4 Arbeidet med samisk lærerutdanning i nyere tid
4.1 Innledning
Allerede i 1959 krevde «Komiteen for å utrede samespørsmål» en egen utdannelse av lærere i samedistriktene. Dette ga Stortinget sin tilslutning til i St.meld. nr 121 (1962-63) og i Innst. S nr 196 (1962-63). Norge forpliktet seg også til dette gjennom ratifikasjonen av FNs konvensjon mot diskriminering i undervisning (St. prop. nr 35 (1961-62)).
Situasjonen ved skolene i indre Finnmark var på begynnelsen av 70-tallet likevel fremdeles slik at valget i mange tilfelle sto mellom å ansette utdannede lærere uten kompetanse i samisk eller samisktalende uten lærerutdanning.
Våren 1972 oppnevnte Lærerutdanningsrådet et utvalg til å utrede utdanning av samisktalende lærere. Anton Hoëm ledet utvalget som bl.a. fikk mandat til å vurdere behovet for en særskilt samisk lærerutdanning, samt foreslå det sentrale innholdet i en slik utdanning.
Utvalget leverte sin innstilling i januar 1973. Innstillingen skulle bli en del av idégrunnlaget for opprettelsen av samisk avdeling ved Høgskolen i Alta. Høsten 1973 ble Lærerutdanningen i Alta etablert som den første studieretningen i den planlagte distriktshøgskolen for Troms og Finnmark.
Innstillingen la stor vekt på drøftingen av forholdet mellom samisk skole og samisk kultur:
«Noen hevder primært at skolen skal virke assimilerende for et homogent norsk samfunn. Andre mener at nettopp skolen skal være et middel til å gi den samiske kultur og det samiske samfunn utviklings- og framtidsmuligheter. Mellom disse ytterpunktene finnes igjen mange avskygninger.........
Når foreldre og barn tilhører én kultur, skolen en annen , er det selvsagt at lærernes utdanning bør være en annen enn når skole og hjem har samme kulturbakgrunn. I grunnskoleloven er dette da også indirekte slått fast når det kreves at elev og lærer skal møtes i et felles undervisningsspråk som er elevens morsmål. Endelig er det utvalgets samlede oppfatning at behovet for lærere med de særlige kvalifikasjoner utvalget mener lærerer her bør ha, vil være tilstede i overskuelig framtid om man inntar det ene eller det andre standpunktet.»
Utvalget drøftet også betegnelsen 'samisktalende lærere' og oppsummerte slik:
«Som en oppsummering vil utvalget uttrykke at det med «samisktalende lærere» forstår:
Tospråklige lærere med praksis og etterutdannelse i og for skolen i samedistriktene
Lærere som gjennom sin grunnutdannelse er spesielt kvalifisert for arbeid i samedistriktene»
Utvalget foreslo at Lærerskolen i Alta fikk endret status og ble omgjort til en pedagogisk høgskole med utdannelse av lærere for utkantene som spesialitet (vår utheving). Innen denne pedagogiske høgskolen ble det foreslått opprettet en egen avdeling med ansvar for en spesialisert lærerutdanning spesielt innrettet mot samiske distrikt.
Utvalget pekte også på viktigheten av å drive vitenskapelig forsøks- og utviklingsarbeid for å bedre forholdene i skolen i samiske områder.
For å dekke behovet for fagfolk til den samiske avdelingen, ble det foreslått opprettet en del utdanningsstillinger/stipendiatstillinger, der fagfolk kunne gis mulighet til å kvalifisere seg både for forskning og annen faglig virksomhet. Man åpnet for å tilsette personale uten formell kompetanse, men med «et tjenlig reelt kompetansegrunnlag».
Utvalget kom også med forslag som ville bidra til å bedre rekrutteringen til lærerutdanning fra det samiske samfunnet. Dette var bl.a. forslag om tempodifferensiering for studentene og lemping på opptakskriterier:
«På dette grunnlag foreslås en fri studieordning fram mot allmenn- og spesiell lærerkompetanse. Studieordningen skal være fri i den forstand at den enkelte lærerstudent skal ha anledning til å følge sitt eget tidsskjema fram til avsluttende eksamen .....Skolen skal være åpen for søkere med studenteksamen eller tilsvarende kvalifikasjoner. Som slike regnes kunnskaper i samisk og kjennskap til samisk miljø, utdanning i samisk språk og kultur og fullført videregående skoler...»
I innstillingen ble det lagt vekt på en lærerutdanning tilpasset de spesielle behovene i samiske samfunn. Utvalget understreker også at en slik lærerutdanning må gi samme kompetanse som en norsk lærerutdanning:
«Utdanningen må ha sitt spesielle sikte, men den trenger ikke være strukturelt annerledes enn for andre lærere, eller innholdsmessig så forskjellig at den ikke samtidig også kvalifiserer for arbeid i grunnskolen generelt.»
Da innstillingen forelå ble den kommentert av bl.a. Lærerutdanningsrådet. Fra sentralt hold var man stort sett positiv til de ideer, modeller og prinsipper som innstillingen skisserte.
Innstillingen ble et viktig dokument for den senere utformingen av en egen samisk lærerutdanning.
4.2 Samisk avdeling ved Lærerutdanningen i Alta
Lærerutdanningen i Alta ble etablert høsten 1973. Tromsø lærerskole hadde fra 1963 og fram til da administrert 1. og 2. klasse av en 4-årig lærerutdanning lagt til Alta Gymnas. En avdeling for allmennlærerutdanning ble opprettet ved oppstarten i 1973, og førskolelærerutdanningen kom i gang i 1978. Faglærerutdanningen i kost- og miljøfag ble opprettet i 1979.
Det ble gitt tilbud om studier i samisk til studentene på allmennlærerutdanningen - på ulike nivå og av ulikt omfang. Fra studieåret 1981/82 var en halvårsenhet i samisk det eneste tilbudet som ble gitt i grunnutdanningen. Også i førskolelærerutdanningen ble det gitt utdanningstilbud i samisk - avhengig av studenttilfanget.
I faglærerutdanningen og i den desentraliserte lærerutdanningen ble det ikke gitt tilbud om undervisning i samisk. Som videreutdanning ble en halvårsenhet i samisk tilbudt fra 1975 og en årsenhet fra 1976. På grunn av svak rekruttering og manglende lærekrefter ble ikke tilbudet gitt hvert år. En oversikt fra Høgskolen i Finnmark viser at Lærerutdanningen i Alta i perioden 1977-82 uteksaminerte 21 kandidater fra ettårig videreutdanning i samisk.
Den samiske avdelingens status på høgskolen viste seg å være uklar. Asta Balto (1983) beskriver problemene ved avdelingen slik:
«Samisk avdeling ble pålagt ansvaret for å utvikle ei samisk lærerutdanning innenfor en institusjon som ga få muligheter for og som til tider hindret en slik utvikling.»
Situasjonen ved den samiske avdelingen ga grunnlag for frustrasjon både blant de ansatte og blant de samiske studentene. De ansatte opplevde at de ikke fikk tilstrekkelige muligheter til å leve opp til det samiske samfunnets forventninger til en lærerutdanning. Studentene syntes ikke de fikk den utdanningen de hadde behov for. Også fra det samiske samfunnet kom det kritikk: fra Samisk utdanningsråd, lærerråd, lærerlag og kommunestyrer i de samiske områdene. Man opplevde at lærerhøgskolen ikke maktet å skape gode faglige ordninger for samiske studenter - for eks. alternative fagplaner i norskfaget og praksis ved samiske skoler. I stor grad brukte høgskolen kravet om allmenn kompetanse som begrunnelse mot ønskene fra det samiske samfunnet.
Ved en anledning sa samtlige ansatte opp sine stillinger. Kravene fra det samiske samfunnet gjorde det helt nødvendig å foreta en grunnleggende vurdering av tilknytningen mellom Samisk avdeling og resten av Alta lærerhøgskole.
4.3 Ny utredning av samisk lærerutdanning
Det regionale høgskolestyret for Finnmark ble etter anmodning fra Kultur- og vitenskapsdepartementet i brev av 26.03.82, pålagt det formelle ansvaret for å utrede mulighetene for en samisk lærerutdanning og ulike sider ved et slikt utdanningstilbud. Høgskolestyret oppnevnte et utvalg ledet av Anton Hoëm.
Utvalget skulle bl.a. vurdere innholdet i Alta lærerhøgskoles utdanningstilbud for samiske studenter, rekrutteringsspørsmål og lærerbehov. Utvalget fikk også i oppdrag å vurdere forholdet mellom Samisk Avdeling og Alta lærerhøgskole.
I sin innstilling konstaterte utvalget at lærerutdanningen i Alta ikke var blitt en samisk lærerutdanning i tråd med forutsetningene. Den var en vanlig norsk lærerutdanning - med samiske komponenter.
Utvalget så for seg en utvikling der samisk lærerutdanning ved Alta lærerhøgskole stegvis ble utviklet til en egen Samisk høgskole. Utvalget tok også til orde for at en slik høgskole på sikt måtte utvikles til en felles nordisk samisk vitenskapelig høgskole.
Utvalget listet opp følgende kvalifiseringsmål for studentene i en samisk lærerutdanning:
De bør kunne analysere og forstå det samiske samfunn.
De bør kunne forstå og analysere konflikter som oppstår mellom rikssamfunnet og det samiske samfunn.
De bør kunne forstå forhold i et samfunn der samene er i flertall, samtidig som de bør forstå forhold der samene er i et klart mindretall.
De bør forstå hva det vil si å være et folk i en minoritetssituasjon.
De bør ha kjennskap til de materielle og kulturelle endringene og stadig skiftene livsbetingelser for mennesker i et samfunn med etnisk spenning.
De bør ha solide kunnskaper i samisk språk, kultur og samfunnskunnskap slik at de kan undervise i disse emner.
De bør beherske samisk språk slik at dette kan tjene som undervisningsspråk.
De bør beherske norsk språk så godt at dette kan tjene som undervisningsspråk.
De bør ha kjennskap i didaktiske og psykologiske emner innen flerkulturell pedagogikk
De bør kunne ta initiativ til å være med i pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid innenfor sameskolens ramme.
Utvalget foreslo tiltak for å bygge relevant fagdidaktisk kompetanse inn i de enkelte fagene, samt komponenter i de enkelte fag. Det understreket videre at FOU arbeid ville være en viktig del av samisk lærerutdanning.
Når det gjaldt praksisundervisningen i lærerutdanningen, understreket utvalget at den burde være variert i forhold til både skoleslag, elevenes språkbakgrunn og områdene i det samiske samfunnet. Antall studenter pr. øvingslærer burde være lavere enn det som var vanlig ved andre høgskoler - bl.a. på grunn av manglende læremidler og store faglige forskjeller blant studentene.
Ett av de mest radikale og prinsipielt viktigste områdene i innstillingen var likevel utvalgets forslag om at undervisningsspråket i en samisk lærerutdanning måtte være samisk.
Desentralisert utdanning ble fremhevet som en mulighet til å øke rekrutteringen til samisk lærerutdanning. Utvalget så for seg små studiegrupper i studentenes hjemmemiljø. Behovet for å individualisere studiet ble understreket. Det ble også foreslått at man skulle være fleksibel i forhold til kompetansekravet ved opptak.
En samisk lærerutdanning burde være spesielt innrettet mot det samiske samfunnet uten at det gikk på bekostning av den generelle kompetansen. Den spesielle kompetansen lå delvis i utvalget av fag. Samisk språk måtte bli obligatorisk fag for alle studenter. Dessuten foreslo utvalget at samisk skulle være studie- og administrasjonsspråk i en samisk lærerutdanning.
4.4 Mot etablering av Samisk høgskole
Det regionale høgskolestyrets drøfting av saken om en egen samisk høgskole begynte i tilknytning til arbeidet med langtidsplanen i 1981-82. Høgskolestyret behandlet innstillingen «Samisk lærerutdanning» våren 1984 og sluttet seg til de forslag «Hoëm II-utvalget» kom med.
I høgskolestyrets «Langtidsplan for høgre utdanning i Finnmark» fra 1984 heter det:
«På bakgrunn av fylkets flerspråklige og flerkulturelle karakter, bør det bygges opp en egen samisk høgskole i indre Finnmark for å styrke samisk språk og kultur.»
Parallelt foregikk det et arbeid med idéen om en egen samisk høgskole i de samepolitiske miljøene. I valgprogrammet for Samefolkets liste (Finnmark) til Stortingsvalget i 1981 het det:
«...Det bør opprettes en egen nordisk samisk høgskole og pedagogisk senter. Det er naturlig å flytte lærerutdanningen til en samisk kommune...»
Allerede i 1978 utredet Nordisk Samisk Institutt samisk lærerutdanning i Finland, Norge og Sverige. Arbeidsgruppen som sto for utredningen konkluderte bl.a. med følgende betraktning:
«Oppgavene er så store og mange, at disse bare helt ut kan løses ved at det opprettes en samisk høgskole. Nordisk samisk institutt bør overfor regjeringene i Finland, Sverige og Norge fremme forslag om å oppnevne en komite/utvalg som skal utrede og komme med forslag til oppretting av en samisk høgskole i felles nordisk regi.»
Saken om en egen samisk høgskole ble tatt opp tre ganger i Stortinget. Første gangen ble saken riktignok bare nevnt i forbindelse med Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 66 (1984-85) «Om høyere utdanning» og Stortingsmelding nr. 19 (1986-87) «Tillegg til St.meld. nr. 66 Om høyere utdanning».
Regjeringens framlegg i meldingene var at en ikke ønsket å gå lenger enn til å styrke de samiske studiene ved Alta Lærerhøgskole. Fra regjeringens side ønsket man å se forslaget i sammenheng med Samekulturutvalgets utredning, og utredninga om en samisk kunsthåndverk- og kunsthøgskole. Under debatten i Stortinget var det imidlertid flere stortingsrepresentanter som støttet forslaget om å opprette en egen samisk høgskole i indre Finnmark.
Andre gang Stortinget befattet seg med saken var i forbindelse med behandlingen av saken om «Finnmark som egen utdanningsregion» (St.prp. 103, 1986-87). Under avsnittet om samiske utdanningsspørsmål nevnes det i proposisjonen at det vurderes å opprette en egen samisk høgskole i indre Finnmark.
Samekulturutvalget la fram sin tredje delinnstilling i 1987: NOU 1987:34 «Samisk kultur og utdanning». Utvalget konkluderer bl.a. med at det haster med å komme i gang med planlegging av en egen samisk vitenskapelig høgskole:
«Utvalget mener det ideelle siktemålet bør være en nordisk høgskole.»
Det regionale høgskolestyret for Finnmark gjorde i sitt programnotat for 1988 vedtak om å etablere en egen samisk høgskole. Etter dette gjorde høgskolestyret en henvendelse til Kirke- og undervisningskomiteen hvor det bl.a. viste til uttalelser fra flere ulike ledd som alle påpekte hvilken betydning en samisk høgskole ville ha for den videre utvikling av det samiske samfunn. Komiteen ble anmodet om å fatte et prinsippvedtak om å opprette en samisk vitenskapelig høgskole med en samisk lærerutdanning som første fase.
Tredje gang saken var oppe til behandling i Stortinget var i forbindelse med St.prp. 1 1987-88, «Forslag til statsbudsjett». Regjeringen omtalte en egen samisk høgskole i proposisjonen, men hadde ikke funnet plass på budsjettet til de nødvendige bevilgningene. Høgskolen var beregnet å koste 11.2 mill kr., og en ville trenge 19 stillinger - inkludert de stillingene som på det tidspunkt var opprettet ved Alta Lærerhøgskole.
Kirke- og undervisningskomiteen tok imidlertid saken opp, og flertallet ( Ap, KrF, Sp, SV) mente i Innst. S nr. 12 1987-88:
»...det er viktig å opprette en samisk høgskole så snart som mulig , og foreslår at det bevilges 1.7 mill kr til planleggingsmidler i 1988. Flertallet forutsetter da at departementet vil foreslå bevilgning til stillinger, ombygging, inventar osv på 1989-budsjettet som en del av Finnmark Utdanningsregion.»
I mellomtiden samarbeidet høgskolestyret med Samisk avdeling ved Alta Lærerhøgskole om den videre planleggingen. Det ble opprettet en avdelingslederstilling ved samisk avdeling. Det ble også lagt planer for studietilbud ved en samisk høgskole, og det ble utarbeidet økonomiske kalkyler for stillingsbehov og kostnader.
Selve stedsvalget for den nye høgskolen ble ikke endelig avgjort før i 1987. Høgskolestyret vedtok da at høgskolen burde legges til Kautokeino for å dra nytte av de fagmiljø som fantes der - særlig Nordisk Samisk Institutt og Samisk Utdanningsråd.
Høgskolestyret la i lokaliseringsvalget særlig vekt på et mulig framtidig samarbeid og en eventuell sammenslåing av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt til en felles nordisk vitenskapelig høgskole.
I statsbudsjettet for 1988 vedtok Stortinget å bevilge 1,7 mill kr. til planleggingsmidler for etableringen av en samisk høgskole i Kautokeino. Kultur- og vitenskapsdepartementet ga i brev av 26.1.88 Det regionale høgskolestyret for Finnmark fullmakt til å forestå saksutredning og planlegging av Samisk høgskole.
Det regionale høgskolestyret for Finnmark vedtok i sak 8/88 å nedsette en planleggingsgruppe for den nye samiske høgskolen. Planleggingsgruppen ble ledet av rektor Jan Henry Keskitalo.
Gruppen skulle foreslå og forberede overflytting av ressurser, ansatte og studenter fra Høgskolen i Alta til Samisk høgskole. Utfordringene var store. Prosessen var ikke smertefri. Planleggingsgruppen erfarte tidlig hvilke store forventinger det var knyttet til etableringen av en egen samisk høgskole - forventninger som ikke sto i forhold til de ressursene som var tilgjengelige.
Planleggingen av et studieprogram var en utfordring fordi utvalget på den ene siden skulle ta utgangspunkt i den daværende treårige lærerskolen, men samtidig være forberedt på en fireårig allmennlærerutdanning i tråd med forslaget i NOU 1988: «Med viten og vilje».
Samisk høgskole ble formelt opprettet 1. januar 1989. Høsten 1989 var høgskolen i ordinær drift. Samisk høgskole var underlagt Det regionale høgskolestyret for Finnmark fram til 1.august 1994. Siden 1993 har høgskolen hatt et eget styre.
Etableringen av Samisk høgskole i 1989 var en milepæl i samenes utdanningshistorie. I nærmere 300 år hadde lærerutdanning for samiske områder i skiftende form og under skiftende vilkår vært en del av det norske utdanningssystemet. Selv om det fortsatt er slik, har høgskolen åpnet helt nye muligheter for utviklingen av det samiske utdanningssystemet.
Samisk høgskole ble etablert som en del av den nye samepolitikken i Norge. Denne politikken innrømmer samene stor språklig og kulturell autonomi. Høgskolen ble etablert samtidig med Sametinget og etter at Sameloven var vedtatt i 1987.
Samisk høgskole har formell status som statlig høgskole. I realiteten har høgskolen helt fra starten fungert som en vitenskapelig høgskole. Høgskolen har fra etableringen lagt stor vekt på forskning. Som den første og eneste nordisk-samiske høyere utdanningsinstitusjon har høgskolen hovedansvar for faglig og vitenskapelig utvikling av samiske studiefag på samisk. Høgskolen har derfor særegne og store tilleggsoppgaver sammenliknet med andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norden.