NOU 2000: 3

Samisk lærerutdanning— - mellom ulike kunnskapstradisjoner

Til innholdsfortegnelse

7 Rekruttering til samisk lærerutdanning

Det samiske folk bør ha et selvstendig ansvar for å utvikle og bevare sitt språk og sin kultur. Samene har - som en selvstendig folkegruppe - rett til å utvikle og formidle kunnskap om seg selv. Det politiske klima de siste tiårene har gjort mulighetene for dette bedre enn noensinne. Det samiske samfunnet er imidlertid fortsatt avhengig av at nasjonalstatene de tilhører legger forholdene til rette for å videreføre den senere tids positive utvikling. Dette gjelder ikke minst for den videre utviklingen av det samiske utdanningssystemet.

Et moderne og bærekraftig samisk samfunn er avhengig av at befolkningen har adekvat kunnskap og kompetanse på alle samfunnsområder. Samiske utdanningsinstitusjoner skal bidra til utviklingen av det moderne samiske samfunnet, samtidig som den samiske tradisjons- og erfaringsbaserte kunnskapen får en sentral plass i utdanningssystemet. Det samiske utdanningssystemet er derfor avhengig av at det generelle utdanningssystemet har gode vilkår. Det er dessuten grunnleggende avhengig av at forskning har en sentral plass i kunnskapsutviklingen.

Sametinget understreker i sin utredning av samisk forskning behovet for en nær forbindelse mellom høyere utdanning og forskning:

«Samisk forskning og høyere utdanning er knyttet tett sammen både kulturpolitisk og faglig, og er gjensidig avhengig av felles faglig utvikling og kompetanseoppbygging. Det er en stor og utfordrende samfunnsoppgave å bygge opp den samiske kompetansen i takt med oppbyggingen av ulike institusjoner med samiske samfunnsoppgaver og tjenester.»

Sametinget er oppmerksom på at rekruttering til utdanning og forskning hører til de helt nødvendige forutsetninger for den videre utviklingen av det samiske samfunnet.

7.1 Videregående skole som veiviser til høyere utdanning

Hverdagen i den samiske videregående skolen har endret seg vesentlig etter Reform 94. Reformen har bidratt sterkt til å minske forskjellen på de samiske og de fylkeskommunale videregående skolene spesielt når det gjelder faginnhold. Etter at Reform 94 ble innført tilbyr alle fylkeskommunale videregående skoler i Finnmark opplæring i samisk på alle nivå - i alle fall i prinsippet.

Inntaket til videregående opplæring blir i dag foretatt av den enkelte fylkeskommune. For de statlige samiske videregående skoler innebærer dette at det er vertsfylket for disse skolene som står for opptaket. Begrunnelsen for dette er at staten ikke har et eget inntakskontor. Staten har normalt ikke ansvar for videregående opplæring. Det er et fylkeskommunalt ansvar.

Den enkelte fylkeskommune får redusert sine tilskudd fra staten dersom elever velger å gå på skoler utenfor eget fylke. Dette innebærer som regel at fylkeskommunene er restriktive m.h.t. å sende elever til videregående tilbud i et annet fylke. Dette kan også innebære at fylkeskommuner regulerer inntaket slik at elever ikke får plass ved de samiske videregående skoler. I motsatt fall kan det medføre et lavere elevtall ved fylkeskommunale skoler og dermed reduserte inntekter.

De samiske videregående skoler skal i utgangspunktet rekruttere elever fra hele landet. I og med at det er den enkelte fylkeskommune som foretar inntak, kan det tenkes at elever ikke får tatt hensyn til sitt førstevalg dersom dette er studieplass ved én av de to samiske videregående skoler. Intensjonen om at de to videregående skolene i Karasjok og Kautokeino skal rekruttere elever fra hele landet er således ikke reell.

Ifølge Samisk utdanningsråds statistikk for skoleåret 1997/98 er vel 40% av ungdom med samiskopplæring på videregående nivå elever ved fylkeskommunale skoler. Skoleåret 1995/96 hadde disse skolene 193 elever med opplæring i samisk som førstespråk, andrespråk eller C-språk. Det finnes ingen oversikt over hvor mange samiske elever uten samiskopplæring fylkeskommunale skoler hadde. I det samme tidsrommet hadde de statlige samiske videregående skolene med hele landet som rekrutteringsområde i alt 279 elever. Samtlige leste samisk. Samisk er obligatorisk fag ved disse skolene.

I løpet av de siste fem årene har elevtallet ved de to samiske videregående skolene gått drastisk ned - fra 300 til ca. 180. Årsakene til nedgang i elevtallet kan være flere: Grunnskolens avgangskull de siste årene har vært mindre både i indre Finnmark og ellers i landet. Dessuten tilbyr de fylkeskommunale skoler samiskopplæring på alle nivå. Andre grunner kan være at forskjellen på de samiske (statlige) og de fylkeskommunale skolene oppleves som liten. Karasjok og Kautokeino har få tilbud for ungdom sammenlignet med andre større steder som Alta, Vadsø etc. De samiske skolene og skolestedene har «dårlig rykte» blant ungdom. Opplæringstilbudene er ikke attraktive og allsidige nok. Inntaksreglene skaper usikkerhet.

Det er verdt å merke seg at en stor andel av grunnskolenes avgangskull i vertskommunene Karasjok og Kautokeino begynner på de samiske videregående skolene. De fleste som reiser bort for å ta videregående opplæring, velger opplæringstilbud som ikke finnes ved disse skolene. «Problemet» for de to samiske videregående skoler har altså vært at de stort sett bare rekrutterer elever fra indre Finnmark. Også antallet voksne søkere har gått ned. Det kan ha sammenheng med lavere arbeidsledighet og god tilgang på AMO-kurs.

Høyt elevfravær er et generelt problem ved alle videregående skoler i Finnmark. Det gjennomsnittlige fraværet er imidlertid høyest i indre Finnmark. De samiske videregående skolene har i løpet av de seneste årene arbeidet systematisk med utvikling av lærings- og skolemiljøet.

Mange elever velger å slutte i ett eller flere fag i løpet av skoleåret fordi timefraværet har vært så høyt at de ikke får karakter i faget. Flere og flere elever velger dessuten å bruke mer enn tre år på videregående skole. De kombinerer ofte skolegang med deltidsarbeid. Dette innebærer at de to samiske videregående skolene stadig har et stort antall delkurselever. Fordi disse elevene tas inn som helkurselever ved skolestart, men kutter ut fag senere i skoleåret, registreres de som «ikke-bestått og fullført» i VSI («Videregående skoler - statistisk informasjon»). At elever ikke har fullført og bestått et kurs, innebærer således ikke nødvendigvis at de har oppnådd dårligere faglige resultater enn de som har fullført og bestått kurset. Den landsdekkende statistikken over eksamensresultater i de enkelte fag viser at resultatene ved de samiske videregående skoler ligger på omtrent samme nivå som landsgjennomsnittet.

Likevel er det ikke tvil om at en del av elevene har lavt aspirasjonsnivå. De presterer lavere enn deres forutsetninger tilsier. Dette kan ha sammenheng med en generell trend i dagens videregående skole. Høyt fravær, mange drop-outs, dårlig gjennomstrømning kombinert med lavt aspirasjonsnivå tyder imidlertid på at skolemotivasjonen blant samisk ungdom fortsatt er lavere enn i befolkningen for øvrig. Men dette kan også være et uttrykk for at innholdet, arbeidsmåtene, normene og verdiene i skolen ikke er i samsvar med de behov og ønsker samisk ungdom har.

7.2 Rekruttering til høyere utdanning - generell kommentar

Rekruttering til høyere utdanning i det samiske samfunnet må sees både i en historisk og en samtidig sammenheng.

Historisk sett har utdanningssystemet vært et viktig instrument for nasjonalstatene til å påvirke og kontrollere utviklingen av samisk språk, kultur og kunnskapstradisjon. Helt fram til syttitallet i dette århundret har skolen og utdanningssystemet vært ett av de mest effektive domener for nasjonalstatens myndighetsutøvelse overfor samene. Dette er grundig dokumentert i forskningslitteraturen på feltet.

Etter at det samiske samfunn de siste 20-30 årene i stigende grad har fått selvstendig ansvar for utformingen av skolen og utdanningssystemet, hefter fortsatt mange av de gamle problemene ved de ulike ordninger i utdanningssystemet. Først i 1999 ble Samisk utdanningsråd - etter lang kamp - en institusjon Sametinget fikk forvaltningsansvar for.

Mange av dagens foreldre og besteforeldre kan selv se tilbake på en skoletid preget av underlegenhet og fornedrelse. Internatlivet påførte mange livsvarig smerte, nedvurdering av eget språk og kunnskapstradisjon. I mange samiske familier finnes det i dag en utbredt ambivalent holdning til skolen og utdanningssystemet. Dette er uten tvil en generell faktor å ta hensyn til tross for at skole og utdanning i det moderne samiske samfunnet har fått en ny og annerledes betydning - for folk flest - slik tilfellet er i de fleste moderne samfunn.

Et annet viktig generelt trekk ved skole og utdanning er at det samiske samfunnet selv har gjennomgått store og omfattende forandringer de to-tre siste tiårene. Fra å være et samfunn preget av livsformer ordnet omkring primærnæringene og ulike kombinasjoner av primærnæringsdrift, har det moderne samiske samfunnet et rikt mangfold av yrkesmuligheter. Dette har kanskje i første rekke sammenheng med den omfattende institusjonsbygging og utvikling av forvaltningen de siste 20 årene.

Moderne yrker i handels- og servicenæringene, skole- og helsesektor, forvaltning etc. utgjør hovedtyngden av områder for sysselsetting i det moderne samiske samfunnet. Likevel er det viktig å understreke at nesten 20% av Karasjoks og nesten 30% av Kautokeinos befolkning har sitt daglige virke i reindriften. Det er likevel viktig å understreke at de tradisjonelle næringer fortsatt er overmåte viktige ved sin store identitetsmessige bæreevne også i forhold til moderne yrker. De store og omfattende forandringene det samiske samfunnet har gjennomgått de siste 20 årene har derfor bidratt til å aktivere de tradisjonelle næringenes identitetsbærende kraft. Dette innebærer at de gamle næringene får en fornyet og viktig symbolsk betydning ikke bare for de enkeltpersoner som trer inn i moderne yrker. En sterk kollektiv samisk identitet og samfølelse blir ofte knyttet til tradisjonelle næringers og tradisjonskunnskapens historiske forankring i samisk kulturtradisjon. De identitetsbærende element i de tradisjonelle næringer og i tradisjonskunnskapen transformeres og aktiveres således som en viktig del av moderne yrkesidentitet. Dette gir seg bl.a. utslag i fritidsaktiviteter der moderne livsformer forenes med de gamle. Bruken av naturen i fritidsøyemed kan således betraktes som en identitetsmessig forlengelse og bevaring av den gamle tradisjonskunnskapen om naturen.

Anstrengelsene det samiske samfunnet legger ned i å fornye sin duodji-tradisjon, den muntlige fortellertradisjonen, kles- og mattradisjoner, er alle viktige element i et større omfattende kulturprosjekt. Siden skolen og utdanningssystemet opptar så mye av den moderne ungdommens tid, er det viktig å innarbeide slike viktige kultur- og identitetsbevarende områder i skolens og utdanningssystemets daglige virke. I de tradisjonelle næringer praktiseres de identitetsbevarende skikker i utstrakt grad, selv om de har fått en ny og annen betydning i det moderne samfunnet.

Situasjonen i reindriftsnæringen illustrerer forholdet godt: Barn i næringen har vokst opp i en tradisjon der de i en helt grunnleggende forstand har vært knyttet til næringen fra fødselen. Tradisjonen med å motta sitt eget reinmerke og sine egne kalver som dåpsgave har vært sterk og levende i reindriftsmiljøet. De ytre strukturelle vilkår rundt denne tradisjonen er dramatisk endret ved innføringen av driftsenheter i næringa. Men den gamle skikken med overføring av bestemors, bestefars eller andre nære slektningers reinmerker som dåpsgave til barn holdes fortsatt i hevd. Og selv om dette i moderne tid er en gave med mer symbolsk verdi, bidrar skikken til å knytte barn tett til næringen både sosialt, kunnskapsmessig og emosjonelt.

I reindriftsnæringen fantes for bare få år tilbake ikke en ungdomstid slik vi kjenner den i dag. Barna var rettmessige eiere til en liten del av familiens flokk. Så tidlig som mulig var det viktig å bidra i arbeidet med flokk og dyr. Skolen var ofte et «forstyrrende element» i barnas kunnskapstilegnelse og framtidsutsikter - særlig fordi skolens eget kunnskapsideal lå langt til side for den retningen barna og deres foreldre selv orienterte seg i.

Dette bildet er ofte svært annerledes i den moderne reindriftsfamilien. Skole og utdanning blir som regel betraktet som naturlig og nødvendig. Likevel er det liten tvil om at den moderne reindriftsfamilien og skolen fortsatt representerer et spenningsforhold i verdi- og kunnskapsorientering hos barn. Barn i reindriftsfamilier vokser opp med én identitetsmessig forankring i reindriften og med en annen i en skolekarriere som for mange har en varighet på 13-20 år.

Dette er allmene forhold som må legges til grunn for forståelsen av skolemotivasjon og verdiorientering hos både barn og foreldre i reindriftsnæringen - så vel som i andre tradisjonelle næringer. Foreldre i de tradisjonelle næringene figurerer bare unntaksvis i statistikkene for utdanning ut over grunnskolenivået. Dette krever også en generell kommentar. Den foreldregruppen vi her snakker om har avansert kunnskap og kompetanse innafor de gjenstandsfelt deres livsformer er basert på og som de arbeidsmessig er knyttet til. Folk i de tradisjonelle næringer har en grunnleggende forståelse av natur, økologi og kulturtradisjon. Denne kunnskapen ligger på et nivå langt over det utdanningssystemet ville være i stand til å gi dem. Folk i de tradisjonelle næringer har ofte levd i den klassiske konflikten med valget mellom utdanningssystemets kunnskap og det kunnskapsideal og de kunnskapsformer livsformene selv formidler og oppdrar til. Disse er en helt nødvendig forutsetning for utøvelsen av de tradisjonelle næringene. Foreldrenes fravær i utdanningsstatistikken er således like mye et bilde av den norske skolens møte med det samiske samfunn som et objektivt uttrykk for foreldrenes skolegang. Skolen representerer én kunnskapstradisjon - livsformene en annen. Det må således skilles klart mellom formell kunnskap slik den kan dokumenteres gjennom formell utdanning og reell eller adekvat kunnskap slik den dokumenteres gjennom utøvelsen av de tradisjonelle næringer.

Mens den reelle kunnskapen - 'realkompetansen' - ofte omfatter mye av den formelle kunnskap - skolekunnskapen, er det motsatte ofte ikke tilfelle. Det kreves for eks. store ferdigheter i beregninger for å flytte en reinflokk i et landskap, bedømme beitelandskapet i forhold til flokkens størrelse etc. Formelle kunnskaper i matematikk gir i seg selv ingen ferdigheter i å foreta slike beregninger og bedømminger.

7.3 Grunnleggende mønstre i ungdommens utdanningsorientering i samiske samfunn

Følgende bilde av ungdommens skole- og utdanningsorientering i samiske samfunn baserer seg på tall fra to store undersøkelser. Begge inngår i studien «Ung i Norge«/«Nuorran Norggas» og ble foretatt i Nord-Norge: Skoleåret 1993/94 ble det i Finnmark gjennomført en undersøkelse i videregående skole hvor 1769 elever deltok. Skoleåret 1995/96 ble samme undersøkelse gjennomført i Troms og Nordland - i områder som har stort innslag av samisk befolkning. 1620 ungdommer under 23 år inngår i denne undersøkelsen. Undersøkelsen bygger på 2959 spørreskjema utfylt av ungdom i alderen 15 til 30 år. Tallmaterialet baserer seg på besvarte skjema fra 1548 jenter og 1411 gutter fra begge undersøkelsene.

Ungdommene fordeler seg geografisk i tallmaterialet slik: 5.1% er fra Indre Finnmark (Karasjok og Kautokeino), 55.9% fra fjordstrøk i Finnmark og Troms, 39.0% fra Sør-Troms og Nordland. I disse områdene har til sammen 3.5% samisk som førstespråk i videregående skole, mens 96.5% har norsk som førstespråk.

Av foreldrene har 47.9% 10-årig skolegang eller mindre, 31.2% har videregående skole, fagopplæring eller mindre enn 3 år på høgskole/universitet. 20.9% av foreldrene har 3-årig (eller lengre) universitets- eller høgskoleutdanning.

Når det gjelder ungdommens opplevde trygghet i forhold til egen etnisk bakgrunn, ser det ut til at foreldrenes utdanning spiller liten eller ingen rolle. Det gjør derimot forhold som knytter ungdommen til en livsform som reindrift eller være fra indre Finnmark eller ha samisk som førstespråk. Samiske jenter ser i undersøkelsen ut til å være tryggere på sin samiske identitet enn gutter.

Når det gjelder valg av samisk språk i videregående skole har 90% av de som kommer fra reindriften samisk som 1. språk, mens bare vel 25% av øvrige samiske elever har samisk som 1. språk i videregående skole. 69.1% av ungdommene fra indre Finnmark taler samisk med kamerater. Det gjør bare 3.3% av ungdommene fra kystområdene i Finnmark og Nord-Troms, og bare 1.1% av ungdommene fra Sør-Troms og Nordland.

Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike områder i indre Finnmark: 85% av ungdommene i Kautokeino sier at de ønsker å snakke samisk med sine kamerater. I Karasjok sier 72.5% av jentene det samme, mens bare 40% av guttene vil snakke samisk med jevnaldrende.

Når det gjelder valg av studieretning i videregående skole velger 69.5% av jentene fra reindriftsmiljøet allmene fag, mens bare 13.3.% av guttene gjør det. Blant de øvrige samiske ungdommene velger gutter og jenter allmennfag annerledes. Her er den prosentvise fordeling henholdsvis 62.3% for jenter og 46.5% for gutter. Guttene i reindriftsmiljøet velger landbruksfag og naturbruk eller reindrift (66.7%). Det gjør ellers bare 1.4% av de øvrige guttene som oppgir å ha samisk bakgrunn.

Valg av allmennfag i videregående skole ser ut til å være sterkt påvirket av foreldrenes utdanningsbakgrunn. 45.8% av de som velger allmene fag har foreldre med 9-årig skolegang eller mindre. Dette tallet øker til 57.4% og 77.6% hos de som har foreldre med henholdsvis videregående skole/fagopplæring eller 3-årig høgskole-/universitetsutdanning eller mer.

Jenter bruker mer tid på lekser enn gutter: Tallene er 77 minutter pr. dag for jentene og 51 minutter pr. dag for guttene. Samiske jenter bruker mer tid til lekser enn norske jenter, mens samiske gutter jevnt over bruker like mye tid til lekser som norske gutter.

Samisk ungdom oppgir at de trives dårligere i skolen enn de norske elevene oppgir. Samiske gutter synes mer enn de andre at tiden på skolen er bortkastet. Guttene fra reindriften hevder dette sterkere enn de andre ungdommene i undersøkelsen. Norske jenter trives best på skolen. Skoletrivsel kan synes også å ha sammenheng med foreldrenes utdanningsbakgrunn. Barn av foreldre med lang utdanning trives bedre i skolen enn barn av foreldre med kort utdanning.

Samiske jenter skulker skolen oftere enn norske jenter, og samiske gutter skulker skolen mer enn norske gutter. De fleste som skulker oppgir at de ønsker å gjøre noe annet enn å gå på skolen. Samiske elever har i større grad enn de norske lyst til å arbeide enn å gå på videregående skole. Men her er det stor forskjell på samiske jenter og gutter. 77% av jentene svarer nei på spørsmålet om de heller ville være i arbeid enn å gå på videregående skole. Til sammenligning svarer 80.1% av de norske jentene det samme. Mens 23% av de samiske jentene heller ville arbeide, ville 37.5% av de samiske guttene gjøre det. 30% av de norske guttene ville heller arbeide enn å gå på videregående skole.

Hele 50% av guttene fra reindriftsmiljøet ville heller være i arbeid enn å gå på videregående skole. Om dette påvirkes av foreldrenes utdanningsbakgrunn er usikkert. Mens 31.3% av ungdommene av foreldre med 9-årig skolegang eller mindre kunne tenke seg å være i arbeid, kunne hele 85.2% av de med foreldre med høgskole- eller universitetsutdanning ikke tenke seg å bytte ut skolegang mot arbeid.

Når det gjelder planer om å ta høgre utdanning har samiske jenter de høyeste målsettingene blant alle ungdommene i undersøkelsen. Av de samiske jentene skulle 37.1% ta 3-årig utdanning etter videregående skole. 12.9% ville ta 4-årig utdanning eller mer. 26.6% planla å ta universitetsutdanning. De tilsvarende tallene for de norske jentene i undersøkelsen er 44.9%, 9.7% og 25.8%. Når det gjelder guttene planlegger de norske og de samiske omtrent likt: 17.9% samiske gutter og 17.9% norske gutter hadde tenkt seg til universitetet etter endt videregående skole.

11.0% av de samiske jentene ser gjerne seg selv som lærere i 40-års alderen. Det gjør til sammenlikning 8.9% av de norske jentene. 5.8% av de samiske guttene ser seg selv som lærere når de er 40 år. Mindre enn 2.5% av de norske guttene ser seg selv i læreryrket som 40-åringer.

Hele 58.3% av guttene i reindriftsmiljøet ønsker å bosette seg på hjemstedet etter endt utdanning. Det vil også 29.4% av jentene fra reindriftsmiljøet. Til sammenlikning vil 11.8% av de norske jentene og 24.8% av de norske guttene bosette seg på hjemstedet etter endt utdanning. Undersøkelsen viser dessuten at ungdom fra Karasjok og Kautokeino er mest «bofaste», mens ungdom fra Sør-Troms og Nordland ser ut til å være de minst bofaste.

Foreldre til samiske barn er gjennomgående mindre interesserte i ungdommens skolegang enn de norske foreldrene. Samiske foreldre synes i større grad enn de norske at det er bortkastet tid å ta lang utdanning. Foreldrene i reindriftsmiljøet er mer positive til jentenes skolegang enn til guttenes.

Flere av forholdene som blir tatt opp i denne undersøkelsen trenger til en utdypende forklaring. Noen av dem er gitt i det foregående avsnittet. Undersøkelsen bekrefter at mange av de trekk ved rekruttering til utdanning ut over grunnskolen utdanningsforskningen har dokumentert - også gjør seg gjeldende i det samiske samfunnet. De forhold skolemotivasjon holdes opp mot, kan tenkes å være påvirket av en rekke faktorer undersøkelsen ikke tar opp. Det kan for eks. tenkes at forholdene rundt identitet både bidrar til økt skolemotivasjon og utdanning - men også det motsatte. Det er heller ikke utenkelig at den samiske revitaliseringen i Nord-Norge de siste årene påvirker begge tendensene. Dette vil i alle fall bare kunne avdekkes gjennom mer nærgående, kvalitative studier av samisk ungdoms identitetsforvaltning.

Til dokumentets forside