5 Juridisk samarbeid

5.1 Sivilrettslig samarbeid

Styringskomiteen for sivilrettslig samarbeid (CDCJ) har som formål å fremme effektive og demokratiske rettssystemer i medlemslandene. Komiteen arbeider for å fremme juridisk samarbeid innenfor blant annet barne- og familierett, personvern, informasjonsteknologi, sivilprosess, forvaltningsrett og statsborgerskap. Komiteen har et svært bredt arbeidsfelt og en lang rekke underordnede ekspertgrupper og komiteer.

Europarådskonvensjonen av 6. november 1997 om statsborgerskap ble undertegnet av Norge 6. november 1997, ratifisert den 4. juni 2009 og trådte i kraft 1. oktober 2009. Konvensjonen samler, supplerer og utbygger de foreliggende internasjonale konvensjoner om statsborgerskap, og har blant annet til formål å fastsette visse internasjonale prinsipper og standarder på området.

Av viktige resultater i 2010 kan det nevnes to anbefalinger og ett sett retningslinjer vedtatt av Ministerkomiteen 17. november 2010. Dette gjelder:

• CM/Rec (2010)12 om dommeres uavhengighet, effektivitet og ansvar,

• CM/Rec (2010)13 om beskyttelse av personer mot automatisk behandling av persondata i forbindelse med profilering,

• retningslinjer for barnevennlig rettspleie.

Norge har deltatt aktivt i utformingen av disse instrumentene, både i underordnede ekspertkomiteer og i styringskomiteen.

5.2 Strafferettslig samarbeid

Norge legger stor vekt på arbeidet i styringskomiteen for strafferettslig samarbeid (CDPC) med tilhørende ekspertgrupper. Styringskomiteen hadde sin årlige plenarforsamling i juni 2010. Hovedsakene var utenlandske innsatte, farlige innsatte, ulovlig handel (trafficking) med organer, celler og vev, samt rettstekniske bevis fra fasen før laboratorium (dvs. fra åsted via laboratorium) og frem til domstolen.

Ekspertgruppen for strafferettslig samarbeid (PC-OC) arbeider med en fjerde tilleggsprotokoll til den europeiske konvensjon om utlevering av 13. desember 1957. Norge deltar aktivt også i dette arbeidet. Tredje tilleggsprotokoll, som forenkler utleveringsprosedyren der personen som er begjært utlevert samtykker til utlevering, ble vedtatt av Ministerkomiteen i juli 2010 og åpnet for undertegning medio november s.å.

Den europeiske kommisjonen for effektivisering av justissektoren (CEPEJ) har som mål å bidra til effektivitet og god funksjonalitet innen justisvesenet til Europarådets medlemsstater, med økt tillit til domstolene som følge. Kommisjonen utgir hvert annet år rapporten European Judicial Systems, basert på innrapporteringer fra medlemslandene. CEPEJ publiserte sin fjerde utgave av European Judicial Systems den 25. oktober 2010. I tilknytning til kommisjonens arbeid er to norske domstoler, Nedre Romerike tingrett og Frostating lagmannsrett, med i et nettverk av europeiske domstoler som blant annet fokuserer på ulike tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i domstolene.

I 2010 ble det holdt to plenumsmøter. I tillegg stod Norge som arrangør av et møte mellom de nordiske land og en intern evalueringsgruppe i CEPEJ.

Innenfor det strafferettslige samarbeidet er det også opprettet rådgivende komiteer. For å styrke dommernes rolle opprettet Ministerkomiten i 2000 en rådgivende dommerkomité for europeiske dommere (CCJE). Medlemmene handler i personlig egenskap. Komiteen skal virke for å fremme dommernes uavhengighet, upartiskhet og faglige dyktighet, og skal generelt styrke dommernes rolle i medlemsstatene. Den gir råd til Ministerkomiteen i slike spørsmål, og kan også yte praktisk bistand til stater om oppfyllelse av standarder for dommere. Komiteen avholdt sitt ellevte møte i 2010 og vedtok en uttalelse (Opinion No. 13) om fullbyrdelse av rettsavgjørelser. CCJE vedtok også dokumentet «Magna Carta of Judges» om grunnleggende prinsipper for dommere som oppsummerer hovedpunkter i tidligere uttalelser avgitt av komiteen.

5.3 Folkerettslig samarbeid

Norge legger stor vekt på arbeidet utført i Europarådets folkerettskomité (CAHDI). Komiteen møtes to ganger i året og består av lederne for rettsavdelingene i utenriksdepartementene i de 47 medlemsstatene. Videre deltar jevnlig lederne for rettsavdelingene i utenriksdepartementene i observatørstatene Canada, Israel, Japan, Mexico og USA, sammen med folkerettsrådgivere fra FN, EU-kommisjonen, Interpol og NATO. Norge ledet komiteen i 2009 og 2010.

CAHDI er et forum for meningsutveksling og samordning av synspunkter på aktuelle folkerettslige spørsmål. Komiteen drøfter spørsmål som er viktige for Europarådets mandat, med fokus på styrking av den internasjonale rettsordenen og menneskerettighetene. Sentralt på dagsorden står viktige tema som er til behandling i hovedkomiteen for folkerettslige spørsmål i FNs generalforsamling, herunder kodifikasjon og videreutvikling av folkeretten i regi av FNs folkerettskommisjon.

Komiteen gjennomfører systematisk gjennomgang av staters forbehold til sentrale internasjonale rettslige instrumenter. Slik kan reaksjoner på uholdbare forbehold samordnes, for eksempel uspesifiserte reservasjoner til menneskerettsinstrumenter med henvisning til nasjonal konstitusjon eller sharia (islamsk rett). Videre drøftes aktuelle temaer innenfor internasjonal humanitærrett, praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og Europarådets arbeid i den internasjonale kampen mot terror.

På forespørsel avgir CAHDI også uttalelser til Ministerkomiteen. I 2010 utarbeidet komiteen blant annet uttalelser om havrett, om erosjonen av statsmonopolet på bruk av makt som følge av fremveksten av private militær- og sikkerhetsfirmaer, om folkerettslige instrumenter i kampen mot piratvirksomhet og om styrking av effekten av Europarådets traktatrett. Andre viktige temaer på komiteens dagsorden var respekten for menneskerettighetene ved nasjonal gjennomføring av FN-sanksjoner, og forhandlingene om EUs tilslutning til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

CAHDIs septembermøte i 2010, det førtiende i rekken, ble avholdt i Tromsø. Dette fungerte som en ypperlig arena for møtet og muliggjorde en positiv profilering og bygging av kompetanse og kunnskap om aktuelle nordområdespørsmål for sentrale beslutningstakere.

5.4 Internasjonal terrorisme (Codexter)

Arbeidet mot internasjonal terrorisme finner sted innenfor rammen av to konvensjoner som trådte i kraft i 2007, henholdsvis konvensjonen om forebygging av terrorisme og konvensjonen om finansiering av terrorisme.

Konvensjonen om forebygging av terrorisme pålegger blant annet statene å kriminalisere offentlig oppfordring til terrorhandlinger, rekruttering til terrorisme og opplæring i terrorhandlinger. Fra norsk side har vi vært særlig opptatt av at arbeidet skal gi konkrete resultater, og unngå at Europarådet og FN overlapper hverandre. Konvensjonen trådte i kraft 1. juni 2007. Norge undertegnet konvensjonen 9. april 2008 og ratifiserte 1. februar 2010. Konvensjonen trådte således i kraft for Norge 1. juni 2010.

Kriminaliseringsforpliktelsene i konvensjonen er i norsk rett gjennomført i ny straffelov (straffeloven 2005) om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger, jf. gjeldende straffelov § 147 c (vedtatt og i kraft fra 3. desember 2008) og ny straffelov § 136 (vedtatt ved lov av 7. mars 2008, ennå ikke i kraft).

Ifølge konvensjonen skal partene rådføre seg med hverandre med jevne mellomrom, blant annet for å utveksle synspunkter på bruken av konvensjonen og for å kunne utarbeide forslag som kan legge til rette for og utbedre den effektive bruken og gjennomføringen av konvensjonen. Norge tok del i den første konsultasjonsrunden som ble gjennomført i mai 2009.

Europarådet har oppnevnt en egen ekspertkomité for kamp mot terrorisme (CODEXTER). Her deltar, i tillegg til medlemslandene, også enkelte andre stater som Canada og Mexico og internasjonale organisasjoner, herunder FN, EU, OSSE og OAS som observatører. Møtene i komiteen fungerer som et informasjonsutvekslingsforum mellom stater og med de internasjonale organisasjonene som engasjerer seg i antiterrorarbeid. Kampen mot terrorisme er et viktig samarbeidsområde mellom Europarådet og OSSE.

CODEXTER har i lengre tid diskutert spørsmål knyttet til bruken av internett til terrorformål og utfordringer knyttet til bruk av falsk identitet. Komiteen har også arbeidet med å samle og utveksle informasjon om hvordan blant annet kriminaliseringsforpliktelsene i konvensjonen er fulgt opp av medlemslandene. Dette gjelder ikke minst kriminalisering av oppfordring til terrorhandlinger og forholdet til ytringsfrihet.

I juli 2009 fikk CODEXTER i oppgave å sørge for effektiv bruk og gjennomføring av konvensjonen om forebygging av terrorisme i perioden mellom konsultasjonsrundene. Komiteen ble i 2010 enige om rammeverket for en slik oppfølgingsmekanisme som innebærer at det skal være to stadier med ulike oppgaver og ulik deltakerkrets. Første stadium skal kun bestå av statsparter til konvensjonen som vil diskutere landspesifikke problemer knyttet til gjennomføring og etterlevelse av konvensjonen. I annet stadium vil Codexter i plenum drøfte utfordringer på generelt nivå og uten referanse til enkeltland. Det andre av de halvårige møtene til Codexter fant, på invitasjon fra det tyrkiske formannskapet i Europarådet, sted i Istanbul i desember 2010. Møtet ble etterfulgt av en konferanse om forebygging av terrorisme.

Norge er fra 1. januar 2010 representert i byrået til CODEXTER for en periode på to år.

5.5 Kampen mot korrupsjon

Regjeringen prioriterer kamp mot korrupsjon høyt og ser arbeidet i Europarådet som svært nyttig i denne sammenheng. Korrupsjon aksepteres ikke i noen som helst form, og korrupsjon ansees som en trussel mot de verdiene Europarådet er grunnlagt på og arbeider for å opprettholde og videreutvikle: Demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene. Norge har ratifisert både Europarådets sivilrettslige konvensjon mot korrupsjon og den strafferettslige konvensjonen med tilleggsprotokoll.

Gruppen av land mot korrupsjon (Group of States Against Corruption – GRECO) er Europarådets overvåkingsorgan for nasjonal gjennomføring av organisasjonens antikorrupsjonsinstrumenter. GRECO ble etablert i mai 1999 og har ved inngangen til 2011 48 medlemmer. Det arrangeres fire plenumsmøter per år. Norge prioriterer deltakelse på disse møtene.

GRECO er i gang med sin tredje evalueringsrunde. Tema er kriminalisering av korrupsjon i samsvar med Europarådets strafferettslige konvensjon og innsyn i partifinansiering i samsvar med Europarådsrekommandasjon 2003/4 om felles regler mot korrupsjon i finansieringen av politiske partier og valgkampanjer.

Norge ble evaluert av GRECO i 2009. Delrapport I omhandler de norske straffebudene mot korrupsjon. Hovedkonklusjonen fra GRECO er at de aktuelle straffebudene i straffeloven (§ 276a, § 276b og § 276c) holder en høy standard og fullt ut oppfyller de kravene som følger av Europarådets strafferettslige konvensjon med tilleggsprotokoll. GRECO tilrår likevel at Norge vurderer om det er ønskelig å heve strafferammen for påvirkningshandel (§ 276c) til ti år, slik at det blir åpnet for bruk av kommunikasjonskontroll, samt vurderer å sette i verk passende tiltak for å unngå at skyldspørsmålet i saker om grov korrupsjon blir avgjort av jury. Rapporten om Norges gjennomføring av disse anbefalingene skal behandles i GRECOs plenumsmøte i april 2011.

Delrapport II, om innsyn i partifinansiering, munner ut i seks anbefalinger. Anbefalingene krever at det blir gitt større grad av innsyn i forhold som gjelder inntekter, utgifter, aktiva og gjeld i partiene. Videre omhandler rapporten skjerpede krav til rapportering og verdsetting av ikke-pengemessige gaver og «politiske avtaler», sikring av revisors uavhengighet, etablering av egne uavhengige tilsyn med partifinansiering og innføring av passende (fleksible) sanksjoner for brudd på partifinansieringsloven. Det blir også tilrådd å vurdere å innføre en plikt til å rapportere om inntekter og utgifter i forbindelse med valgkamp. Oppfølgning av delrapport II er igangsatt og brev med anbefalinger er sendt på bred høring.

GRECO besluttet i 2010 å sette i gang en fjerde evalueringsrunde. Tema i denne runden vil være forebygging av korrupsjon knyttet til parlamentsmedlemmer og til dommere og påtalemyndigheter. Norge deltar i arbeidet med å forberede denne runden, som er ventet å starte opp i slutten av 2011.