Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 15 (2017–2018)

Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre

Til innholdsfortegnelse

4 Et aldersvennlig Norge

Figur 4.1 

Figur 4.1

De nærmeste tiårene vil endre den demografiske sammensetning av Norge betydelig. Det blir flere eldre, det blir en høyere andel eldre i befolkningen og det blir flere av de eldste eldre. De regionale og lokale forskjellene i alderssammensetning vil forsterkes innenlands på grunn av endringer i bosettingsmønsteret (15). Aldringen i Norge er imidlertid svakere enn i land vi sammenligner oss med.

Den demografiske utviklingen vil påvirke og ha konsekvenser for de fleste av samfunnets institusjoner, sektorer og markeder, og vil kreve nye løsninger og skape endringer på en rekke områder. Samtidig ser vi at store nye generasjoner eldre vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre boliger og bedre økonomi. Det kan bli av avgjørende betydning at de tar i bruk sine ressurser for å møte alderdommens utfordringer og muligheter.

Boks 4.1 Et aldersvennlig Norge er et Norge for alle

På flere av dialogmøtene ble det gitt uttrykk for at landet er dårlig forberedt på de raske endringene vi står overfor når det gjelder alderssammensetningen i befolkningen, og det ble blant annet pekt på Oslo sitt arbeid med å bli en aldersvennlig by:

Vi kjenner de demografiske framtidsutsiktene, men har ikke planlagt for et samfunn med mange flere eldre:
  • Boliger og bofellesskap vi kan bli gamle i

  • Skikkelige transportordninger for eldre

  • Universell utforming av bygninger, teknologi, transport, informasjon og fysiske omgivelser

  • Og vi trenger en holdningskampanje mot aldersdiskriminering

Det ble understreket at arbeidet med å skape et aldersvennlig Norge, må utvikles nedenfra gjennom lokale initiativ, med støtte og koordinering på nasjonalt nivå, som bygger opp under og samordner det lokale arbeidet.

I arbeidet med å skape et aldersvennlig Norge, må helse- og omsorgssektoren også feie for sin egen dør, og legge forholdene bedre til rette for eldre i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Etter dialogmøtene har det kommet mange skriftlige innspill til Helse- og omsorgsdepartementet fra organisasjoner og enkeltpersoner. Enkelte har også berørt viktige forutsetninger for et aldersvennlig samfunn:

  • Universelt tilrettelagte nærmiljø bidrar til at flere eldre kan ferdes tryggere i sitt nærmiljø. Det er bra for både unge og eldre. Faktorer som har betydning for et trygt nærmiljø for eldre kan være:

    • gode turmuligheter i nærmiljøet

    • god belysning

    • godt med benker eller sittemuligheter ute (Pensjonistforbundet)

  • Trygghet og sosial kontakt bidrar til økt livskvalitet og boformen bidrar også til at beboerne er mer fysisk og sosialt aktive, som igjen gir bedre helse (Norsk Sykepleierforbund)

  • Kommunene og spesialisthelsetjenestene vil merke økningen i antall eldre på ulike måter, men felles er at helsetjenestene må rustes opp både når det gjelder kapasitet og innen spesialkompetanse i geriatri på alle nivåer av tjenestene (Fagforbundet)

  • Målet er å skape en Livsgledekommune preget av det omsorgsfulle naboskapet (Stiftelsen Livsglede for eldre)

  • Vi må være opptatt av hva som virker. I tillegg til å styrke frivilligheten, få på plass gode pasient- og brukerregistre, og styrke forskningen på kommunale tjenester, må det også rettes oppmerksomhet mot samfunnsplanlegging, bla i form av utvikling av Smart Cities og universell utforming. Tiltak som gir grunnlag for at lokalsamfunn utvikles slik at alle kan holde seg i aktivitet, bevege seg utendørs, utnytte sosial møteplasser og kunne bo i eget hjem så lenge det er ønsket (KS)

  • Å leve lengst mulig i eget hjem handler om viktigheten med tilrettelagte boliger hvor man bygger ut tverrfaglig hjemmebaserte tjenester og et bomiljø med tilgang til sosiale møteplasser (Norsk Ergoterapeutforbund)

4.1 Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Arbeidet for et mer aldersvennlig samfunn angår alle deler av samfunnet. Regjeringen la i 2016 fram sin strategi for et aldersvennlig samfunn kalt Flere år – flere muligheter, som særlig retter seg mot disse områdene:

  • Lengre arbeidsliv omhandler kompetanseutvikling, holdningsendringer, ny livsfasepolitikk, øke avgangsalder og videreutvikle pensjonspolitikken

  • Aldersvennlig lokalsamfunn hvor planlegging og samfunnsutvikling, boligpolitikk, lokalt kulturliv og transport er viktige elementer

  • Frivillig sektor og sivilsamfunn får økt betydning for å aktivisere og styrke sosial deltakelse

  • Nyskaping, nytte og næring omhandler hvordan vi kan utvikle og ta i bruk teknologi og nye løsninger som kan stimulere næringsliv og the silver-economy samtidig som det styrker de eldres mestring og deltakelse

  • Helse- og omsorgssektoren må fremme helse gjennom livsløpet for å få sunn aldring

  • Forskning om aldring og betingelser for aktive eldre skal bli bedre

Strategien understreker at et aldersvennlig samfunn skapes ved å sette brukerperspektivet først, og mobilisere arbeids- og næringsliv, kommuner og lokalsamfunn, sivilsamfunn og interesseorganisasjoner. Kunnskaps- og forskningsinstitusjoner og innovasjons- og utviklingsmiljøer ses på som viktige medspillere. Strategien skal stimulere til bred innsats i et langsiktig perspektiv.

Leve hele livet vil derfor ha som en av sine hovedsaker å følge opp regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, og sette den ut i livet i kommuner og lokalsamfunn i hele landet. Samtidig blir det viktig å sørge for at også helse- og omsorgssektoren gjør sin del av arbeidet med å skape aldersvennlige sykehus, sykehjem, botilbud og tjenester.

4.2 Aldersvennlige byer og lokalsamfunn

Konseptet Age-friendly society har vokst fram internasjonalt gjennom ulike initiativ i mange land, organisasjoner og bevegelser, og er fanget opp og satt i system av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt nettverk Global Network for Age-friendly Cities and Communities.

Begrepet må ses i sammenheng med FN sitt arbeid med A society for all ages (92) og det internasjonale arbeidet med Active ageing for å møte de store demografiske utfordringene verden står overfor.

Et aldersvennlig samfunn, lokalsamfunn eller by kan forstås som et inkluderende og tilgjengelig miljø som fremmer aktiv aldring. Den amerikanske eldreorganisasjonen AARP, som har tatt et ansvar for det amerikanske nettverket for aldersvennlige stater, byer og lokalsamfunn utvider dette perspektivet og sier at:

Boks 4.2 The WHO Global Network for Age-friendly Cities and Communities

The WHO Global Network for Age-friendly Cities and Communities støtter nå om lag 500 byer og lokalsamfunn i 40 land i arbeidet med å bli mer aldersvennlige.

Verdens Helseorganisasjons nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn ble etablert i 2010 for å knytte sammen byer, lokalsamfunn og organisasjoner over hele verden i en felles visjon om å gjøre dem til et godt sted å bli gamle i. Om hensikten med nettverket, skriver WHO:

«As a response to global population ageing, it focuses on action at the local level that fosters the full participation of older people in community life and promotes healthy and active ageing. Cities and communities join the Network with a commitment to becoming more age-friendly and to share their experience, achievements and lessons learnt with others.
The Global Network for Age-friendly Cities and Communities provides a global platform for information exchange, mutual learning and support. Membership is not an accreditation for age-friendliness. Rather, it reflects cities’ commitment to listen to the needs of their ageing population, assess and monitor their age-friendliness and work collaboratively with older people and across sectors to create accessible physical environments, inclusive social environments, and an enabling service infrastructure.»

Kilde: https://extranet.who.int/agefriendlyworld

«An age-friendly community is a livable community for people of all ages.» (93)

Et slikt intergenerasjonelt perspektiv er det viktig å fastholde. Eldre har mange felles interesser med barn og barnefamilier i hvordan lokalsamfunnet utformes, og vil ofte kunne stå sammen med mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeidet med å fjerne funksjonshemmende barrierer, enten de er av fysisk, sosial eller kulturell art.

Men det er først og fremst de eldre selv som må definere hva et aldersvennlig samfunn er. I en rapport om utprøving av en medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn kalt Lytt til seniorene! blir det sagt at:

«Et aldersvennlig lokalsamfunn er et lokalsamfunn der eldres erfaringer, synspunkter og behov blir hørt.» (94)

Åtte innsatsområder

Verdens Helseorganisasjons (WHO) nettverk har fokus på de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene som påvirker eldres helse og trivsel og er opptatt av at eldre innbyggere er aktive beslutningstagere. Nettverket har utviklet målbare indikatorer for å vurdere aldersvennlighet blant annet (95):

  1. utendørsområder og bebyggelse

  2. transport

  3. bolig

  4. sosial deltagelse

  5. respekt og sosial inkludering

  6. deltagelse i samfunns- og arbeidslivet

  7. kommunikasjon og informasjon

  8. helse- og sosialtjenester

Arbeidet med aldersvennlige samfunn kommer hele befolkningen til gode. Et lokalsamfunn som er trygt, inkluderende og tilgjengelig for eldre, vil også være det for barn og føre til økt livskvalitet for øvrige innbyggere.

Boks 4.3 Oslo som aldersvennlig by

Oslo er i startgropen med bli en aldersvennlig by, og kommunen viser til at en økt andel eldre gir byen utfordringer knyttet til bolig, transport, byutvikling, sosialt engasjement, helse- og omsorgstjenester, frivillighet og generasjonsovergripende prosjekter. Samtidig peker kommunen på at den nye eldregenerasjonen har bedre utdanning, helse, boforhold og økonomi enn tidligere generasjoner. Et aldersvennlig Oslo skal derfor legge til rette for at de skal kunne utnytte sine ressurser og ha mulighet til å leve selvstendige og aktive liv. Dette innebærer tiltak som gir de eldre hverdagsmestring og god livskvalitet.

Arbeidet med å bli en aldersvennlig by er tverrsektorielt. Innbyggerinvolvering og samskaping står sentralt i utviklingen av en aldersvennlig by, og fokuserer på de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene som påvirker eldre voksnes helse og trivsel. En by som er aldersvennlig er en by for alle og utvider begrepet universell utforming.

Kommunen har gjennomført en større kartlegging av aldersvennlige tiltak. Økt tverrsektorielt samarbeid og flere medvirkningsaktiviteter danner grunnlag for utarbeidelse av en byomfattende handlingsplan. Oslo har seks hovedsatsingsområder i arbeidet for å bli en aldersvennlig by:

  • Bolig

  • Helse- og omsorgstjenester

  • Kommunikasjon og medvirkning

  • Samfunnsdeltagelse

  • Transport

  • Utendørsområder og fysisk aktivitet

Oslo kommune er medlem i Verdens helseorganisasjons (WHO) Nettverk for aldersvennlige byer og samfunn. EU utvikler også strategier og rammeverk for aldersvennlige byer, og Oslo er medlem i Eurocities, som driver politisk påvirkningsarbeid overfor EU-systemet. Oslo kommune leder en arbeidsgruppe om urban aldring i Eurocities. Kommunen har opprettet en administrativ koordineringsgruppe med representanter fra byrådsavdelingene samt leder for Det sentrale eldreråd, som samarbeider om å følge opp medlemskap i nettverket.

Kilde: https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/prosjekter/aldersvennlig-by/#gref

De som deltar i Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk forplikter seg til å iverksette en syklus med kontinuerlig vurdering og forbedring av sin aldersvennlighet. Syklusen består av fire faser:

Boks 4.4 Storbykonferansen for eldreråd

Eldrerådene i Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim, anbefalte i en uttalelse på sin Storbykonferanse for eldreråd i 2016, kommunene å delta i WHO sitt nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn. De viste til at nettverket var satt i gang for å hjelpe byer til å møte to store globale utfordringer:

  1. Den raske aldringen av befolkningen

  2. Den økende urbaniseringen

I uttalelsen pekte eldrerådene på de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene som påvirker eldre voksnes helse og trivsel.

  1. Planlegging (årene 1–2): Denne fasen omfatter fire trinn:

    1. Opplegg for å involvere den eldre befolkning gjennom hele syklusen.

    2. En grunnleggende vurdering av byens eller lokalsamfunnets aldersvennlighet.

    3. Utarbeidelse av en treårig handlingsplan med utgangspunkt i en vurdering av funnene.

    4. Identifisering av indikatorer til bruk i oppfølging av framdriften.

  2. Implementering (årene 3–5)

    Når første fase er fullført, og senest to år etter en blir tatt opp i nettverket, skal handlingsplanen sendes WHO til vurdering, før planen implementeres over en treårsperiode.

  3. Vurdering av framskritt (slutten av år 5)

    Når den første implementeringsperioden er fullført, skal rapport sendes WHO der framdrift for indikatorene som ble utviklet i første fase skisseres.

  4. Kontinuerlig forbedring

    Forutsatt resultater fortsetter en fase med kontinuerlig forbedring, med ny handlingsplan sammen med tilhørende indikator.

En avgjørende forutsetning i utviklingen av en aldersvennlig by er å involvere eldre innbyggerne i alle faser av arbeidet.

Oslo og Trondheim

Oslo ble medlem av Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn i mai 2014, mens Trondheim kommune ble med i 2015. Flere kommuner vurderer nå å slutte seg til dette nettverket.

4.3 Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge

Et nasjonalt program for å skape et aldersvennlig Norge har som mål å skape aldersvennlige kommuner og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Programmet skal bidra til å realisere regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn og bygger på WHOs konsept for aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Programmet har fem tiltak:

  • Planlegg for egen alderdom

  • Eldrestyrt planlegging

  • Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner

  • Partnerskapsordning

  • Seniorressursen

Programmet er lagt opp som et løpende utviklingsarbeid, der lokale behov og prioriteringer ligger til grunn for innhold og tiltak.

4.3.1 Planlegg for egen alderdom

Programmet skal utfordre befolkningen til å planlegge egen alderdom gjennom en kampanje med fokus på å:

  1. tilrettelegge egen bolig

  2. investere i venner/sosialt nettverk

  3. opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv

Tilrettelegg egen bolig for alderdommen

Kampanjens boligdel vil bli utformet i samarbeid med Husbanken, og skal gi informasjon og veiledning og gode råd om de viktigste grep for å forberede og sette boligen i stand for alderdommen.

I en undersøkelse (96) ble folk bedt om å vurdere den boligen de bor i nå med tanke på om den er tilpasset personer med bevegelsesvansker. Da svarer over halvparten i alderen 50 til 71 år at den er dårlig eller svært dårlig. Undersøkelsen viser også at folks vilje til å gjøre noe med situasjonen er begrenset. Bare en av fire sier det er aktuelt å gjennomføre noen av de utbedringstiltakene som forskerne foreslår i spørreskjemaet.

Boks 4.5 Pop-up leilighet

Bydel Alna i Oslo og Risikorydding (Skadeforebyggende forum) satte sist høst opp en pop-up leilighet på Haugerud senter for å vise enkle grep for å gjøre hjemmet tryggere. Rom for rom fikk besøkende praktiske tips og råd, se nyttige hjelpemidler og ta del i diskusjon om plassering av møbler, valg av materiale, sikkerhet i hjemmet, velferdsteknologi m.m. Den trygge boligen fikk i løpet av fem dager 200 besøkende og mange kommenterte at dette var svært nyttig informasjon å få. En rapport er under utarbeidelse og muligheten for å utvikle konseptet og få satt opp pop up-leiligheter flere steder i samarbeid med lokale aktører blir vurdert.

Kilde: http://osloehs.no/?p=494 og https://risikorydding.no/aktuelt

Boks 4.6 Informasjonsmesse – Planlegg alderdommen

Kommunen og frivilligsentralen i Søndre Land arrangerer 6. juni 2018 informasjonsmesse på rådhuset om å planlegge alderdommen. Der blir det presentert produkter, aktiviteter, tilbud og tjenester som kan være viktige for den godt voksne søndrelænding. Her vil både frivillige lag og foreninger, næringsliv og ulike kommunale tjenester være representert.

Kilde: www.sondre-land.kommune.no

I følge skadedata fra Norsk pasientregister for 2016 skjedde de fleste ulykkene eldre ble utsatt for, i bolig eller boligområdet. De fleste boliger vi skal bli gamle i, er allerede bygd. Sett opp mot de demografiske utfordringer vi står overfor i årene som kommer, vil tilrettelegging av egen bolig derfor være et av de viktigste tiltak hver og en av oss kan bidra med, for å sikre gode omgivelser å bli gamle i. Utfordringen vil også gå til næringsliv og byggebransje, som bør utvikle god kompetanse på å gjennomgå og sette i stand gamle boliger, slik at de blir forberedt for alderdommen. Markedsmulighetene på dette området vokser i takt med de demografiske endringene.

Boks 4.7 Seniortråkk

Seniortråkk er en medvirkningsmodell for planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn.

Eldre i Sagene-Torshov bydel i Oslo, Skjeberg sentrum i Sarpsborg og Skotterud i Eidskog har deltatt i utprøving av en modell for medvirkning i planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn. På den måten er metoden testet både i en stor by, en mellomstor by og i et bygdesentrum, og er utført i et samarbeid mellom eldreråd, kommune og forskning.

Metoden består i å kartlegge hva som er positive kvaliteter som må tas vare på, hva som er negative ting det er viktig å få gjort noe med, og om det er noe som mangler på følgende områder:

  • Fysiske steder: bygninger, uterom, torg, veier, gangveier, parker og naturområder

  • Sosiale møteplasser: kafeer, bibliotek, helsesenter, kirke, rådhus, butikker og eldresenter

  • Tilbud og tjenester: Offentlig informasjon, lege, tannlege, trimtilbud, apotek, butikker, offentlig og privat service, transport

Metoden var tredelt. Først var deltakerne samlet til intervjuer og samtaler. Deretter la de ut på mange dagers Seniortråkk, der de med en kart-app gjennomførte stedsvandringer og gjorde sine registreringer. Deretter var det seniorverksted, der resultatene ble presentert, supplert, korrigert og oppsummert i forslag og innspill.

Hensikten var å få fram seniorstemmene i by- og stedsutvikling, utfra en erkjennelse av at nærmiljøet blir viktigere og viktigere med alderen, og at nærhet til alt gir selvstendighet og funksjonell uavhengighet.

Prosjektet er gjennomført ved Oslo Met – storbyuniversitetet som et samarbeid mellom By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på oppdrag for Helsedirektoratet for å operasjonalisere regjeringens strategi for et mer aldersvennlig samfunn.

Kilde: Vestby, Guri Mette, Ingar Brattbakk og Reidun Norvoll (2017): Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn. Samarbeidsrapport NIBR/AFI 2017.

Invester i venner og sosialt nettverk

Like viktig som økonomisk kapital kan det være å møte alderdommen med sosial kapital, og investere i familie, venner og sosialt nettverk. Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse betyr ofte tap av kollegafellesskap og det arbeidsplassen betyr sosialt. Tap av ektefelle og jevnaldrende i nærmeste omgangskrets innebærer også ofte utfordrende endringer i livssituasjonen for mange.

Spesielt viktig blir det å utvikle relasjoner på tvers av generasjoner og bruke tid på være besteforeldre eller reservebesteforeldre. Å ta del i frivillig arbeid, foreningsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter, slik mange eldre gjør, gir også mye igjen i form av venner og sosialt nettverk.

Et aktivt liv

Aktiv aldring blir sett på som en hovednøkkel til å møte den raske veksten i andelen eldre i befolkningen i Europa. Den internasjonale strategien Active ageing and intergenerationel solidarity (FN) handler både om eldres muligheter å stå lenger i arbeid, delta i samfunnsliv og kulturliv, involvere seg i frivillig virksomhet og omsorg, og selv forbli uavhengig og selvstendig så lenge som mulig.

I tråd med dette vil kampanjen legge vekt på hvordan vi selv kan ta ansvar for å opprettholde funksjonsevne gjennom et aktivt liv med gode mat- og måltidsvaner, fysisk aktivitet, sosialt engasjement, faglig virksomhet og deltakelse på samfunnets mange arenaer.

4.3.2 Eldrestyrt planlegging

De kommunale og fylkeskommunale eldreråd inviteres sammen med kommuner og fylkeskommuner til å være hovedansvarlige for arbeidet med å kartlegge egne lokalsamfunn og legge konkrete planer for å gjøre fysiske og sosiale omgivelser, transport, service og tjenestetilbud mer aldersvennlige.

Det forutsettes at alle kommuner setter et aldersvennlig samfunn på dagsorden i kommunal planlegging, og definerer hva det innebærer i egen kommune etter dialogprosesser med de eldre i egen kommune.

I arbeidet med å kartlegge kan eldrerådene involvere kommunens eldre innbyggere for eksempel i samarbeid med pensjonistforeninger, seniorsenter, frivilligsentraler og frivillige organisasjoner for å vurdere hva som fungerer bra, hva som må endres og hva som mangler for å tilrettelegge et mer aldersvennlig lokalsamfunn. Resultatet av kartleggingen oppsummeres og adresseres både til kommunen, næringslivet, lokale organisasjoner og sentrale myndigheter.

Boks 4.8 Tidsrom

Tidsrom skal bli en uavhengig plattform som skal dele kunnskap, løsninger og inspirasjon for å bidra til et aldersvennlig samfunn. Tidsrom er resultatet av et innovasjonsarbeid satt i gang for å løse Demografifloken, og er delt opp i de fire kategoriene Helse, Bidra, Hjem og Viten. Hensikten er å skape et aldersvennlig samfunn gjennom å legge til rette for aktiv og sunn aldring, lenger deltakelse i samfunnet, bo på nye måter og endre dagens holdninger til eldre.

Kilde: www.tidsrom.no og http://floke.era.as/

En metode for å gjennomføre slik eldrestyrt kartlegging og planlegging er prøvd ut i Sagene-Torshov, Skjeberg og Skotterud.

Boks 4.9 18 Turveier for alle

Nå har snart alle kommunene i Telemark nådd målet om én universelt utformet turvei for alle. De sentrumsnære turveiene er blitt lokale møteplasser der barn på trehjulssykkel kan møte eldre med rullator og foreldre med barnevogn. Prosjektet er blitt til med initiativ og støtte fra fylkeskommunen og fylkesmannen.

I KS sin rapport Nyttig for alle, nødvendig for noen, ligger det flere gode eksempler på universell utforming i norske kommuner og fylkeskommuner.

Kilde: www.ks.no

4.3.3 Nasjonalt nettverk

Norge vil slutte seg til WHO sitt nettverk som land, og støtte og koordinere det lokale arbeidet gjennom å etablere et eget nasjonalt nettverk i et samarbeid mellom regjeringen, KS, Statens seniorråd og i partnerskap med organisasjonsliv, forskning og næringsliv. Oppgaven blir å bygge opp et nasjonalt nettverk av aldersvennlige kommuner, institusjoner, bedrifter og organisasjoner og stå for kontakten med WHO, innhente og spre kunnskap og gjennomføre de fem tiltakene som er beskrevet i program for et aldersvennlig Norge. Regional statsforvaltning involveres i arbeidet, sammen med KS, fylkeskommunale og lokale eldreråd og aktuelle fagmiljø.

Irland har på samme måte etablert et nasjonalt program kalt Age Friendly Ireland, og har forankret ansvaret på statlig nivå. Age Friendly Ireland fungerer her som koordinator og pådriver, og er link og bindeledd til WHO og det internasjonale arbeidet. I likhet med Norge, laget også the Department of Health i 2013 the National Positive Ageing Strategy, som ligger til grunn for arbeidet med et aldersvennlig Irland.

Boks 4.10 Age Friendly Ireland

Irland har et eget nasjonalt Age Friendly Cities & Counties Programme. Siden 2014 har Age Friendly Ireland og ansvaret for arbeidet nasjonalt vært lagt til Dublin City Council, på vegne av offentlig sektor på lokal- og regionnivå. 20 av Irlands 33 counties deltar nå i nettverket.

Age Friendly Ireland er tydelig på at for å bli et virkelig aldersvennlig Irland, må alle sektorer i samfunnet, regjeringen, lokale myndigheter, tjenesteleverandører og allmenheten være involvert. Alle har en rolle å spille i dette arbeidet ut fra visjonen om at hele landet skal bli godt å bli gammel i: «Every county in Ireland will be a great place in which to grow old.»

Programmet er en del av den verdensomspennende bevegelsen, som inspirert av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt nettverk møter de utfordringer og muligheter en aldrende befolkning representerer. Samtidig legger de til grunn at hver by og hver region vedtar programmet med sin egen oppskrift på hvordan de skal bli aldersvennlige ut fra lokale forhold og behov, og sier: «We have learned along the way that no two counties or cities in Ireland are exactly the same. This is what makes the AFCC Programme such a rich and vibrant initiative.»

Kilde: http://agefriendlyireland.ie

I USA er det eldreorganisasjonen AARP (American Association of Retired Persons) som har tatt oppgaven med å drive et nettverk for aldersvennlige stater, byer, tettsteder og lokalsamfunn.

Boks 4.11 The AARP Network of Age-Friendly Communities

Den amerikanske eldreorganisasjonen AARP har bygd opp et nettverk for aldersvennlige stater, byer, tettsteder og lokalsamfunn over hele USA for å møte den raske aldringen i befolkningen ved å rette oppmerksomheten mot omgivelser og økonomiske og sosiale faktorer som påvirker helse og velferd for eldre:

«Age-friendly or livable communities have walkable streets, housing and transportation options, access to key services and opportunities for residents to participate in community activities.»

The AARP Network of Age-Friendly Communities ble etablert i 2012 og følger WHOs program for aldersvennlige byer og lokalsamfunn med et femårig opplegg for oppstart, planlegging, implementering, evaluering og videreutvikling. Nesten 200 byer og lokalsamfunn med over 60 millioner innbyggere deltar nå i nettverket (93).

4.3.4 Partnerskapsordning

Det forutsettes at regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn realiseres også på statlig og nasjonalt nivå, gjennom planprosesser i alle sektorer, der den eldre befolkning involveres på ulike måter gjennom undersøkelser og medvirkning.

Organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter inviteres derfor til å slutte seg til Et aldersvennlig Norge gjennom en partnerskapsordning. De forplikter seg til å gå gjennom egen virksomhet og får faglig støtte og bistand i arbeidet med å bli aldersvennlige og dra nytte av de mulighetene den eldre befolkning representerer.

Kommunene inviteres til å delta i nettverket av aldersvennlige kommuner og lokalsamfunn. Helse- og omsorgsdepartementet vil for sin del be helseforetakene ta opp med brukerutvalgene hvordan sykehusene kan tilrettelegges for å få aldersvennlige sykehus og spesialisthelsetjenester.

Boks 4.12 Pasientverter på sykehus

Ved mange sykehus kan du bli møtt av en pasientvert i rød vest som tar kontakt dersom de ser at du strever med å finne fram. De tilbyr seg å følge til riktig oppmøtested, og skal lytte og støtte etter behov.

Ved Sykehuset Østfold HF har de 55 pasientverter i alderen 60 til 85 år, som alle tidligere har vært ansatt ved sykehuset. Det kan være minst to pasientverter til stede fra kl. 09.00 til kl.14.00 alle ukedager. Erfaringen er at innføring av pasientverter har økt sykehusets omdømme på en positiv måte, skapt større trygghet hos pasientene og medført at ventetiden på hjemtransport er blitt litt mer bekvem med kaffe og kakeservering. Som en eldre pårørende ga uttrykk for:

«Jeg har gruet meg i flere dager for å finne frem i sykehuset. Nå ble det ikke noe problem fordi pasientverten fant frem rullestol med det samme vi kom inn i vestibylen, og fulgte oss opp på røntgenavdelingen.»

Ved Sykehuset Innlandet er dette en frivillig ulønnet ordning. Ved andre sykehus kan pasientvertene være fast ansatt.

Kilde: https://sykehuset-ostfold.no/pasientvert

I tillegg til selve behandlingen som tilbys i sykehus og helse- og omsorgstjenester, er det mange funksjoner som er viktige for at eldre mennesker skal føle seg trygge og ivaretatt. Det gjelder hvordan de tas imot, hvordan det er tilrettelagt, hvordan de skal ta seg fram til riktig sted og hvordan de informeres om hva som skal skje.

4.3.5 Seniorressursen

Programmet vil også handle om å ta i bruk den ressursen eldre representerer gjennom ulike organisasjonsformer i offentlig og privat regi og næringsutvikling. For kommunen betyr det blant annet:

  • å støtte organisering av frivillige seniortiltak

  • vurdere seniorkompetanse og seniorbedrifter i sitt næringsutviklingsarbeid

  • rekruttere seniorer som frivillige ressurser på ulike kommunale fagområder

  • og ha en god seniorpolitikk som legger til rette for at egne ansatte kan stå lenge i arbeid

I flere kommuner er det etablert ordninger som legger til rette for at eldre kan engasjere seg i frivillig virksomhet. Lokale ideelle organisasjoner, klubber og foreninger, frivilligsentralene og kommunen er sentrale aktører i dette. Å ivareta seniorressursen, og oppmuntre til å utvikle den, er viktig for den enkelte, og viktig for fellesskapet.

Næringslivet kan også være en viktig aktør i dette. Et ganske nytt fenomen er etablering av seniorbedrifter som leverer seniorkompetanse på ulike fagfelt eller selger praktisk bistand til barnefamilier eller eldre som trenger hjelp i hverdagen.

Boks 4.13 Gammel nok

Bedriften Gammel Nok er et senter for seniorpraksis som leverer rådgivning, opplæring og fasilitering knyttet til vekst og omstilling. I tillegg til seniorbemanning til midlertidige og faste stillinger i offentlig og privat sektor gir de praktisk hjelp i hjemmet, både ute og inne, og kan hjelpe til med alt fra handling og barnepass til snekring og maling. Bedriften ble kåret til Årets sosiale Entreprenør 2015.

Kilde: http://www.gammelnok.no/

En analyse utført for Statens seniorråd (97), viser at pensjonister bidrar med betydelige verdier gjennom frivillig arbeid. Det samlede bidraget til samfunnet fra pensjonister gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid anslås til over 45.000 årsverk eller 25 mrd. kroner for 2016. Analysen konkluderer med at potensialet for ytterligere bidrag fra pensjonister er stort, og at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030. Dette forutsetter imidlertid mer målrettet rekruttering og tilrettelegging.

Boks 4.14 Eldre hjelper eldre

Eldre hjelper eldre er en gruppe eldre som ønsker å hjelpe andre eldre og uføre som bor i Klepp. Frivilligsentralen formidler kontakt mellom de som ønsker å hjelpe, og de som trenger hjelpen.

Tanken bak ordningen er at eldre kan hjelpe hverandre med enkle hverdagslige gjøremål. Eksempler på oppdrag er kjøring, følge til sykehus/lege, handling, hagearbeid og lignende. Hjelpen er begrenset til om lag en time og koster 100 kroner. Seniorer som deltar i dette melder om at de opplever det som viktig å delta i fellesskap, knytte nye kontakter og nye nettverk.

Kilde: http://klepp.frivilligsentral.no/tilbud/eldre-hjelper-eldre/

Denne konklusjonen støttes også av annen forskning (98). Her kommer det fram at mange eldre ønsker å delta i frivillig arbeid, men det er få som melder seg selv. Dersom de blir spurt direkte så blir de gjerne med. Erfaringer viser at mange eldre tror at de ikke har kompetanse eller at de ikke passer inn i ulike aktiviteter, men når de først kommer inn i frivillig arbeid opplever mange det som meningsfylt og sosialt givende.

Omsorgen vi gir hverandre i ulike livsfaser, i familie, vennekrets og nabolag bærer i seg viktige verdier og er et nødvendig fundament i et solidarisk samfunn der vi tar ansvar for hverandre. For at denne omsorgen skal kunne realiseres kan kommunene spille en nøkkelrolle gjennom en aktiv seniorpolitikk og et lokalt samarbeid for å utvikle gode rammer og arenaer, slik at det blir enkelt for eldre å bidra i utvikling av aktivitet og felleskapsbyggende tiltak.

Framdriftsplan

I tråd med WHOs anbefalinger, legges det opp til et femårig program (2019–2023), der første fase handler om kartlegging og planlegging, de neste fasene om implementering og gjennomføring, og de siste fasene om oppsummering, evaluering og kontinuerlig forbedring. Opplegget utformes for norske forhold og for ulike sektorer. Regjeringen vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen i de enkelte års budsjetter, og det tas forbehold om at enkelttiltak først vil kunne gjennomføres når det er budsjettmessig dekning.

Boks 4.15 Mentor+

Mentor+ er Frelsesarmeens tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre. Dette gjøres gjennom å rekruttere personer over 62 år, som ønsker å bruke noe av sin tid til å utvide sitt og andres nettverk og ha hyggelige møter i hverdagen. Eldre som har overskudd kan bidra med kontakt og aktivitet til personer som har mindre nettverk og redusert mulighet til å aktivisere seg selv.

Den som blir mentor blir gjennom prosjektets leder satt i kontakt med en som trenger selskap, noen å snakke med, gå tur med eller bare helt enkelt møtes på kafè.

Kilde: http://www.frelsesarmeen.no/

Til toppen
Til dokumentets forside