviklingen av parlamentsvalget i november 2010. Observatører konkluderte med at valgene, til tross for enkelte forbedringer, ikke tilfredsstilte internasjonale standarder.

Europarådet vedtok i 2009 en toårig handlingsplan for Armenia som er særlig rettet mot å styrke rettsvesenet. Menneskerettskommissæren har uttalt at det er behov for å styrke arbeidet med å klarlegge ansvaret for dødsfallene under urolighetene i forbindelse med presidentvalget i 2008, og for oppmerksomhet om ytringsfriheten og situasjonen for media i landet.

Russland, Ukraina, Moldova og Hviterussland.

Europarådets samarbeid med Russland er konsentrert om styrking av menneskerettighetene, rettsstaten, utvikling av lokalt selvstyre, barns rettigheter og utdanning. Kampen mot finansiering av terrorisme og hvitvasking av penger er andre viktige områder. Europarådet har også et omfattende samarbeid med russiske myndigheter om Tsjetsjenia. Dette samarbeidet ble i 2010 utvidet til å omfatte andre deler av Nord-Kaukasus. Menneskerettskommissæren har de siste årene spilt en fremtredende rolle i dette samarbeidet. Siktemålet er å innføre rettsstatsprinsipper og menneskerettsstandarder i samsvar med Europarådets grunnleggende konvensjoner og andre relevante instrumenter.

Aktivitetene er rettet mot ansatte i regionadministrasjonen, parlamentet, ombudsmannen, frivillige organisasjoner og embetsmenn ansvarlig for fullbyrdelse av dommer. Opplæring i menneskerettigheter er et viktig virkemiddel. Rundebordkonferanser med deltakelse av alle viktige grupper for å fremme dialog og forsoning har vært arrangert. I 2010 har det vært særlig vekt på menneskerettsopplæring for fengselsansatte. Europarådet er den eneste internasjonale organisasjonen som gir støtte til denne type aktiviteter i Tsjetsjenia. Menneskerettskommissæren har blant annet oppfordret til videre innsats for å styrke rettsvesenet, påtalemyndigheten og etterforskningskompetansen i Tsjetsjenia. Parlamentarikerforsamlingen anser menneskerettsituasjonen i Nord-Kaukasus som den alvorligste i Europarådets område.

Europarådets samarbeid med Ukraina favner vidt. Saksfeltet spenner fra internasjonalt samarbeid i kriminalsaker, bekjempelse av korrupsjon, styrking av rettsvesenets uavhengighet, medielovgivning, forebygging av finansiering av terrorisme og hvitvasking av penger, til styrking av sosial samhørighet, utdanning for interkulturell dialog, ungdomspolitikk og sport. Europarådets handlingsplan for Ukraina, som gjelder perioden 2008-2011, er den mest omfattende organisasjonen har. Landet har høstet anerkjennelse for aktivt engasjement og for å ha fokusert på områder der overvåkning viser behov for forsterket innsats. Den nye presidenten har forpliktet seg til å sørge for at landet skal ha gjennomført alle sine forpliktelser innen Ukraina overtar formannskapet i Ministerkomiten i mai 2011. Dette vil by på store utfordringer, særlig hva angår å iverksette formelle vedtak.

Europarådet har en rekke aktiviteter for å bistå Moldova med utforming av lovgivning og styrket iverksettelse av vedtatte lover. Viktige områder er styrking av rettsvesenets uavhengighet, kampen mot korrupsjon og hvitvasking av penger, økt pressefrihet og større grad av pluralisme i media, samt styrking av det lokale selvstyret. Europarådet har spesielt understreket viktigheten av at styresmaktene sørger for full iverksetting av Venezia-kommisjonens anbefalinger når det gjelder utformingen av ny valglov. Europarådet vedtok i 2009 å samarbeide med EU om en «demokratisk pakke» for Moldova. Formålet er å bedre menneskerettighetssituasjonen generelt. Mer spesifikt går tiltakene ut på å styrke parlamentet, støtte utviklingen av en pluralistisk mediasituasjon, minske «iverksettingsgapet» av lover, sikre at myndighetene må stå til ansvar for menneskerettighetsbrudd, samt utbedre forholdene for innsatte i fengsler. Moldova ble også i 2010 preget av politisk uro og ikke minst av den fastlåste politiske situasjonen når det gjelder valg av president. Generalsekretæren meglet mellom partene, og Europarådet bisto landet med å sikre at valgene i 2010 i stor grad var i overensstemmelse med europeiske standarder for demokratiske valg. Norge bidrar til justissektorreform i Moldova gjennom lokalt nærvær i Chisinau i tett samarbeid med Europarådets feltkontor.

Hviterussland er det eneste landet i Europa som ikke er medlem av Europarådet. Det har imidlertid i flere år vært samarbeid med det sivile samfunn. Landet er også tilsluttet enkelte konvensjoner, og er medlem av delavtalen om sport og assosiert medlem av Venezia-kommisjonen. Det har i 2010 vært flere arrangementer med deltakelse av regjeringsrepresentanter, bl.a. om Europarådets verdier, uavhengig rettsvesen, funksjonshemmedes og barns rettigheter og avskaffelse av dødsstraff. Hviterussland tok imidlertid i bruk dødsstraff også i 2010. Hviterussland sluttet seg i 2010 til den viktige konvensjonen om bekjempelse av korrupsjon.

Planer om mer omfattende samarbeid, bl.a. observatørdeltakelse i ekspertgrupper, er lagt på is i lys av myndighetenes behandling av opposisjonens kandidater, journalister og MR-forsvarere under demonstrasjoner etter presidentvalget i desember 2010.

Europarådet opprettet i 2009 et såkalt informasjonspunkt i Hviterussland for blant annet å spre kunnskap om Europarådets arbeid. Informasjonspunktet har iverksatt flere kampanjer, bl.a. mot vold i hjemmet, mot diskriminering, menneskehandel og dødsstraff.