4 Det faglige samarbeidet på hovedområdene

4.1 Menneskerettigheter

Styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) arbeider med utvikling og vern av menneskerettighetene. Komiteen møtes to ganger i året og har en rekke underordnede komiteer og ekspertgrupper.

Hovedtemaene for CDDH i 2010 var Interlaken-konferansen om fremtiden for Europarådets menneskerettsdomstol og oppfølgningen av konferansens anbefalinger, samt EUs tiltredelse til EMK.

Interlaken-erklæringen følges opp i CDDH, og arbeidet er fordelt på reformgruppen og en undergruppe for forbedring av prosedyrer. Viktige temaer er blant annet ny silingsmekanisme, behandling av saker som ikke reiser nye rettslige spørsmål under konvensjonen (såkalte repetitive saker) og vilkårene for tilgang til domstolen, samt nasjonale tiltak for gjennomføring av EMK og etterlevelse av dommer. Se også punkt 3.1 i meldingen om situasjonen i Menneskerettsdomstolen.

CDDH skal i samarbeid med EUs representanter innen 30. juni 2011 utarbeide utkast til nødvendige rettslige dokumenter for at EU kan tiltre Europarådets menneskerettskonvensjon. Saken forberedes i en uformell arbeidsgruppe som ledes av Norge. Norge har gitt uttrykk for generell støtte til de pågående forhandlingene. EUs tiltredelse til EMK må ses på som en styrking av menneskerettsvernet i Europa. Det er enighet om at dette bør være et førende hensyn i diskusjonene, og at de tilpasningene og endringene som gjøres som følge av EUs tiltredelse bør begrenses til det strengt nødvendige. Det er også enighet om at EU i størst mulig grad bør anses som en konvensjonspart på linje med de øvrige.

Norge har fremmet forslag om at CDDH skal ta opp til drøftelse hvorvidt fremvekst av utenlandsk finansiering av radikale religiøse grupperinger som forfekter intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger kan være uforenlig med grunnleggende menneskerettigheter. Fra norsk side legges det ikke opp at det skal utvikles nye standarder i Europarådet for håndtering av slike spørsmål, men at deling av informasjon og erfaringer vil være nyttig. Fra norsk side er det et ønske å forebygge religiøs ekstremisme ved å bidra til respekt for grunnleggende verdier og rettigheter.

CDDH ferdigstilte i 2010 et utkast til resolusjon om statenes plikt til å respektere og beskytte retten til å klage til EMD.

4.2 Likestilling

Styringskomiteen for likestilling (CDEG) behandler tema som omhandler like muligheter og like rettigheter for kvinner og menn, kjønnsbasert vold, og integrering av kjønnslikestilling i Europarådet og medlemslandene.

Komiteens mandat fokuserer på utvikling og gjennomføring av standarder og oppretting av mekanismer for likestilling, bruk av målrettet likestillingspolitikk, effektiv integrering av et kjønnsperspektiv i budsjettarbeid, så vel som en jevn deltakelse av begge kjønn i politikk og beslutningsorganer i alle deler av samfunnet.

I mai 2010 ble det syvende likestillingsministermøtet arrangert i Baku. Tema for konferansen var likestilling mellom kjønnene og hvordan lukke gapet mellom juridiske rettigheter og hvordan disse følges opp i praksis. Diskusjonen var todelt og omhandlet bruken av positive virkemidler og integrering av kjønnslikestilling (gender mainstreaming) for å oppnå reell likestilling og hvordan motvirke kjønnsstereotyper, samt medias rolle. Norge benyttet anledningen til å vise hvordan kvotering kan brukes til å endre tradisjonelle oppfatninger av både kvinners og menns roller.

I 2010 ga Ministerkomiteen sin tilslutning til en resolusjon med oppfordringer til medlemslandene (CM/Rec (2010)) om kvinners og menns roller i konfliktløsning og konfliktforebygging i fredsbygging. Uenighet om kvinners rettigheter i forhold til abort etter overgrep i krig og konflikt har bidratt til å forsinke arbeidet med resolusjonen.

Det ble i 2010 publisert to rapporter. Den ene var en analytisk studie av hvordan medlemslandenes har fulgt opp anbefalingen Rec (2002)5 om vold mot kvinner. Den andre rapporten (Parity Democracy – a Far Cry From Reality) konkluderer med at det i de senere år ikke har vært noen vesentlig fremgang i kvinners representasjon i politiske og besluttende organer. Ministermøtet vedtok en anbefaling og en handlingsplan som vil være styrende for CDEGs videre arbeid.

Likestillingskomiteen arrangerer hvert år et seminar i tilknytning til det årlige møtet i FNs kvinnekommisjon. I 2010 ble seminaret arrangert i samarbeid med Sveits som formannskapsland. På dagsorden var tilbakeblikk på og iverksetting av handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing for 15 år siden. Blant temaene var å styrke arbeidet mot vold mot kvinner og spesielt kjønnslemlestelse.

4.3 Menneskehandel

Europarådets konvensjon mot menneskehandel er et av de sentrale internasjonale instrumentene mot menneskehandel. Opprettelsen av et ekspertovervåkningsorgan (GRETA) utgjør en viktig del av konvensjonen. Norge har prioritert å støtte GRETAs virksomhet og har arbeidet for å sikre GRETA tilstrekkelige ressurser. GRETA ledes av en norsk lagdommer og tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen. Arbeidet mot menneskehandel vil fortsatt bli prioritert i tråd med regjeringens handlingsplan mot menneskehandel.

GRETA vil i 2011 starte evalueringen av Norges gjennomføring av Europarådskonvensjonen, som et ledd i den sykliske gjennomgangen av alle konvensjonsstater.

4.4 Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Europarådskampanjen for å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner ble avsluttet sommeren 2008. Selve kampanjen var basert på at det enkelte medlemslandet gjennomfører tiltak nasjonalt og rapporterer til sentralt nivå slik at man får oversikt over situasjonen på europeisk nivå. Kampanjen avdekket et behov for å utarbeide et juridisk bindende instrument for å forebygge vold mot kvinner samt for å beskytte ofre utsatt for slik vold og for å straffe overgriperne.

I desember 2008, fattet Ministerkomiteen i Europarådet vedtak om at det skal utarbeides en konvensjon om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og nedsatte en ad hoc-komité for å lede arbeidet. Norge har deltatt aktivt og prioritert dette arbeidet høyt. Konvensjonen ble behandlet av Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet i januar 2011. Det tas sikte på å legge frem rapporten for Ministerkomiteen i mars 2011.

4.5 Livskvalitet og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT)

Europarådet vedtok i mars 2010 verdens første overnasjonale juridiske instrument innrettet spesielt for å styrke rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) livskvalitet og rettigheter i form av en anbefaling om å arbeide mot diskriminering og vold grunnet seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det pekes på at nødvendige politiske tiltak bør settes i verk, lover og regelverk bør tilpasses og håndheves, og en målrettet kunnskapsutvikling bør gjennomføres. Det redegjøres for hvordan landene bør utvikle en ikke-diskrimineringspolitikk for LHBT-personer på en rekke samfunnsområder, blant annet innen idrett, på arbeidsmarkedet, i boligsektoren, innen helse-, utdannings- og asylfeltet, i tillegg til innenfor familieliv, privatliv, interessepolitisk arbeid og innenfor politi- og justisområdet. Anbefalingen skal gjennomgås i 2014, tre år etter at den ble vedtatt.

Europarådet har også utarbeidet et program for å støtte landenes arbeid med å iverksette anbefalingen. Norge vil bidra med en nasjonal ekspert, og vil bidra finansielt til arbeidet med å sikre spredning av resultatene fra Europarådets komparative kartlegging av rettssituasjon og levekår for LHBT-befolkningen i alle rådets 47 medlemsland. Tilskuddet vil finansiere regionale rundebordskonferanser, som skal formidle resultatene fra undersøkelsen til myndigheter og fagmiljøer over hele Europa, slik at funnene kan danne grunnlag for landenes videre politikkutvikling.