NOU 2001: 7

Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven— Planlovutvalgets første delutredning

Til innholdsfortegnelse

1 Oversikt over møter, deltakelse og reiser

Hensikten med dette vedlegget er å gi en kortfattet oversikt over aktiviteter knyttet til planlovutvalgets arbeid og de kontaktpunktene utvalget har forholdt seg til i løpet av de to årene det har arbeidet. Oversikten omfatter antall møter i utvalget og hovedtemaer som er blitt drøftet. Videre omfatter oversikten utvalgsmedlemmenes og sekretariatets deltakelse og faglige innlegg på konferanser, møter og reiser. Utvalget har hatt møter med representanter for en rekke fagmiljøer.

1.1 Oversikt over møter i planlovutvalget med hovedtemaer

Utvalget ble opprettet ved kgl. res. 23. oktober 1998.

Møte i 1998

Første møte i planlovutvalget ble avholdt 24. november 1998, hovedtema: Organisering av arbeidet i utvalget.

Møter i 1999

Det ble avholdt 10 møter i 1999, med innledninger og drøftinger av blant annet følgende temaer:

  • Elektronisk kommunikasjon, kartbruk og GIS: Kartbruk og GIS. Påreknelighet og konsistens i plandata mellom forvaltningsnivåene. Kommunal anvendelse av GIS. Innføring av GIS i Fredrikstad kommune. Demonstrasjoner v/Fredrikstad kommune og NORGIT omfattet følgende: Service, medvirkning, fornye lokaldemokratiet og samarbeid mellom myndigheter og byggebransje.

  • Forskning og kunnskapsstatus: Forskning om kommunal planlegging. Om MILKOM-programmet, bakgrunn og grunnleggende problemforståelse. Kort om noen av funnene. Noen utfordringer til planlegging som styringsinstrument på miljøfeltet. Mer fullstendige framstillinger av temaet for innlegget finnes i følgende publikasjoner: Terje Kleven: MILKOM 1992-1996: Et forsøksvis testamente, PLAN nr. 1/2 1997. Terje Kleven (red): MILKOM- programmet. Hva var det vi fant? MILKOM-notat 1/98. Norsk institutt for by- og regionforskning.

  • Om planlegging på fylkesnivået: Arbeidet med fylkesplaner, problemområder, utviklingsperspektiver. Fylkesplanen og virkemiddelbruk - strategisk næringsplanlegging. Fylkesplanlegging som arena for den regionale stat. Fylkesplanen og arealbruk.

  • Om statlig planlegging: Plan- og bygningslovens bestemmelser for ivaretakelse av nasjonal politikk. Statlige retningslinjer (§ 17-1 første ledd, § 17-2, rundskriv). Statlige enkeltvedtak (§ 17-1 andre ledd, § 18, § 29). Statlig oppfølging av nasjonale mål og retningslinjer (innsigelse, innkalling, klage, statlig klage, bygge- og deleforbud). Særlige prosessbestemmelser (§ 9-3 og § 9-4). Statlige vedtak med hjemmel i sektorlovverk. Vernevedtak. Konsesjonsvedtak av direkte betydning for arealutnyttelsen. Lovstruktursamordning. Samordning mot plan- og bygningslovens system.

  • Konsekvensutredninger: Hensyn bak konsekvensutredninger, forholdet til forvaltningsloven § 17 første ledd, og til plan- og bygningslovens og sektorlovenes saksbehandlingsregler. Oversikt over systemet: prosedyre, enkeltprosjekter. Kopling til de enkelte plantypene. EØS-regelverk. Nordisk regelverk. Miljøkonsekvensvurderinger.

  • Nasjonal policy-planlegging: Lovhjemlet planlegging med virkning for lokal arealutnyttelse i kommuneplanlegging. Sektorplanlegging for utforming av samfunnstiltak. Økonomiske virkemidler. Samordningsmekanismer sett i et internasjonalt perspektiv.

  • Samspill by og omland: Bakgrunnsinformasjon om Stavanger/Nord-Jæren Plansituasjonen/interkommunalt samarbeid. Jordbruk og byvekst - kampen om arealene. Byutvikling i samspill med nabokommuner. Oppgavene i byen - plansituasjon/erfaringer. Forholdet til omlandet - plansituasjon/erfaringer. Sentrumsutvikling - perspektiver blant annet om bærekraft/LA21. Byfornyelse/fortetting/boligbygging - i plan- og bygningslovens perspektiv. Om fortettingsprosjektet. Orientering/erfaringer så langt. Jordvernet- grenser mot jordbruksområdene - hvordan sikre/håndheve? Hva med nye bruksformål i de sikrete områdene? Plan- og bygningslovens rolle. Fylkesdelplanen, prosess/metodikk/alternative vurderinger. Innhold og hovedformål/hvordan oppnå resultater? Forholdet til fylkesplanen og kommuneplanene. Dekker plan- og bygningsloven kravene til lovgrunnlag? Plan- og bygningsloven som redskap i forhold til byutfordringene, i forhold til samspillet by/omland/nabokommuner, i forhold til avveininger, utvikling/vern og tilstrekkelig fleksibilitet og fasthet?

  • Energi og transport: Veg og transportplanlegging. Energibruk i Drammen. Areal- og transportplanlegging, problemstillinger knyttet til ATP-arbeidet. Redusert transportarbeid, effektiv og miljøvennlig transport. Bedre arealutnyttelse (fortetting). Behov for samordning mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Forholdet til nasjonal samferdselsplanlegging og statlige bevilgninger. Regelverket og retningslinjer belyst direkte, i tilknytning til emnene.

  • Miljøspørsmål: Biologisk mangfold, naturvern, estetikk, kulturminner, kulturlandskap, friluftsliv, motorferdsel, strandvern og vannressurser.

  • Planlegging for bruk og vern: Bærekraftig bosetting og næringsutvikling. Ulike vernebehov. LNF-områder og områdevern. Bosetting og stedsutvikling og ny næringsutvikling.

  • Planlegging i kystsone og sjø: St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona. Hvilke områder er aktuelle - avgrensing. Plan- og bygningsloven og annet regelverk i sjø. Forskjeller mellom sjø og land.

  • Andre ressursbaserte næringer: Skogbruk. Utmarksnæring. Turisme. Mineralutvinning.

  • Fylkesplanen som redskap i næringsutvikling, bosettingsmønster og i samspillet mellom fylkes- og kommunenivået. Avveining utvikling/vern og samspill med andre virkemidler.

  • Utkantkommunenes situasjon: Presentasjon av situasjonen i Nord-Trøndelag og Nordland. Kommuneplanstatus. Plansituasjon. Planbehov. Oppgaveløsning.

Møter i 2000

Planlovutvalget har avholdt 12 utvalgsmøter i 2000. Følgende temaer er drøftet:

  • Næringsspørsmål.

  • Reindrift: Møte med reindriftslovutvalget. Miljøpolitikk og samiske rettigheter. Møte med reindriftsforvaltningen. Innlegg fra Reindriftssjefen om aktuelle temaer i forhold til plan- og bygningsloven.

  • Boligspørsmål: Gode boliger og godt bomiljø for alle. Bolig og levekår - hvilken rolle kan planloven spille? Planbestemmelsene og bruken av dem - sett fra utbyggersynspunkt. Kommunenes tilrettelegging for boligbygging - Husbankens erfaringer. Boligbygging gjennom fortetting - behovet for virkemidler i lovgivningen. Regionalt samarbeid om byutvikling og boligbygging - begrensninger og muligheter i lovgivningen.

  • Kommuneplanlegging (areal), fylkesplan, statens rolle i planleggingen etter loven og forholdet mellom reguleringsplan, kommunedelplan og kommuneplan. Gjennomføring, rettslige virkemidler.

  • Orientering om nordisk planlegging: Møte med representanter fra Danmark, Sverige og Finland. Om ESDP og arbeidet med planlegging i EU - harmonisering? Orientering om planleggingen i Øresund-regionen.

  • Regional planlegging og kommuneplan.

  • Troms og Finnmark fylker: Møte med fylkeskommunene i Troms og Finnmark og fylkesmannen i Finnmark. Møte med Arealforum Finnmark. Kort om fylkesplanen. Innlegg fra statsetatene om aktuelle spørsmål i utvalgsarbeidet. Aktuelle temaer. Forsvarets behov. Møte med Alta og Kautokeino kommuner. Møte med Sametinget, reindriftsforvaltningen og oppdrettsnæringen. Innlegg fra representanter fra Sametinget om temaer som tinget vil framheve overfor utvalget.

  • Jordsalgslovgivningen og hovedtrekkene i forslag om ny forvaltningsordning.

  • Oppdrett: Omvisning - fiskeoppdrettsanlegg.

  • Vassdragsregulering.

Møter i 2001

Det er avholdt to møter i 2001.

1.2 Deltakelse og innlegg på konferanser i perioden

Utvalgets leder har presentert utvalgets arbeid på ca. 20 større møter og konferanser. Av disse kan nevnes: Fylkesmannsmøtet i Oslo desember 1999, Kursdagene ved NTNU januar 2000, Forum for kommunale planleggeres årskonferanse i Bodø februar 2000, Energiforsyningenes fellesorganisasjons konferanse i Haugesund mars 2000, Norsk skogforum i Oslo mars 2000, Norges jordskiftekandidatforenings årsmøte mars 2000, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune juni 2000, Den norske advokatforenings landsmøte i Bergen juni 2000, Plan 2000 Norske sivilingeniørers forening i Oslo oktober 2000 og Kursdagene ved NTNU januar 2001.

I tillegg har flere av utvalgsmedlemmene og sekretariatet deltatt og bidratt med faglige innlegg samt informasjon om utvalgets arbeid på konferanser og møter nasjonalt og internasjonalt. Tematisk har konferansene dekket et vidt faglig spekter; regionale konferanser om planspørsmål, Plan 99, om kartfaglige spørsmål, energispørsmål, kulturspørsmål, planspørsmål i forum for kommunale planleggere (FKP), OECD-konferanse om «Spatial planning» og møte med oppgavefordelingsutvalget.

1.3 Oversikt over reiser

Utvalget har gjennomført en utenlandsreise til København i mai 2000. Hensikten med reisen var å orientere seg i dansk og nordisk planlovgivning og - praksis. Ellers har utvalget lagt sine møter til Oslo, Fredrikstad, Stavanger/Rennesøy, Drammen, Bodø/Saltstraumen og Alta/Kautokeino.

Til forsiden