NOU 2000: 3

Samisk lærerutdanning— - mellom ulike kunnskapstradisjoner

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag av innstillingen

Kapittel 1

Utredningens første kapittel inneholder en oversikt over utvalgets arbeid, mandat og drøfting av mandatet. Utvalget begrunner her sine prioriteringer.

Kapittel 2

Her presenteres en kort oversikt over noen av de sentrale punktene i hvert kapittel.

Kapittel 3

Det tredje kapitlet inneholder en gjennomgang av noen hovedlinjer i samisk utdanningshistorie - hovedsakelig i Norge. Samisk skole- og utdanningshistorie er ofte preget av de norske nasjonsbyggernes perspektiv. Fornorskningspolitikken er det dominerende element i denne historien. Denne politikken er uløselig knyttet til kirkepolitiske og teologiske idéstrømninger. Kirken og teologene spilte en avgjørende rolle i gjennomføringen av fornorskningspolitikken gjennom tilsynet med og ansvaret for den praktiske skolepolitikken.

Sentrale samiske aktører som Isak Saba og Per Fokstad fremmet ved begynnelsen og fram mot midten av dette århundret skole- og utdanningspolitiske ideer som i norsk offentlighet ble møtt med en nesten uforståelig mangel på respekt for det samiske folk.

Først på slutten av dette århundret har de samiske ideene om et eget skole- og utdanningssystem fått anerkjennelse i det norske samfunnet. Selv om viktige områder av en samisk utdanningspolitikk gjenstår å realisere, har samiske institusjoner og organisasjoner fått stor myndighet og mulighet til å utforme et utdanningssystem som har røtter i samisk språk- og kulturtradisjon.

Kapittel 4

I dette kapitlet presenterer utvalget arbeidet med samisk lærerutdanning i nyere tid. Høsten 1973 ble det etablert en lærerutdanning i Alta. Dette var bl.a. et resultat av arbeidet til et utvalg som skulle vurdere behovet for lærere og lærerutdanning spesielt innrettet mot samiske forhold og samiske distrikt. Utvalget la stor vekt på behovet for samiske lærere. Etter et mellomspill med samiske lærerutdanning ved Samisk avdeling ved Alta Lærerhøgskole, ble Samisk høgskole i Kautokeino opprettet 1. januar 1989. Høgskolen kom i ordinær drift samme år.

Kapittel 5

Dette kapitlet tar for seg samiske utdanningsforhold på tvers av riksgrenser og samiske språk- og dialektskiller.

Utvalget gjør her rede for sentrale trekk ved og utfordringene i hvert av de tre språkområdene i Norge; det nordsamiske, det lulesamiske og det sørsamiske. Kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Kåfjord, alle i det nordsamiske området - hører til forvaltningsområdet for samiske språk. Det gjør ingen av kommunene i det lule- og sørsamiske området. Utvalget legger vekt på at det er behov for særlige ordninger både av språk- og utdanningspolitisk karakter som er basert på en mer helhetlig forståelse av det samiske samfunnet enn det som preger dagens ordninger. Det er utvalgets vurdering at det sørsamiske området befinner seg i en særlig vanskelig situasjon.

Utvalget gir også en kort redegjørelse for den særlige situasjonen østsamene befinner seg i. Dernest gir det en kort redegjørelse for skole- og utdanningsforhold for samene i Sverige, Finland og Russland. Utvalget peker bl.a. på ulike tradisjoner for lærerutdanning i de nordiske landene, og oppfordrer myndighetene til å få til gjensidige avtaler for godkjenning av lærerutdanning til de samiske områdene.

Kapittel 6

I dette kapitlet tar utvalget for seg de ulike utdanningsreformene som har preget det norske utdanningssystemet det siste tiåret. Utvalget peker på at flere av reformene har skapt nye utfordringer for det samiske utdanningssystemet. Noen av reformene har også skapt nye problem i samiske utdanningsforhold - særlig i den videregående skolen.

Det nye samiske læreplanverket for grunnskolen, L 97 Samisk, skaper en helt nye situasjon i det samiske samfunnet - med særlig betydning for samisk lærerutdanning.

Kapittel 7

Utvalget gir her en kort redegjørelse for rekrutteringen til samisk lærerutdanning. Her ser utvalget - bl.a. basert på et tallmateriale fra en større undersøkelse («Ung i Norge«/«Nuorran Norggas»)- på de særlige utfordringer som er knyttet til den samiske ungdommens situasjon i den videregående skolen. Rekrutteringen til de to statlige samiske videregående skolene ( i Karasjok og Kautokeino) har gått drastisk ned de siste ti årene. Dette har konsekvenser for rekrutteringen til samisk lærerutdanning. Årsakene til mønsteret i den lave rekrutteringen både til de samiske videregående skolene og til lærerutdanningene er sammensatte og kompliserte. Noen av de flyttemønstrene en ser blant ungdom generelt, gjør seg også gjeldende i det samiske samfunnet

Kapittel 8

I dette kapitlet gjør utvalget rede for de sentrale institusjoner i dagens samiske lærerutdanning. Her står Samisk høgskole i en særstilling. Utvalget legger vekt på å vise de anstrengelsene Samisk høgskole har lagt ned i å utvikle en samiskspråklig lærerutdanning. Kravet om å utvikle den særlige kompetansen som en samiske lærerutdanning krever, har måttet balanseres i forhold til de dagsaktuelle krav og rutiner. Resultatet har blitt altfor trange faglige kår for høgskolen. Til tross for dette er 12 av høgskolens totalt 20 fagansatte i gang med hovedfag eller doktorgrad. Høgskolen har bygget opp et internasjonalt nettverk både i Nordkalottsammenheng og i et større internasjonalt miljø. I en særstilling blant samarbeidende institusjoner står Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Kapittel 9

Her går utvalget bl.a. gjennom det lovverk og de internasjonale avtaler som har betydning for dagens og framtidig samisk lærerutdanning - bl.a. Grunnlovens § 110 a og ILO-konvesjon nr. 169 - «Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater». Utvalget vurderer her også noen av de sentrale konsekvenser samiske tradisjoner bør ha for utviklingen av en samisk utdanningspolitikk.

Kapittel 10-16

I utredningens kapittel 10-16 presenterer utvalget sine 33 ulike forslag til utvikling og kompetanseheving i samisk lærerutdanning.

De sentrale forslagene består i å styrke samisk lærerutdanning gjennom forskningsbasert virksomhet. Utvalget foreslår at Samisk høgskole blir omgjort til en vitenskapelig høgskole. Det foreslår dessuten at det bør komme en ny rammeplan for samisk lærerutdanning.

Samisk lærerutdanning bør i framtida bygges opp innenfor et nettverk av samarbeidende høgskoler og kompetansesentra. Det bør likevel være bare én modell for en framtidig samisk lærerutdanning.

Samisk høgskole bør ha det overordnete faglige ansvar for samisk lærerutdanning. Lærerutdanningen bør ha en desentralisert struktur og forvaltes innenfor et IKT-nettverk i samarbeid med Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen på Nesna og Universitetet i Tromsø.

Utvalget foreslår dessuten en rekke stipendiatstillinger som dels skal inngå i en nasjonal satsing på samisk språk og kultur - dels skal være et faglig bidrag til lærerutdanningen i alle tre språkområdene i Norge.

Utvalget foreslår dessuten særlige stipendordninger for å øke rekrutteringen til samisk lærerutdanning.

Til dokumentets forside