NOU 2000: 3

Samisk lærerutdanning— - mellom ulike kunnskapstradisjoner

Til innholdsfortegnelse

16 Økonomiske og administrative konsekvenser

16.1 Innledning

I dette kapittelet gis det en oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene som følger av utvalgets tilrådinger. Utvalget tar først for seg konsekvensene for den institusjonen som har knutepunktsansvaret for samisk lærerutdanning, og går senere inn på forslag som også berører andre institusjoner. Dette betyr at tilrådingene blir presentert i en annen rekkefølge enn i foregående kapitler.

Tilrådingene er avslutningsvis systematisert i tabeller. Her vil det fremgå i hvilken grad de har økonomiske konsekvenser og om utvalget har utarbeidet noe kostnadsoverslag.

16.2 Samisk vitenskapelig høgskole

I tilråding 29 tilrår utvalget av Samisk høgskole får en status som vitenskapelig høgskole.

En status som vitenskapelig høgskole vil gi umiddelbare konsekvenser for den undervisningen som foregår på Samisk høgskole i dag. Som vitenskapelig høgskole skal Samisk høgskole gis rom for økt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid. Det forutsettes at de fagansatte får anledning til å bruke 50% av sin stillingsressurs på FOU. Den beregningsnøkkelen som i dag legges til grunn for fordeling av arbeidstid mellom FOU og undervisning tar utgangspunkt i arbeidstid etter medgått tid til administrative oppgaver og tillitsverv. Samisk høgskole er i nordisk målestokk en liten høgskole med forholdsvis få ansatte til å skjøtte de forskjellige tillitsvervene ved høgskolen, og de klassestyrerfunksjonene man nødvendigvis må ha. Dette medfører at de fagansatte ved høgskolen bærer en forholdsvis større arbeidsbyrde enn fagansatte ved større høgskoler. Om målsetningen er at de fagansatte reelt skal kunne bruke 50% av sin arbeidsressurs til FOU, så må beregningsmodellen ta hensyn til dette.

En beregning av konsekvensene for undervisningskapasiteten vil være forholdsvis komplisert, og avhenge av hvor mange fagansatte høgskolen har i de ulike stillingskategoriene. Dette varierer fra år til år. Vi kan likevel gjøre et grovt anslag. En høgskolelektor med klassestyrerfunksjon og tillitsverv vil måtte få lettet sin undervisningsbyrde betydelig (25%) for reelt å kunne bruke halve stillingsressursen til FOU. Med utgangspunkt i dagens 20 fagstillinger betyr det at høgskolen må tilføres ressurser tilsvarende minst 5 nye fagstillinger (2,0 MK) innenfor de fagene det i dag gis tilbud om, for å kunne opprettholde dagens studietilbud.

Det kan likevel være behov for å problematisere den fordelingsnøkkelen som ligger til grunn for fagansattes tidsbruk. Den tidkrevende begrepsutviklingen som er en forutsetning for undervisning på samisk på høyere nivå, bør i større grad knyttes opp mot tidsbruken til undervisning, framfor å betraktes som FOU-arbeid. Utvalget går ikke nærmere inn på dette.

For å utvikle en fullverdig samisk lærerutdanning vil Samisk høgskole ha behov for ytterligere tre fagstillinger (1,3 MK) innenfor for fag som i dag er obligatoriske i grunnskolen, eller inngår i førskolelærer- eller allmennlærerutdanninga. Dette vil være engelsk, musikk og drama.

Utvalget ønsker videre å understreke at det på en vitenskapelig høgskole ikke er tilstrekkelig med en stilling knyttet til hvert fagområde. For å sikre faglig utvikling og gi adgang til faglig fordypning vil det være nødvendig med flere stillinger knyttet til hvert fagområde. Utvalget ser det imidlertid slik at dette kan dekkes delvis gjennom de forslag vi kommer med i tilknytning til etter- og videreutdanningstiltak.

I tilråding 28 foreslår utvalget at Samisk høgskole får en budsjettramme som tillater høgskolen å tilsette forskere i professor II-stillinger. Økt satsing på FOU betyr også økte behov for faglig veiledning. Høgskolen må få anledning til å knytte til seg veiledningskapasitet innenfor spesielle fagområder, i tillegg til den veiledningskapasiteten som høgskolen selv utvikler. Utvalget foreslår et omfang på denne veiledningskapasiteten på fire professor-II stillinger. (0,4 MK pr. år)

I tilråding 25, 26 og 27 foreslår utvalget til sammen åtte stipendiatstillinger tilknyttet Samisk høgskole i et langsiktig forskningsprogram over ti år. Dette er kostnadsberegnet til gjennomsnittlig 1,0 MK pr år.

16.2.1 Administrative stillinger

En satsing på faglig utvikling ved Samisk høgskole innebærer store utfordringer også for den administrative virksomheten ved høgskolen. Utvalget foreslår også en styrking av administrasjonen ved Samisk høgskole med to stillinger (0,7 MK)

Den ene bør være tilknyttet studieadministrasjonen som sekretær for fagavdelingene. Utvalget foreslår også at høgskolen knytter til seg en språkkonsulent. Høgskolen vil i perioder måtte knytte til seg fagansatte som ikke behersker samisk, bl.a. i forbindelse med at fast ansatte bygger opp sin kompetanse. Dette medfører en hel del oversettelsesarbeid av fagplaner, rapporter og oppgaver. Språkkonsulenten vil også kunne systematisere den begrepsutviklingen som i dag foregår ved høgskolen, slik at den lettere kommer flere fagmiljøer til gode.

16.2.2 Samisk IKT-nettverk

Utvalget foreslår i tilråding 9 og i tilråding 12 etablering av et IKT-nettverk med samisk høgskole som faglig koordinator. Dette innebærer i første omgang en styrking av IKT-staben ved høgskolen, bl.a. i forbindelse med økte krav om desentralisering/fjernundervisning, og en styrking av bibliotekstaben, i forbindelse med økte behov for dokumentasjon av FOU-arbeid og økt betjening av flere fagansatte og studenter (1,5 stilling til 0,6 MK).

Nettverket vil innebære investeringer på IKT-siden for alle deltakere. Utvalget har ikke kostnadsberegnet dette.

16.2.3 Rammeplaner for samisk lærerutdanning

Utvalget foreslår i tilråding nr 1 og i tilråding 14 og 15 utvikling av samiske rammeplaner for førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen. Utvikling av disse rammeplanene bør foregå innenfor ressursrammen til Nettverk for samiske lærerutdanning.

16.2.4 Etter- og videreutdanning

Utvalget foreslår i tilråding nr. 7 at ansvaret for etterutdanningstilbud for lærere i samisk videregående opplæring legges til Samisk høgskole. Samisk høgskole har i dag sammen med Samisk utdanningsråd et ansvar for etterutdanningstilbud til lærere i grunnskolen i henhold til L97S.

Et ansvar for planlegging, utvikling og gjennomføring av etterutdanningstilbud for samiske lærere i grunnskolen og videregående opplæring, bl.a. i forbindelse med L97S, vil ha konsekvenser for dagens studietilbud hvis ikke ekstra stillingsressurser tilføres. Man tenker seg et program over fem år, med 8 kurs pr år. Dette vil utgjøre 1,5 rene undervisningsstillinger (0,60 MK pr. år) i en femårsperiode. Det vil også kreve en koordinator i halv stilling (0,2 MK pr år).

16.2.5 Utvikling av samisk praktisk pedagogisk utdanning

Utvalget foreslår i tilråding nr. 6 at det utvikles en egen rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning med utgangspunkt i behovene i den samiske skolen.

En utvikling av en samisk PPU vil medføre ressursforbruk tilsvarende et halvt årsverk (0,2 MK). Her inngår også utviklingen av faget Samisk kulturkunnskap og forståelse.

Gjennomføring av en samisk PPU vil ut fra forutsetningen om at Samisk høgskole er en vitenskapelig høgskole medføre stillingsressurser tilsvarende 2,5 fagansatte (1,0 MK). En veksling mellom dette tilbudet og andre studietilbud vil gi gevinster i forhold til gjennomføringen av studietilbudet.

Nye yrkesfaglærerutdanninger - kompetansebygging

Utvalget foreslår i tilråding 4 A og B opprettelse av en egen modell for samisk yrkesfaglærerutdanning, med to fagretninger, duodji og reindrift.

Utvikling av slike slikt studietilbud krever kompetanseutvikling på høgskolen, innen fagområdene duodji, reindrift og yrkespedagogikk. Da dette er fagområder som høgskolen må bygge opp fra grunnen, vil det være nødvendig med hovedfagsstipender innenfor disse tre fagområdene. Kompetanse innen yrkespedagogikk vil også komme en samisk PPU til nytte.

En yrkesfaglærerutdanning i reindrift vil kunne dra nytte av et fagmiljø knyttet til Samisk høgskoles planlagte studietilbud Samisk naturbruk og ressursforvaltning. En yrkesfaglærerutdanning i duodji vil kunne bygge videre på det utviklingsarbeidet som gjøres i forbindelse med høgskolens studietilbud PPU for duodjiutøvere og kunstnere. Samisk høgskole har allerede utviklet studieplaner for studier i duodji i et omfang av 1,5 år. Samisk høgskole må likevel tilføres ressurser til å bygge opp kompetanse i både duodji og yrkespedagogikk.

Utvikling av disse utdanningstilbudene må altså sees i et tidsperspektiv som inkluderer kompetansebygging. Utvalget foreslår at man i første omgang oppretter tre hovedfagsstipender innenfor fagområdene. Dette vil medføre kostnader på 0,9 MK pr år i to år.

16.3 Nettverk for samisk lærerutdanning

Utvalget foreslår i tilråding 13 opprettelse av et Råd for samisk lærerutdanning.

En utvikling av en rammeplan for samisk lærerutdanning og nettverk for samisk lærerutdanning vil i en oppbyggingsperiode på tre år gi behov for en koordinatorstilling (0,4 MK). Denne stillingen kan etter tre år vurderes redusert til en halv stilling.

Utviklingen av rammeplaner og fagplaner vil forbruke faglige ressurser av et omfang på to årsverk. I tillegg kommer utgifter til møter. Til sammen utgjør det kostnader på 2,3 MK første året, som reduseres til 0,7 MK påfølgende år. Driftsutgiftene til nettverket på 0,7 MK årlig inkluderer to årlige møter for rådet og en koordinatorstilling.

16.3.1 Kompetanseutviklingsprogram

Utvalget foreslår i tilråding 10 en opprettelse av et kompetanseutviklingsprogram innefor nettverket for samisk lærerutdanning. Dette programmet, som omfatter12 stipendiatstillinger over fire år innenfor en tiårsperiode, medfører gjennomsnittlige kostnader på 1,44 MK pr år.

Utvalget foreslår i tilråding 11 at Universitetet i Tromsø tildeles en veileder- og koordinatorstilling med ansvar for programmet. Dette er kostnadsberegnet til 0,4 MK pr år.

16.4 Rekruttering til samisk lærerutdanning

Utvalget foreslår i tilråding 20 at det opprettes en stilling på Samisk høgskoles studieadministrasjon tilknyttet rekruttering, informasjon og internasjonalt arbeid. Dette vil medføre kostnader på kr 0,4 MK pr år.

Utvalget foreslår i tilråding 17 opprettelse av stipender i samisk lærerutdanning. Utvalget har ikke sagt noe om størrelsen utenom at de bør være reelt motiverende, og at antallet bør være på ca. 15 pr. år.

Utvalget foreslår i tilråding 14 opprettelse av en ordning med nedskrivning av studielån for lærere som underviser i eller på samisk utenfor Nord-Troms og Finnmark på barnehage-, grunnskole- eller videregående nivå Utvalget foreslår at denne ordningen administreres gjennom Statens lånekasse for utdanning.

Utvalget foreslår i tilråding 21 at Samisk høgskole får en fast ordning med kvotestudenter gjennom Statens lånekasse for utdanning.

Utvalget foreslår i tilråding 22 at Samisk høgskole får sitt eget helse- og velferdstilbud , knyttet opp mot Studentsamskipnaden for indre Finnmark.

Tabell 16.1 Utvalgets tilrådinger

Tilråding nr. Økonomiske konsekvenser Kostnadsoverslag Inngår i tiltak nr
1. Samisk rammeplan for førskolelærerutdanningen ja I tabell 2
2. Styrt valg i samisk allmennlærerutdanning ja I tabell 1
3. Andre lærerutdanningsinstitusjoners ansvar ja Ikke beregnet
4. Samiske yrkesfaglærerutdanninger I tabell 1
5. Samisk kulturforståelse og tradisjonskunnskap ja I tabell 1
6. Samisk PPU ja I tabell 1
7. Etterutdanningsprogram for lærere i samisk videregående skole ja I tabell 1
8. Én modell for samisk lærerutdanning ja I tabell 2
9. IKT-nettverk for samisk utdanning ja Ikke beregnet
10. Allsamisk lærerutdanning med kompetanseoppbyggingsprogram ja I tabell 2
11. Koordinator og veileder til kompetanseoppbyggingsprogrammet ja I tabell 2
12. IKT avdeling ved Samisk høgskole ja Ikke beregnet
13. Råd for samisk lærerutdanning ja I tabell 2
14. Rammeplan for samisk lærerutdanning ja I tabell 2
15. Sametingets innflytelse i forhold til rammeplan for samisk lærerutdanning nei
16. Tilleggspoeng for søkere med samisk som førstespråk fra videregående skole nei
17. Stipender i samisk lærerutdanning ja Ikke beregnet 3
18. Nedskrivningsordning for studielån ja Ikke beregnet 3
19. Godkjenning av samisk lærerutdanning i øvrige land nei
20. Styrking av studieadministrasjonen ved Samisk høgskole ja I tabell 3
21. Kvotestudenter ja Ikke beregnet
22. Studenthelse og velferd ja Ikke beregnet
23. Introduksjonsprogram for russiske studenter ja Ikke beregnet
24. Stipendiatstillinger i språk/samfunn/kultur ja I tabell 1
25. Stipendiatstilling i tospråklighetspedagogikk ja I tabell 1
26. Stipendiatstillinger i pedagogikk ja I tabell 1
27. Stipendiatprogram ja I tabell 1
28. Veiledningsstillinger ja I tabell 1
29. Samisk vitenskapelig høgskole ja I tabell 1
30. Utvekslingsprogram nei I tabell 1
31. Nytt organ ja Ikke beregnet
32. Utredning av samisk opplæringssektor ja Ikke beregnet
33. Justering av U/H-loven nei

Tabell 16.2 Tiltak foreslått av utvalget for samisk lærerutdanning

Stipulert kostnad i mill.kr.
År 2000 2001 2002 2003 2004
Tiltak nr.
1. Samisk vitenskapelig høgskole
1.1 Faglige stillinger (8) 0,8 1,5 1,9 2,6 3,2
1.2 Veiledningskapasitet 0,1 0,2 0,3 0,4 0,4
1.3 Administrative stillinger (inkl. IKT) 1,2 1,6 1,8 1,8 1,8
1.4 Etter- og videreutdanningsprogram 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8
1.5 Samisk PPU 0,2 1,0 0,0 0,0 1,0
1.6 Nye yrkesfaglærerutdanninger (komp.bygging) 0,3 0,9 0,6 0,0 0,0
2. Nettverk i samisk lærerutdanning
2.1 Koordinering 0,4 0,4 0,4 0,2 0,2
2.2 Råd/rammeplanutvalg 1,9 0,3 0,3 0,3 0,3
2.3 Kompetanseutviklingsprogram 1,84 1,84 1,84 1,84 1,84
3. Rekruttering til samisk lærerutdanning
3.1 Rekruttering/info-stilling 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4
7,94 8,94 8,34 8,34 9,94
Til dokumentets forside