NOU 2000: 3

Samisk lærerutdanning— - mellom ulike kunnskapstradisjoner

Til innholdsfortegnelse

1 Utvalget, mandatet og utvalgets arbeid

1.1 Utvalget

I St meld nr 48 (1996-97) Om lærerutdanning tok Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet initiativ til en utredning om samisk lærerutdanning. Stortinget sluttet seg i Innst S nr 285 (1996-97) til dette forslaget.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ba i brev av 08.01.98 et utvalg institusjoner og organisasjoner om å foreslå medlemmer til en utredningsgruppe som skulle vurdere samisk lærerutdanning i et bredt faglig og samfunnsmessig perspektiv.

Departementet oppnevnte 08.05.98 en utredningsgruppe med følgende sammensetning:

Professor Jens-Ivar Nergård (leder)

Universitetet i Tromsø

Rektor Asta Balto

Samisk høgskole

Forsker Nils Oskal

Nordisk Samisk Institutt

Høgskolelektor Aimo Aikio

Samisk høgskole

Rektor Kjerstin Pittsa-Omma

Sameskolen i Gällivare

Rektor Synnøve Solbakken-Härkönen

Samisk videregående skole, Karasjok

Student Ole Einar Hætta

Landslaget for Norges Lærerstudenter

Direktør Ellen Inga O. Hætta

Samisk Utdanningsråd

Direktør Filip Mikkelsen

Árran lulesamisk senter, Tysfjord

Studieleder Kristin Fahlstrøm

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Sekretariatsfunksjonen for utredningsarbeidet ble lagt til Samisk høgskole i Kautokeino. Aili Keskitalo har vært utvalgets sekretær. Utvalget har mottatt faglige innspill og kortere utredninger fra: Sigbjørn Dunfjeld, Yngve Johansen, Tuomas Magga, Leif Rantala, Valentina Sovkina, Mikael Svonni, Solvår Knutsen Turi, Nanni Westerfjeld, Anton Hoëm og Jakob Meløe. NIBR (Nord-Norge i Alta) har bistått utvalget med en del utredningsarbeid. Utvalgets medlemmer har bidratt med tekster.

Administrasjonen og fagansatte ved Samisk høgskole gitt utvalget faglige innspill. Det har også Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nesna.

1.2 Mandatet

Departementet ga utvalget følgende mandat:

  • Kartlegge utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov for samiske lærere i ulike fag og på ulike nivå.

  • Kartlegge rekrutteringsgrunnlag av samiske søkere til høyere utdanning generelt og lærerutdanning spesielt i ulike aldersgrupper, språkgrupper og regioner.

  • Vurdere og tilrå tiltak for å sikre rekrutteringa av samiskspråklige lærere, f.eks. forkurs, stipendiatordninger, desentralisert utdanning, fjernundervisning.

  • Utrede Norden og Russland som rekrutteringsområde for samisk lærerutdanning og vurdere hvilke konsekvenser dette har for Samisk høgskole.

  • Vurdere behovet for etter- og videreutdanning og tilrå tiltak på dette området.

  • Forklare samisk lærerutdanning i et samfunnsmessig perspektiv og i forhold til annen lærerutdanning.

  • Analysere mangler og behov ved dagens samiske lærerutdanning og tilrå tiltak for å styrke samisk lærerutdanning.

  • Drøfte Samisk høgskoles funksjon for samisk lærerutdanning som et ledd i Norgesnettenkinga. Drøfte andre høgskolers ansvar og funksjon for samisk lærerutdanning.

  • Skissere behov for FOU-virksomhet på området og tilrå videre strategi.

  • Utrede administrative og økonomiske konsekvenser av de foreslåtte tiltakene.

1.3 Drøfting av mandatet

Utvalget har funnet mandatet svært omfattende. Det har sett seg nødt til å prioritere og behandle noen punkter relativt grundig. Utvalget har vært særlig opptatt av de grunnleggende forutsetninger for samisk lærerutdanning. Til disse hører situasjonen for samisk språk, kultur og samfunnsliv i det nordsamiske, det lulesamiske og det sørsamiske området. Samisk lærerutdanning er av avgjørende betydning for den videre utvikling i alle de tre språkområdene.

Utvalget har valgt å legge stor vekt på utdanningshistoriske forhold for å understreke den betydning utdanningssystemet har hatt for utviklingen i de samiske samfunn. I dette perspektivet plasseres også dagens samiske lærerutdanning.

Utvalget har i løpet av arbeidet med utredningen blitt klar over at samisk språk står i en svært utsatt stilling i alle tre språkområdene og på begge sider av de respektive grensene (Norge-Sverige og Norge-Finland). Særlig vanskelig er situasjonen i det lule- og sørsamiske området som også representerer egne språk- og dialektområder.

I det østsamiske området, øst for Inarisjøen og innover Kola, er situasjonen fortvilt, men ikke helt håpløs. I noen av de samiske områdene er samisk språk blitt helt borte - for eks. i mange av de sjøsamiske og markasamiske områdene. Utvalget har lagt vekt på at det i disse områdene likevel er en betydelig og økende interesse for samisk språk og samisk kultur. Dette er således også viktig for framtidig samisk lærerutdanning.

Samisk lærerutdanning vil være ett av de aller viktigste tiltakene i en storstilt nasjonal innsats for å berge og revitalisere samisk språk og kulturtradisjon i mange samfunn. Dette forutsetter en lærerutdanning der det samiske språket er en viktig del av selve utdanningen. Utvalget ser det slik at samisk lærerutdanning - så langt det overhodet er mulig - må foregå på samisk. I det lule- og sørsamiske området vil et slikt mål for en samisk lærerutdanning bare kunne realiseres på noe sikt. Derfor har utvalget lagt vekt på vurderinger og tilrådinger som kan realisere denne langsiktige målsettingen. Å revitalisere samisk språk og kulturtradisjon krever samiskspråklige lærere i barnehager og skoler. Utvalget understreker betydningen av ekstraordinære tiltak i dagens samiske lærerutdanning. De langsiktige målene som utvikling av samisk skole, utdannings- og kulturinstitusjoner - samt samisk forskning, er uløselig knyttet til samiskspråklige lærere. En slik målsetning kan virke paradoksal fordi rekrutteringen til dagens samiske lærerutdanning er dårlig. Men denne rekrutteringen tegner i første rekke et bilde av de allmenne trekk ved dagens språksituasjon - og ikke først og fremst ved rekrutteringen til lærerutdanning. Rekrutteringen til samisk lærerutdanning må ses i et 20-års perspektiv, i alle fall for de lule- og sørsamiske områdene. Dagens samiskspråklige innsats i barnehager og skoler er den egentlige rekrutteringspolitikken for samisk lærerutdanning i disse områdene.

En utfordring for utvalget har vært mangel på skriftlig dokumentasjon av sentrale sider ved samiske utdanningsforhold. Utvalget har til tider selv befunnet seg i en feltarbeidssituasjon. Det mangler utdanningsstatistikk som dekker de samiske perspektivene på en del av de spørsmål denne utredningen tar opp til vurdering. Likeledes mangler forskning og skriftlig dokumentasjon av samfunns- og kulturforhold en samisk lærerutdanning må ha som sin særlige oppgave. Det finnes for eks. ingen systematisk forskning på tradisjonskunnskap og dens plass i utdanningssystemet. Utvalget har vært opptatt av at tradisjonskunnskap må få en sentral plass i all samisk utdanning. I en samisk lærerutdanning er den av vital betydning.

Utvalget har ikke prioritert å utarbeide et statistisk estimat over rekrutteringspotensialet til samisk lærerutdanning. Et slikt estimat ville i alle fall være høyst usikkert fordi en lang rekke uoversiktlige sosiale og kulturelle forhold påvirker denne rekrutteringen. Utvalget har prioritert de kvalitative aspekt ved rekrutteringssituasjonen fordi det kvantitative er avhengig av de kvalitative. Gjennom beskrivelsen av de mer allmene trekk ved språk- og samfunnssituasjonen i de ulike samiske regionene håper utvalget å gi et bilde av forutsetningene for rekruttering til samisk lærerutdanning. Rekruttering til lærerutdanning påvirkes dessuten av en lang rekke forhold som det ligger utenfor utvalgets mandat å analysere.

Utvalget har ved en rekke anledninger vært nødt til å reise spørsmålet om de generelle rammeplanene for lærerutdanning svekker mulighetene til å realisere de samiske utdanningsvisjonene og den måten de utfordrer en samisk lærerutdanning. Selv om dette spørsmålet ikke eksplisitt er formulert i utvalgets mandat, er det viktig i flere sammenhenger.

Den rammeplanen som regulerer dagens samiske lærerutdanning gjør at utdanningssituasjonen til dagens samiske lærerstudenter blir lite fleksibel. Studentene bindes i stor grad til ett studiested - Samisk høgskole. Derfor mister Samisk høgskole mange søkere fordi de moderne mønstrene med flytting og mobilitet blant unge utdanningssøkende også preger samiske samfunn.

Utvalget har lagt vekt på å utrede en felles modell for samisk lærerutdanning samt en organisatorisk ordning for denne modellen i et nettverk av høgskoler og institusjoner i alle de tre språkområdene i Norge. Utvalget mener denne modellen lett kan utvides til å omfatte samiske områder i Sverige, Finland og Nordvest-Russland.

Når det gjelder rekruttering til samisk lærerutdanning, har utvalget dessuten vurdert ulike typer av stipendordninger for norske og russiske studenter. Det har vært viktig for utvalget at en samisk lærerutdanning etter hvert skal kunne betjene hele det samiske området, på tvers av landegrensene.

Utvalget har vært opptatt av at en viktig forutsetning for realiseringen av en samisk lærerutdanning innebærer en storstilt satsing på ulike typer av forskning ved de institusjoner som etter utvalgets vurdering bør være involvert i en samisk lærerutdanning.

1.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt elleve ordinære møter og ett telefonmøte. Utvalgets leder og sekretær har hatt møter ut over de ordinære møtene. Det ble tidlig klart at utvalget selv måtte utføre mange av de delutredninger det ville vært naturlig å få utført som eksterne oppdrag. Utvalget har i den forbindelse arrangert møter i Tromsø, i Jokkmokk i Sverige, på Snåsa og i Tysfjord.

Utvalget har besøkt følgende institusjoner: Samernas utbildningssenter, Jokkmokk, Sameskolen i Jokkmokk, Skierri mánáidgárdi, Gällivare, Árran lulesamisk senter, Drag, Árran mánnágárde, Drag, Drag skole, Samien Sijte, Snåsa og Sameskolen i Snåsa. Under det ordinære møtet i Tysfjord inviterte utvalget en større gruppe fagfolk som arbeider med lulesamisk språk og utdanning til en drøfting av situasjonen i det lulesamiske området.

Kari Q. Andersen, Elverum, har utført omfattende sekretærarbeid for utvalget.

Til dokumentets forside