Meld. St. 20 (2010–2011)

Norges deltakelse i Europarådet i 2010

Til innholdsfortegnelse

1 Utenriksministerens tale på 120 ministermøte i Europarådet, Strasbourg 11. mai 2010

President,

Jeg vil få gratulere Sveits og deg, president, med det fremragende arbeidet ved roret for organisasjonen. Jeg vil også få takke vår nye generalsekretær, min landsmann Thorbjørn Jagland, for å ha lansert en reformplan som er både detaljert og strategisk.

President,

Jeg vil få gratulere deg med de viktige resultatene vi har oppnådd i denne formannskapsperioden, ikke minst i Interlaken.

Generalsekretæren har fått et svært tydelig mandat fra Parlamentarikerforsamlingen og fra oss til å modernisere og revitalisere organisasjonen.

Norge støtter helhjertet kursen som er staket ut for reformprosessen, og de generelle prioriteringene som er satt opp for å få skikk på dette huset, for å bruke generalsekretærens egne ord. Nå må vi støtte opp om oppfølgingen.

Vi er alle enige om at reformene må føre til en mer politisk, fokusert og synlig organisasjon. Og vi må bli bedre samkjørt i arbeidet for å støtte normene, standardene og mekanismene som er nødvendige for å bidra til reell endring for Europas borgere.

Den vanskelige økonomiske situasjonen er i seg selv et klart mandat til generalsekretæren om å utnytte de tilgjengelige ressursene best mulig og gjennomføre reformer i alle deler av organisasjonen med dette i mente.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen er unike instrumenter. Som vi ble enige om i Interlaken, må vi finne en løsning på de alvorlige problemene som hele systemet for vern om menneskerettighetene nå står overfor. Vi er glade for at Russland har ratifisert protokoll 14 og ser fram til at den trer i kraft i juni.

Vi må se på konklusjonene fra Interlaken-konferansen som en handlingsplan. Den trenger nå resolutt oppfølging. Vi forventer at alle medlemsstater, domstolen og de andre institusjonene i Europarådet gjennomfører tiltakene raskt og effektivt. Medlemsstatene må gripe fatt i strukturelle menneskerettighetsproblemer som fører til et stort antall henvendelser til domstolen.

Det er særlig nødvendig, president, at vi kommer fram til en ny silingsmekanisme. Det trengs nye saksbehandlingsregler og ny praksis for å redusere strømmen av saker som opplagt skal avvises. Innføring av rettsgebyrer kan være ett viktig tiltak. Sist, men ikke minst må domstolen på kort og mellomlang sikt få ytterligere ressurser over Europarådets budsjett for å håndtere saksmengden.

Når det gjelder forholdet til EU, anser jeg at vi, nå som Lisboa-traktaten og charteret om grunnleggende rettigheter har trådt i kraft, har nye og viktige verktøy som kan bidra til å skape et sterkt og enhetlig system for vern om menneskerettighetene i Europa. EU har forpliktet seg til å tiltre den europeiske menneskerettskonvensjonen, noe som gjør dette til et fellesprosjekt av historiske dimensjoner. La oss få fullført jobben. Norge mener at tiltredelsen må behandles som en hastesak.

President,

Konflikten i Georgia står høyt på Europarådets dagsorden. Vi er glade for at menneskerettskommissæren har engasjert seg så aktivt, og vi hilser velkommen generalsekretærens konstruktive forslag om Europarådets rolle i å fremme og verne om menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Jeg håper at alle parter vil svare på den inntrengende oppfordringen om dialog.

President,

Norge forplikter seg til å støtte Europarådet. Rådet har en stolt historie. Det er opp til oss å stake ut kursen videre. Da må alle deler av organisasjonen dra i samme retning. Jeg ønsker min kollega Antonio Milošoski og hans medarbeidere lykke til som påtroppende formannskap for organisasjonen.

Takk

Til forsiden