9 Idrett, kultur og media

9.1 Idrett

Europarådet har to konvensjoner på idrettsområdet om henholdsvis antidoping og kamp mot tilskuervold. Norge deltar fast i gruppene som overvåker medlemslandenes oppfølging av disse konvensjonene. I 2010 overleverte Norge sin oppfølgingsrapport etter Europarådets evaluering av den norske antidopingpolitikken, en evaluering som var svært positiv. Norge deltar også i møtene i ad hoc-komiteen for å koordinere europeiske myndigheters synspunkter i saker knyttet til verdens antidopingbyrå (WADA).

Norge er medlem av den utvidede delavtalen for idrett (EPAS) som ble opprettet i 2007. EPAS omfatter nå 33 land. Det mest sentrale for Norge er den rollen EPAS spiller som arena for alleuropeiske idrettsministermøter og som forum for utvikling av politikk og standarder på idrettsfeltet. I 2010 ble det avholdt europeisk idrettsministermøte i Baku, Aserbajdsjan, der hovedsakene var kamp mot manipulering av idrettsresultater (kampfiksing) og spørsmål om forenklede regler og prosedyrer for idrettsutøvere og støttepersonell som trenger visum for å konkurrere i andre europeiske land. Det ble vedtatt å gjennomføre videre undersøkelser for å se hvordan disse sakene best kan følges opp. I dette arbeidet ble det slått fast at det må føres nært samarbeid med relevante myndighetsorganer og idretten selv. Dette er i tråd med norske synspunkter.

9.2 Kultur

Styringskomiteen for kultur (CDCULT) har i 2010 jobbet med oppfølging av Hvitboken om interkulturell dialog. Boken skal være et veiledende verktøy nasjonalt, regionalt og lokalt. Den religiøse dimensjonen i den interkulturelle dialogen har fått plass i dokumentet. Det legges vekt på verdien av interkulturell dialog som grunnlag for fred og bærekraftig utvikling i Europa og naboregionene, i tillegg til i internasjonale sammenhenger.

CDCULT har også jobbet med oppfølging av ministererklæringen om interkulturell dialog, som ble vedtatt på kulturministerkonferansen i Baku, Aserbajdsjan i desember 2008. Det europeiske Wergelandsenteret i Oslo er en viktig aktør i dette arbeidet.

I desember 2010 vedtok Ministerkomiteen å opprette en utvidet delavtale for europeiske kulturveger, der målet er å fremme felles europeisk identitet og kulturarv, og å videreutvikle forbindelser både i Europa og med andre land og naboregioner. Norge har besluttet å slutte seg til avtalen, som trådte i kraft 1. januar 2011. Etter en pilotperiode på tre år, skal Ministerkomiteen ta stilling til om og hvordan samarbeidet skal videreføres.

CDCULT fortsatte også arbeidet med å gjennomgå kulturpolitikken i medlemslandene i 2010. Som et ledd i oppfølgingen av UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold, oppdaterer medlemslandene med jevne mellomrom sine presentasjoner i Europarådets publikasjon på internett over medlemslandenes kulturpolitikk, www.culturalpolicies.net. Kompendiet knyttes direkte til oppfølgingen av hvitboken om interkulturell dialog. Telemarkforsking utarbeider Norges profil i kompendiet og Norge støttet instituttets arbeid økonomisk i 2010.

Oslo by deltar i Europarådets prosjekt for interkulturelle byer, der kulturelt mangfold blir brukt som en strategisk ressurs for å stimulere kreativitet og innovasjon i byene i fremtiden. CDCULT arbeidet også med å videreutvikle forholdet til andre internasjonale organisasjoner, herunder EU.

9.3 Media og nye kommunikasjonstjenester

Arbeidet med mediepolitiske spørsmål pågår på grunnlag av sluttdokumentene fra medieministerkonferansen i Reykjavik i 2009, bl.a. handlings, resolusjonen «Towards a New Notion of Media» og resolusjonen om kritiske internett-ressurser. Mediepolitiske spørsmål, som nå også omfatter nye kommunikasjonstjenester, behandles i Styringskomiteen for media og nye kommunikasjonstjenester (CDMC) med underkomiteer. Foruten CDMC deltar Norge i ekspertgruppen for nye medier. Tidligere deltok Norge også i Den faste komiteen for konvensjonen for fjernsyn over landgrensene, men arbeidet i komiteen er stilt i bero av Ministerkomiteen fordi EUs medlemsland ikke kan tiltre en eventuell revidert fjernsynskonvensjon. Norge er videre representert i styrene for Det audiovisuelle observatoriet i Strasbourg og i EURIMAGES (Det europeiske filmstøttefondet).

CDMC behandler mediespørsmål først og fremst i en menneskerettslig sammenheng. Komiteen skal medvirke til et europeisk samarbeid om media og nye kommunikasjonstjenester for å beskytte og fremme menneskerettighetene og grunnleggende rettigheter, særlig ytrings- og informasjonsfriheten i samfunn med kulturelt mangfold. CDMC har i mange år vært sterkt opptatt av å medvirke til utviklingen av en fri og uavhengig mediesektor i Sentral- og Øst-Europa.

På grunnlag av CDMCs arbeid har Ministerkomiteen i 2010 bl.a. vedtatt erklæringer om

• tiltak for å fremme respekten for artikkel 10 i menneskerettskonvensjonen

• økt deltakelse fra Europarådet i saker om forvaltningen av Internett,

• nettnøytralitet,

• forvaltning av internett protokolladresser i samfunnets interesse, og

• en digital agenda for Europa.

Norge og flere land har vært positive til å fremme respekten for EMK artikkel 10 og styrke overvåkningen av ytringsfrihetens vilkår i Europa. Ifølge erklæringen om artikkel 10 skal Generalsekretæren rapportere til Ministerkomiteen og Parlamentarikerforsamlingen om oppfølgningen av overvåkningsordningen og presentere en evaluering etter tre år. Observatører fra frivillige organisasjoner har etterlyst en raskere igangsetting av tiltak.

Medieministerkonferansen på Island i 2009 vedtok en resolusjon om anti-terrorlovgivning og konsekvenser for ytringsfriheten. Resolusjonen innebærer at medlemslandene slutter seg til jevnlig å gjennomgå lovgivning og praksis for å sikre at anti-terrortiltak er i samsvar med Europarådets standarder for ytrings- og informasjonsfriheten. Saken er sensitiv for noen land, og CDMC har nedsatt en uformell arbeidsgruppe som skal vurdere mulige anbefalinger til medlemslandene om hvordan resolusjonen kan følges opp.

Europarådskonvensjonen av 1989 om fjernsyn over landegrensene er ratifisert av 31 land, bla. Norge og Finland. Majoriteten er EU-land. Den faste komiteen for fjernsynssendinger over landegrensene utarbeidet i 2009 et forslag til endringsprotokoll for revisjon av konvensjonen. EU-kommisjonen mener medlemslandene ikke kan tiltre en konvensjon som omfatter områder som er dekket av EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester og der visse bestemmelser er uforenlige med EUs regler. Ministerkomiteen har derfor stilt arbeidet med å vedta endringsprotokollen i bero. En arbeidsgruppe har vurdert forslag til en konvensjon som ligger utenfor EUs eksklusive kompetanse, men det er ikke avsatt midler til videre arbeid. Spørsmål i tilknytning til et fjernsynskonvensjonen vil trolig bli drøftet i CDMC. Det må tas stilling til om konvensjonen bør sies opp. EU-kommisjonens holdning til Europarådets arbeid med fjernsynskonvensjonen har medført reaksjoner fra enkelte EU-land.

En rådgivende komité har til oppgave å vurdere kringkasternes nærstående rettigheter og eventuelt utarbeide et utkast til konvensjon. Med nærstående rettigheter menes blant annet utøvende kunstneres rettigheter til egne fremføringer av åndsverk og kringkasteres rettigheter til egne sendinger. De fleste europeiske land ønsker en slik konvensjon, men i Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO) har man ikke klart å komme til enighet om substansen i et tilsvarende globalt rettslig instrument. Et instrument i Europarådets regi kan derfor være hensiktsmessig, forutsatt at også EU støtter arbeidet med en regional konvensjon. EU-kommisjonen har startet konsultasjoner med medlemslandene med tanke på et mulig forhandlingsmandat.

Den overordnede agendaen for Ekspertgruppen for nye medier er å undersøke hvorvidt definisjonen av media og kommunikasjonstjenester kan forbli uendret i det nye informasjons- og kommunikasjonssamfunnet. Komiteen skal blant annet utrede hvordan Europarådets standarder utviklet for de tradisjonelle medier kan anvendes for nye medier. Spesielt skal man se på behovet for eventuell selvregulering eller lovmessige tiltak for å sikre ivaretakelse av Europarådets standarder. Ekspertkomiteen skal videre undersøke hvilke utfordringer som er knyttet til individets, herunder spesielt barn og unges, ytringsfrihet, privatliv og andre grunnleggende rettigheter på Internett. I denne forbindelse vil det bli satt fokus på muligheten til å fjerne innhold som barn og unge legger ut på Internett. Særlig forholdet til artikkel 10 i EMK vil bli vurdert. Ekspertgruppen vil bl.a. legge fram forslag til anbefalinger om

• et nytt mediebegrep

• sosiale medier og forholdet til menneskerettighetene

• søkemaskiner og forholdet til menneskerettighetene

På bakgrunn av at Serbia har tilbudt seg å stå som vert for neste medieministerkonferanse har CDMC nedsatt en uformell arbeidsgruppe for å vurdere tema for konferansen.