Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 15 (2017–2018)

Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 10.1 

Figur 10.1

Denne meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, kontinuitet og sammenheng i tjenestene. Forslagene til løsninger i kapittel 4–8 bygger på erfaringer som allerede er gjort i enkeltkommuner, sykehus, organisasjoner og næringsliv, og understøttes av forskning og kunnskap på området.

Reformen handler om å gjøre enkelte ting på andre måter enn før og skape forenkling, fornyelse og forbedring gjennom innovasjon. Nye arbeidsmetoder, nye samarbeidsformer, ny teknologi og nye løsninger vil gi noen av svarene på hvordan vi i fellesskap kan skape et mer bærekraftig samfunn i møte med de demografiske endringene. Flere av de foreslåtte løsningene kan bidra til mer effektive tjenester og et mindre omfattende tjenestebehov hos de eldre på sikt. Det legges derfor til grunn at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak selv må foreta nødvendige omprioriteringer innenfor egen drift og økonomiske rammer. Det presiseres at kommunene ikke vil bli pålagt nye oppgaver gjennom denne reformen, og det legges ikke opp til tiltak som vil endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Det understrekes at forbedring av eldreomsorgen i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.

Å foreta endringer i organisasjoner som samtidig skal sikre døgnkontinuerlig drift hele uka gjennom hele året, er særskilt krevende. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.

Spredning og implementering av reformen skal ta utgangspunkt i dagens statlige og regionale aktører, men med et tydelig støtteapparat i reformperioden. For å bistå kommunene med å forberede og gjennomføre reformen er det behov for faglig veiledning, tilrettelegging for læringsnettverk og oppfølging lokalt. Hovedinnsatsen fra statens side vil ligge på regionalt nivå, der fylkesmennene inngår samarbeid med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), fylkeskommunene og andre regionale fagmiljø, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner, jf. omtale i kapittel 9.

Kompetanseløft 2020 og Omsorgsplan 2020 med Demensplan 2020, utgjør helt sentrale deler av fundamentet for reformen.

Regjeringen vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen i de enkelte års budsjetter, og det tas forbehold om at enkelttiltak først vil kunne gjennomføres når det er budsjettmessig dekning.

Til toppen
Til dokumentets forside