NOU 2007: 14

Samisk naturbruk og retts­-situasjon fra Hedmark til Troms— Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Bakgrunn og mandat for arbeidet

I forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid om den samiske befolkningens rettslige stilling med hensyn til rett og bruk av land og vann i samiske bruksområder sør for Finnmark i Norge fikk Bjørn Bjerkli, Bjørg Evjen, Sverre Fjellheim og Lars Ivar Hansen, i brev av 20. desember 2002 i oppdrag å utarbeide et forslag til prosjektbeskrivelse for utrednings- og forskningsbehov i den sammenheng. Mandatet til Samerettsutvalget ga retningslinjer for dette arbeidet. I mandatet sies det at «Utvalget bør gi en historisk redegjørelse for hvilke sedvaner, rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende når det gjelder retten til og bruken av land og vann i samiske bruksområder i den utstrekning det er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett». Videre sies det at «På samme måte bør det gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk». 1

Med bakgrunn i disse formuleringene i Samerettsutvalgets mandat ble tre hovedproblemstillinger for et utrednings-/forskningsarbeid skissert:

  1. Hvordan har bruken av land og vann vært utøvet?

  2. Under hvilke rettslige rammer har bruken vært utøvet?

  3. En befolkningsmessig undersøkelse for nærmere å kunne fastslå samisk tilstedeværelse i såkalte «samiske bruksområder» sør for Finnmark. 2

    Samerettsutvalget vedtok i møte den 8. april 2003 å igangsette arbeidet med bakgrunn i prosjektskissen. Samerettsutvalget forespurte deretter i brev av 18. juni 2003 Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø om de ville påta seg å administrere arbeidet, noe senteret sa seg villig til.

2 Organisering av arbeidet

Prosjektskissen påpekte at et utrednings- og forskningsarbeid kunne bli svært omfattende både på grunn av tids- og områdedimensjonen i prosjektet. I forhold til tid ble begrepet historisk forstått som særlig å gjelde fra seinmiddelalder og fram til nyere tid, men i den grad tidligere kilder kunne kaste lys over senere forhold ville en også måtte ta hensyn til dette. Undersøkelsesområdet var også stort. Samiske bruksområder i Norge utenom Finnmark vil måtte gjelde fylkene Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark, da vi finner tradisjonelle samiske bosettingsområder hvor bruk av naturen har vært basis for tilstedeværelsen i alle disse fylkene. Både tidsdybden og det geografiske området som skulle behandles ga utfordringer med hensyn til hvordan arbeidet skulle organiseres og hvordan de mer generelle problemstillingene skulle underkastes mer spesifikke undersøkelser.

I utgangspunktet ble det samiske bosettingsområdet delt inn i fem ulike deler man antok kunne oppvise ulike tilpasninger og forutsetninger med hensyn til samisk tilstedeværelse, bruk av naturen og de rettslige premisser denne bruken hadde vært underlagt. Områdene var 1. Nord-Troms, 2. Sør-Troms og nordre Nordland, 3. Tysfjord/Salten samt Vesterålen og Lofoten, 4. Helgeland og 5. Hedmark og Trøndelagsfylkene.

En utfordring med hensyn til organiseringen av arbeidet har vært tematisk overlappende problemstillinger. Siden det ble valgt en regionvis gjennomgang av forskningsstatus har det ikke vært til å unngå at noen sentrale tema går igjen og blir behandlet av flere forfattere. Dette gjelder for eksempel omtale og analyse av det eldre finnerydningsinstituttet eller finneodelen. Et annet eksempel er utviklingen av de eiendomsrettslige forholdene i Nordland og Troms fra 1666 og framover, med salg fra staten til private proprietærer og delvis gjenkjøp av grunn fra statens side. Det foreligger visse uklarheter rundt disse forholdene. I ulike områder har også utviklingsforløpet vært noe forskjellig. Derfor kan det forsvares at slike forhold behandles av flere forfattere. I den sammenheng kan det også sies at de engasjerte forskerne står selv som ansvarlige for de ulike analyser som legges fram i dette arbeidet.

Utrednings- og forskningsarbeidet har vært organisert i to faser. I den første fasen ble en gjennomgang av forskningsbasert litteratur prioritert. Hensikten var en samstilling og kritisk litteraturgjennomgang knyttet til de fem skisserte områdene. Formålet med en slik gjennomgang var todelt. For det første ville det frambringe en grundigere klargjøring av forskningsstatus med hensyn til de aktuelle problemstillingene for Samerettsutvalget. For det andre ville en gjennomgang og en drøfting av eksisterende forskning klarere kunne avgrense nye forskningsprosjekter. Resultatet av arbeidet i tilknytning til den første fasen gjenfinnes i delene 2, 4, 6, 9, 10 og 12. I omtalen av bidragene vil disse behandles først. De resterende forskningsmessige oppgavene ble igangsatt og gjennomført etter en vurdering av disse første bidragene.

Budsjettmessig ble det avsatt 3 til 6 månedsverk for enkeltprosjekter levert til Samerettsutvalget. Tidsrammene for enkeltprosjektene har også vært med å styre engasjement av forskere. Det ble avgjørende at enkeltforskerne tidligere hadde gjort relevant forskning i de regioner de skulle behandle.

3 Kort omtale av de ulike bidragene

Sverre Fjellheim behandler i del 2 sørsameom­rådet fra Nord-Trøndelag til Hedmark. I forbindelse med arbeidet til det først oppnevnte samerettsutvalget (1980) ble det innhentet flere faglige utredninger relatert til sørsameområdet. Dette gjaldt Knut Bergsland: Samenes historie språklig belyst , Jørn Sandnes: Samer, rein og bønder. Trekk fra sørsamisk historie til ca. 1900 , Ola Stemshaug: Vitnemål om sørsamisk tilhald og gjeremål i norskspråklege stadnamn og Lars F. Stenvik/Ingrid Zachrisson: Arkeologisk materiale som grunnlag for slutninger om sørsamisk historie. Disse arbeidene ble avlevert til Justisdepartementet i perioden 1987 til 1996. Arbeidene er ikke inkludert i denne publikasjonen. Fjellheim gir imidlertid et kort sammenfatning av innholdet.

For området sør for Saltfjellet i Nordland (Helge­land) ble Anne Severinsen engasjert i første fase for å foreta en litteraturgjennomgang. Dette arbeidet er presentert i del 4. Bjørg Evjen gir i del 6 en oversikt for Salten, Vesterålen og Lofoten. Når det gjelder området nordre Nordland og Sør-Troms ble arbeidet med litteraturgjennomgang delt i to ut fra hvilken tidsepoke som var behandlet. Den eldre tidsepoken fram til 1750 ble gjennomgått av Lars Ivar Hansen (del 9) og tiden deretter fram til 1900-tallet ble behandlet av Janicken Olsen (del 10). Disse to bidragene må imidlertid sees i sammenheng. Det siste bidraget i denne første fasen av utredningsarbeidet ble utført av Bjørn Bjerkli som tok for seg Nord-Troms (del 12).

I et møte med Samerettsutvalget den 23. november 2005 ble arbeidene fra første fase av utredningsarbeidet lagt fram. Med grunnlag i gjennomgangene drøftet også de engasjerte forskerne sammen med Samerettsutvalget behovet for ytterligere utredninger og forskningsmessige bidrag. De tema som ble underlagt forskningsmessig behandling i neste fase av arbeidet ble deretter definert og besluttet av Samerettsutvalget. Disse arbeidene ble i hovedsak gjennomført i løpet av 2006 og suksessivt oversendt Samerettsutvalget etter som de ble ferdigstilt.

Samerettsutvalget ønsket en nærmere utredning over samisk bosetting, samenes bruk av området og de rettslige rammebetingelsene for denne bruken på 1700-tallet og 1800-tallet for Nord-Trøndelag, enn det som forelå. Anne ­Severinsen ble engasjert til å gjøre dette arbeidet. Dette er presentert i del 3. I forbindelse med arbeidet Anne Severinsen hadde gjort med hensyn til Helgeland i den første fasen (del 4) framkom det også et ønske om at utviklingen med hensyn til bruk og rettig­heter i Rana-allmenningen i søndre Nordland ble gjort til gjenstand for en nærmere analyse. Dette arbeidet er også forfattet av Anne Severinsen i del 5.

Et annet problemfelt som Samerettsutvalget etterspurte var en utredning angående sedvaner og rettsoppfatninger i kystnære fiskerier i samiske bosettingsområder. Et slikt område, Nord-Troms, ble valgt ut for nærmere undersøkelse. Innenfor dette større området ble så enkelte fjordområder valgt ut hvor det i tillegg til fiskeriaktivitet også forelå et visst datamateriale i form av forskningsrapporter eller annen skriftlig informasjon. Arbeidet som er presentert i del 14 ble utført av Bjørn Arntsen.

Utredningsarbeidet i den første fasen påpekte også at en mer sammenfattende analyse av demografiske forhold med hensyn til etnisk fordeling av befolkningen i undersøkelsesområdet i stor grad var fraværende. For enkelte regioner og/eller kommuner fantes slike. I mindre grad fantes slike undersøkelser brutt ned på bygdenivå eller presentert for hele området samlet. Bjørg Evjen fikk derfor i oppdrag med grunnlag i folketellingene i ­perioden 1865 til 1930 å foreta en demografisk analyse. Disse folketellingene er sannsynligvis de beste kildene vi har til å foreta en slik samlet analyse, da etnisitet var en kategori som ble registrert nominelt på gårds- og kretsnivå. Analysen presenteres i del 15, hvor også kartbilag gir et visuelt bilde av etnisk fordeling i nær fortid.

Samisk reindrift er en av de viktigste bruksformene av utmarksarealer i undersøkelsesområdet, i store områder kanskje den aller viktigste. Reindriftens bruk og de rettslige premissene for bruk er generelt sett redegjort for i de utredningene som tar for seg de ulike områdene som behandles særskilt. Arealbruken til norske reindriftsutøvere og de lover og regler som styrer og beskytter denne finnes beskrevet i en rekke utredninger og dokumenter som er offentlig kjente. Dette gjelder slike ting som Stortingsmeldinger om reindrift og forarbeider gjort i den forbindelse. Ut over bidraget til Bård A. Berg (del 8) som analyserer det historiske forløpet for reindriften de siste 250 år i et område, så ikke Samerettsutvalget det nødvendig med en nærmere forskningsmessig utredning generelt om norsk reindrift. Derimot ønsket de en framstilling og analyse av den grenseoverskridende reindriften mellom Sverige og Norge. Historisk har dette vært en tilpasning som har gått langt tilbake i tid og gjelder i større eller mindre grad hele undersøkelsesområdet fra Troms til Sør-Trøndelag. Nils Johan Päiviö ble engasjert for å gjøre en slik utredning. Den er presentert i del 16.

Et annet saksfelt i forbindelse med reindrift som Samerettsutvalget ønsket en forskningsbasert utredning om var knyttet til arealkonflikter og tvisteløsninger med hensyn til forvaltning av beite. Øyvind Ravna (del 17) har bidratt til dette. Med utgangspunkt i tidsepoken 1938 – 1978 analyserer Ravna bruksordninger og tvisteløsninger mellom reindriftsutøvere og organisert sauedrift i noen utvalgte områder. Det legges også vekt på Landbruksdepartementets (som overordnet forvaltningsmyndighet for reindriften) praksis og oppfatning av reindriftsamenes areal- eller landrettig­heter, og forholdet mellom disse rettighetene og bufeholdernes beitebehov og beiterettigheter.

I lov av 7. juni 1985 ble Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms opprettet av Stortinget. Kommisjonens oppgave var å ordne rettsforholdene mellom staten og private eiere av utmarksområder i Nordland og Troms ved å avgjøre hvorvidt staten var eier av omtvistede grunnarealer, fastsette grensene mellom statens og de tilstøtende grunnarealer og fastslå om det forelå, og hvem som i tilfelle hadde, bruksretter på statens grunn­arealer. I perioden 1990 – 2004 ble det avsagt dommer i alle områder i Nordland og Troms hvor staten har hatt eierpretensjoner. Utmarkskommisjonen hadde imidlertid ikke spesifisert i sitt mandat å vurdere samisk bruk og rett eksplisitt, selv om også slike forhold ble berørt i varierende grad i enkeltsaker, noe også enkelte av bidragene i den første fase av dette prosjektet påpekte. Samerettsutvalget ønsket i det videre forskningsarbeidet at visse sider ved Utmarkskommisjonens arbeid ble analysert. Dette var særlig rettet mot å få en oversikt over hvordan kommisjonens grunnlagsmateriale gjenspeilte samisk bruksutøvelse og eventuelle samiske rettigheter og rettsoppfatninger. Dernest hvordan dette materialet, i den grad det forelå, fikk betydning for domsavsigelsene. Øyvind Ravna ble engasjert for å utføre dette arbeidet som er presentert i del 18. Dette er det mest omfangsrike forsk­ningsarbeidet gjort for Samerettsutvalget. Dette har sammenheng med at så mange som 7 av 36 saker som av ulike grunner ble ansett å ha spesiell relevans for samerettslige problemstillinger ble valgt ut for nærmere analyse. Dermed ble tilfanget av skriftlig materiale som skulle gjennomgås også relativt stort.

Et siste bidrag fra Øyvind Ravna er presentert i del 13. Dette er et tidligere arbeid som ikke ble initiert av Samerettsutvalget, men forelå som et upublisert manus fra Ravnas hånd. Analysen omfatter den eiendomsrettslige utviklingen i Tromsdals­tindsområdet i Troms. Saken er av spesiell interesse fordi den representer en av de tidlige sakene som ble behandlet av Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms som ble nedsatt ved Kgl. resolusjon i 1971. Staten ønsket her en vurdering av om staten hadde eiendomsrett til høyfjellet i Tromsdalstindsområdet. Saken ble avgjort til de private eiernes fordel.

En nærmere analyse av framveksten av de såkalte markebygdene i nordre Nordland og Sør-Troms ble også etterspurt av Samerettsutvalget. Markebygdene var i hovedsak et resultat av sedenteringsprosesser (fast bosetting) blant nomadiske reindriftssamer på 1700- og 1800-tallet. Dikka Storm som har forsket på slike spørsmål ble engasjert for å bearbeide et tidligere upublisert manus i den sammenheng. Dette er presentert som del 11.

Forskningsgruppen inngikk også et samarbeid med et større pågående flerfaglig forskningsprosjekt ledet av Lars Ivar Hansen og finansiert av Norges Forskningsråd i perioden 2002 – 2005. Prosjektet hadde tittelen Etniske relasjoner i nordre Nordland i et historisk perspektiv og var administrert av Árran lulesamisk senter i Tysfjord. Enkelte av delprosjektene i dette prosjektet var av direkte relevans for Samerettsutvalget. Del 7, Sjø­samene i Salten fogderi ca. 1600-1760: Folketall og jordeiendomsrettslige vilkår av Lars Ivar Hansen og del 8, Lulesamisk reindrift 1750 – 2000 av Bård A. Berg er bearbeidinger gjort for Samerettsutvalget med bakgrunn i forskning gjort i nevnte prosjekt.

4 Organisering av bidragene i deler

Organiseringen av delene er foretatt ut fra regionvis inndeling av stoffet. Delene 2 til 14 omhandler stoff som har et områdespesifikt nedslagsfelt fra sør til nord i undersøkelsesområdet. Del 2 og 3 omhandler aktuelle problemstillinger i sørsameområdet i Trøndelagsfylkene og Hedmark. Del 4 og 5 tar for seg området sør for Saltfjellet i Nordland. Dernest kommer delene 6, 7 og 8 som behandler tematikk fra Salten/Tysfjordområdet, samt Lofoten og Vesterålen. Saksforhold i nordre Nordland og Sør-Troms er videre behandlet i delene 9, 10 og 11. Til slutt i den regionvise behandlingen av stoffet kommer tre bidrag, delene 12, 13 og 14, som omhandler forhold i Nord-Troms. Selv om det er valgt en regionvis framstilling vil bidragene også kunne si noe mer allment om relevante problemstillinger. De resterende fire delene, 15 til 18, har et mer eksplisitt regionovergripende nedslagsfelt, selv om bidragene også her belyser enkeltsaker i avgrensede områder.

5 Forfatterne

Følgende forfatterne har vært engasjert i utrednings- og forskningsarbeidet for Samerettsutvalget i forbindelse med denne utredningen:

Bjørn Arntsen: Førsteamanuensis, dr.polit, Visuelle kulturstudier/Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Tromsø.

Bård A. Berg: Førsteamanuensis, dr. art, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø.

Bjørn Bjerkli: Førsteamanuensis, Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Tromsø.

Bjørg Evjen: Forsker, dr. art, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.

Sverre Fjellheim: Tidligere konservator/amanuensis med arbeidssted Sametingets distriktskontor for kulturminnevern i sørsameområdet, Snåsa, Nord-Trøndelag. Engasjert som forsker av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.

Lars Ivar Hansen: Professor, dr. philos, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø.

Janicken E. Olsen: Master i historie, engasjert av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.

Nils Johan Päiviö: Stipendiat/forsker, jur. cand., Nordisk samisk institutt, Kautokeino.

Øyvind Ravna: Universitetsstipendiat, cand.agric., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.

Anne Severinsen: Forsker, cand. polit, engasjert av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.

Dikka Storm: Konservator, Fagenhet for samisk etnografi, Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø.

Det administrative arbeidet ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø er utført av førstekonsulent Terje Lilleeng, og øvrige ansatte ved senterets administrasjon.

Tromsø 19. september 2007

Bjørn Bjerkli,

Prosjektleder

Fotnoter

1.

Kgl. res. av 1. juni 2001 nr. 19.

2.

For en nærmere redegjørelse for problemdrøftinger i prosjektbeskrivelsen henvises til Vedlegg 1.

Til forsiden