NOU 2013: 3

Pensjonslovene og folketrygdreformen III — Utredning nr. 27 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

10 Gammel opptjening før ny pensjonsplan

10.1 Aktive medlemmer i pensjonsordningen

10.1.1 Utgangspunkter

Et sentralt element i overgangsordningen vil være sikring av allerede opptjente pensjonsrettigheter i samsvar med det som følger av forbudet i Grunnloven § 97 mot at lov gis tilbakevirkende kraft. Dette vernet gjelder både i forhold til aktive medlemmer i de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene (herunder uføre), fratrådte arbeidstakere som har fått utstedt fripoliser og pensjonister som mottar løpende alderspensjon.

Ovenfor i avsnittene 7.5.1 og 7.5.2 er det lagt til grunn at det er den opptjente pensjonsytelsen ut fra lønn og tjenestetid på tjenestepensjonslovens ikrafttredelsestidspunkt som er grunnlovsvernet etter Grunnloven § 97. Pensjonsinnretningen har påtatt seg å utbetale denne pensjonsytelsen fra opptjeningsalder på grunnlag av de premiebetalinger som er foretatt. En endring av pensjonsordningen eller av lovgivningen om tjenestepensjonsordninger kan som hovedregel ikke gjøre innskrenkninger i retten til opptjent alderspensjonsytelse. Banklovkommisjonen foreslår at dette framgår uttrykkelig av lovteksten, jf. lovutkastet § 7-2 annet ledd. Når det gjelder opptjent rett til uføre- og etterlattepensjon framgår det av lovutkastet § 7-2 tredje ledd at disse rettighetene skal videreføres i pensjonsordningen etter det regelverk som gjelder i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen inntil videre, med mindre foretaket eller Kongen fastsetter noe annet. Utkastet til tjenestepensjon omfatter ikke slike ytelser, jf. avsnitt 9.3 ovenfor.

I avsnitt 7.5.3 ovenfor har Banklovkommisjonen angitt hovedrammene for sikring av allerede opptjente pensjonsytelser. Det er der lagt til grunn at det beste vil være å sikre gammel opptjening ved at opptjente pensjonsrettigheter videreføres i den eksisterende pensjonsordningen. Dette betyr at tilhørende premiereserve med tilleggsavsetninger for det enkelte medlem overføres til og videreføres i pensjonsordningen sideordnet med den pensjonsbeholdning medlemmet etter hvert opptjener ved tjenestetid etter endringen av pensjonsplanen i samsvar med lovutkastet § 7-3 første ledd. Det forutsettes at overført pensjonsbeholdning skal forvaltes separat og etter de bestemmelser som er tatt inn i lovutkastet § 7-8. I avsnitt 10.1.2 til 10.1.6 nedenfor gjennomgås de nærmere detaljene i forslaget om håndteringen av gammel opptjening.

10.1.2 Pensjonsbeholdningen og forvaltningen av denne

I lovutkastet § 7-8 er det lagt til grunn at midler tilsvarende premiereserven som er bygget opp i tilknytning til det enkelte medlems rett til opptjent pensjon i den ytelsesbaserte pensjonsordningen på tidspunktet for ikrafttredelse av den nye pensjonsplanen, skal inngå som en egen pensjonsbeholdning for dette medlemmet i pensjonsordningen. I denne pensjonsbeholdningen skal også en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger inngå. Pensjonsbeholdningen knyttet til gammel opptjening skal som nevnt ovenfor i avsnitt 8.2, holdes atskilt fra pensjonsbeholdningen som gjelder ny opptjening etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, se avsnitt 9.1 ovenfor. Dette skillet gjenspeiler seg i alle forholdene knyttet til den opptjente pensjon, både hva gjelder pensjonsbeholdning, avkastning og kostnader.

At pensjonsbeholdningen kan tilføres en forholdsmessig andel av allerede foreliggende tilleggsavsetninger har sammenheng med at tilleggsavsetningene er bygd opp av avkastning på arbeidstakernes premiereserve, jf. forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-9 og 9-17. Det vises til avsnitt 7.5.5 ovenfor. Foretaket har således ikke hatt grunnlag for å ha noen forventninger om å få noen direkte fordel av tilleggsavsetningene på noe tidspunkt. En forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene ville også ha inngått i kapitalen tilknyttet fripoliser dersom slike hadde blitt utstedt ved en avvikling av pensjonsordningen eller ved arbeidstakers fratreden. Videre skal oppnådd avkastning på midler tilsvarende pensjonsbeholdningen for gammel opptjening hvert år tilføres pensjonsbeholdningen. Det samme gjelder en forholdsmessig andel av den faktiske dødelighetsarv i pensjonsinnretningen.

På utbetalingstidspunktet vil således pensjonsbeholdningen knyttet til opptjent pensjonsytelse før ny pensjonsplans ikrafttredelse, bestå av opprinnelig premiereserve, tilleggsavsetninger, tilført faktisk dødelighetsarv og avkastning for perioden etter ikrafttredelsen av endret pensjonsplan og fram til utbetaling. Pensjonsbeholdningen vil ikke nødvendigvis være bestemmende for den pensjonsytelse som kommer til utbetaling. Pensjonsytelsen vil prinsipielt være bestemt av den opptjente rett til pensjon medlemmet hadde ved ny pensjonsplans ikrafttredelse basert på lønn og tjenestetid på dette tidspunkt, og er derfor ikke beroende på pensjonsbeholdningens størrelse. Det er denne ytelsen som er garantert av pensjonsinnretningen.

For pensjonsbeholdningen knyttet til gammel opptjening vil ikke foretaket ha noen tilsvarende plikt til å sørge for en årlig regulering. Foretakets ansvar i forhold til gammel opptjening og pensjonsbeholdningen knyttet til disse midlene, vil være begrenset til ansvar for kostnader og risikopremie etter forsikringsvirksomhetslovens alminnelige prinsipper, jf. lovutkastet § 7-8 annet ledd siste punktum og forsikringsvirksomhetsloven § 9-3. Dette vil utgjøre kostnadene knyttet til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen som følge av at den gamle opptjening er en del av pensjonsordningen og ikke utskilt til et særskilt rettsforhold mellom pensjonsinnretning og medlem i form av en fripolise eller pensjonsbevis.

Dersom en arbeidstaker slutter uten å ha rett til eller uten å ta ut alderspensjon, skal pensjonsinnretningen utstede et pensjonsbevis i samsvar med utkastet til tjenestepensjonslov kapittel 6, jf. lovutkastet § 7-9. Pensjonsbeviset skal omfatte både pensjonsbeholdningen knyttet til gammel opptjening før tjenestepensjonslovens og ny pensjonsplans ikrafttredelse og ny pensjonsopptjening i samsvar med lovutkastet §§ 7-5 til 7-7, se ovenfor i kapittel 9. De to pensjonsbeholdningene skal fortsatt holdes atskilt i samsvar med det som er beskrevet ovenfor. Dette innebærer at arbeidstakers rett til alderspensjonsytelse opptjent før tjenestepensjonslovens og ny pensjonsplans ikrafttredelse er i behold også etter at medlemskapet i pensjonsordningen opphører, jf. utkastet § 7-3 annet ledd.

Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til at det er et bærende prinsipp for forslagene i utredningen at premiereserve og tilleggsavsetninger (fra både løpende ytelsesordninger og fripoliser) konverteres til pensjonsbeholdning som skal forvaltes videre etter tjenestepensjonslovens øvrige regler. Mottakeren er sikret opprinnelig garantert ytelse fra konverteringstidspunktet, og det er først når pensjon etter nye regler blir høyere enn opprinnelig opptjent ytelse at mottakeren vil få en oppregulert pensjon. For å kunne få det må avkastningen på pensjonsbeholdningen overstige opprinnelig grunnlagsrente knyttet til premiereserven og økningen i levetid som er tatt inn i pensjonsberegningen.

Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Mildal, Orskaug og Storrødvann er kritisk til at utredningen verken inneholder:

  • Beskrivelse av størrelse og fordeling av den pensjonskapital som foreslås konvertert med hensyn til blant annet verdi, alder og kjønn samt fordeling på premiereserve og tilleggsavsetninger mv.

  • Beregningseksempler som synliggjør hvordan konverteringen er tenkt å virke og mulige resultater gitt ulike forutsetninger.

Disse medlemmene ser behov for synliggjøring av effekter og konsekvenser av de forslag som fremmes, og det ville bidratt til å synliggjøre i hvilken grad forslagene har positive konsekvenser for foretak, arbeidstakere og fripoliseinnehavere og ikke bare positive effekter for pensjonsinnretningenes soliditet.

Medlemmene Andreassen, Dalsøren, Gjelsvik, Mildal, Orskaug, Skomsvold og Storrødvann støtter ikke forslagene til endret modell for overskuddstildeling (se særmerknad fra disse medlemmene ovenfor i avsnitt 7.5.5) og endret bruk av tilleggsavsetninger i forbindelse med pensjonsopptjening før loven trådte i kraft. Disse medlemmene går i mot forslaget om at tilleggsavsetninger kan føres inn i pensjonsbeholdningene slik at midlene fungerer som oppreservering for levealdersrisiko. Denne oppreserveringen er livselskapenes ansvar.

Disse medlemmene viser til at tilleggsavsetningene ikke er bygget opp for å finansiere livselskapenes påløpte ansvar for levealdersrisiko. En slik endring i bruk av tilleggsavsetninger som foreslått vil medføre en endring av risikodeling og balanse mellom kunde og livselskap. Disse medlemmene finner at utredningens forslag bidrar til å svekke foretakenes og fripoliseeiernes situasjon ut over det som er rimelig.

Tilleggsavsetningene er kundefordelte midler, tilbakeholdt fra mulig overskudd. Formålet er at de skal redusere livsforsikringsselskapets avkastningsrisiko ved forvaltning av midler knyttet til den enkelte kontrakt. Bufferen bidrar til bedre forvaltning, og kan potensielt føre til økt overskudd til foretak og fripoliseeiere, samt lavere premie for rentegaranti for foretakene.

Disse medlemmene påpeker at for fripoliseeiere med pensjon under utbetaling vil tilleggsavsetninger i dag benyttes til økt utbetaling. Hvis tilleggsavsetningene tilføres pensjonsbeholdningen for oppreservering av levealdersrisiko, slik foreslått, vil pensjonsutbetalingen kunne bli lavere enn med dagens regelverk.

Disse medlemmene mener det videre kan stilles spørsmål ved om det framover vil bli behov for en buffer tilknyttet livselskapenes ansvar for nullgaranti. Hvis tilleggsavsetningene benyttes for oppreservering til langt liv, vil en eventuell oppbygging av en ny buffer for nullgaranti medføre en høyere premie enn ellers nødvendig.

Disse medlemmene viser til at for foretak med pensjonskasser kan situasjonen være annerledes da pensjonskassens og foretakets interesser her vil være sammenfallende.

10.1.3 Avsetninger og oppreservering

Et sentralt prinsipp i den overgangsordning som foreslås, er at retten til årlig pensjon opptjent ved tjenestetid før ny pensjonsplan er trådt i kraft, skal videreføres innenfor pensjonsordningen som er tilpasset tjenestepensjonsloven, uten at det enkelte medlems rett til, og uttak av slik rett til, årlig pensjon innskrenkes. Pensjonsinnretningen vil dermed fortsatt ha ansvar for utbetaling av den årlige pensjonsytelse som de enkelte medlemmer hadde opptjent ut fra lønn og tjenestetid da ny pensjonsplan trådte i kraft. Dette er også i samsvar med garantien av ytelser opptjent etter pensjonsplanen som følger av foretakspensjonsloven § 2-3 annet ledd.

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 skal en pensjonsinnretning til enhver tid ha avsetninger til premiereserve som beregnes ved nåverdien av forventede framtidige forsikringsforpliktelser. Ved beregningene legges forutsetningene i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen til grunn. Det har i senere år vært et økende problem at pensjonsinnretningenes avsetninger til premiereservene, beregnet på dette grunnlag, gradvis er blitt for lave til reelt å sikre opptjent pensjon til enhver tid (se ovenfor avsnittene 7.5.2 og 7.5.3). Hovedårsaken til reell underreservering er at de dødelighetsforutsetninger som premieberegningsgrunnlaget hittil har bygget på, har vist seg å forutsette for høy dødelighet i forhold til den økning i levealder som etter hvert har funnet sted, og at pensjonsinnretningene gjennom en god del år derfor har beregnet og fått innbetalt atskillig for lave premier i forhold til overtatt risiko. Disse forhold er uten betydning for pensjonsinnretningens ansvar overfor arbeidstakernes krav på uttak og utbetaling av opptjent pensjon, normalt til død. I forhold til soliditetssikringssystemet for pensjonsinnretningene er det her likevel oppstått et markert problem.

Dette skyldes at pensjonsinnretningene har plikt til å utbetale pensjon i atskillig lengre perioder enn beregnet, og at nåverdien av de framtidige pensjonsforpliktelser derfor nå ligger en god del høyere enn de avsetningene til premiereserve som er bygget opp ved innbetalte premier. Den særlige risiko som utviklingen i levealder representerer, må dekkes inn ved en vesentlig styrking av avsetningene. I vår sammenheng er det viktig at det etterslep eller oppreserveringsbehov som foreligger, knytter seg til arbeidstakernes rett til opptjent pensjon på det tidspunkt tjenestepensjonsloven trer i kraft, og er oppstått i en situasjon hvor ytterligere premie ikke kan kreves for tidligere opptjent pensjon. Samtidig er det vesentlig at pensjonsbeholdninger etablert ved overføring av de midler som hittil har vært knyttet til opptjent pensjon, ikke vil være tilstrekkelige til å dekke avsetningskrav beregnet ut fra nåverdien av framtidige pensjonsforpliktelser. Dette må tas i betraktning ved utformingen av overgangsordningen for rett til pensjon opptjent ved tjenestetid før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse.

Et viktig formål med overgangsordningen er å forhindre ytterligere akkumulering av levealdersrisiko i pensjonsinnretningene. I kraftsetting av tjenestepensjonslovens opptjeningssystem så snart som mulig er her det sentrale tiltak. Et annet og like viktig formål er å legge til rette for at økt levealdersrisiko knyttet til pensjonsforpliktelser opptjent forut for ikrafttreden av tjenestepensjonsloven, lar seg dekke ved styrking av avsetningene så snart som mulig, om nødvendig ved en etappevis styrking av avsetningene (se foran i avsnitt 6.3). Dette er nødvendig for å trygge pensjonsinnretningenes økonomi og soliditet på sikt. Inndekningen av etterslepet ved oppbygging av nødvendige avsetninger vil derfor være en hovedoppgave for pensjonsinnretningene i kommende år. I lovutkastet § 7-8 annet til femte ledd, jf. §§ 7-9 annet ledd og 7-10 tredje ledd, er det inntatt de bestemmelser som trengs for å sikre at dette også blir gjort.

Som det framgår foran i avsnitt 7.5.2, er det prinsipielt pensjonsinnretningenes sak å sørge for å ha den kapital som trengs til å dekke avsetningskravene til enhver tid. I den nåværende situasjon knytter det seg imidlertid betydelig usikkerhet til hvilke kapitalbeløp pensjonsinnretningene har eller kan skaffe til oppreserveringsformål. De kapitalbeløp som trengs til å dekke avsetningskrav beregnet ut fra en oppdatert og realistisk dødelighetsprognose, vil være meget betydelige (foran i avsnitt 7.5.2). Etter Banklovkommisjonens oppfatning kan nødvendig kapital neppe skaffes av pensjonsinnretningene innen rimelige frister uten at også framtidige avkastningsoverskudd på midler som sikrer pensjonsrettigheter opptjent når ny pensjonsplan trer i kraft, inntil videre benyttes helt eller delvis til oppreserveringsformål for eksisterende pensjonsrettigheter. Dette er en løsning som tidligere er benyttet ganske ofte av pensjonsinnretningene, se ovenfor i avsnitt 7.5.5. Realiteten er at all avkastningen i første omgang tilføres pensjonsordningens midler og dermed etter behov inngår i pensjonsordningens avsetninger til premiereserve. Også avkastningen av midler knyttet til fripoliser vil bli tilført fripolisens pensjonsbeholdning, men i den grad tilført avkastning benyttes til oppreserveringsformål, vil det ikke foreligge overskudd som kan gi grunnlag for oppregulering av årlig ytelse. Etter at oppreserveringen er fullført, vil imidlertid avkastningsoverskudd bli benyttet til å øke opptjent pensjon etter fripolisen. På samme måte vil heller ikke foretakenes premiefond kunne tilføres overskuddsmidler før oppreserveringen er fullført.

Etter Banklovkommisjonens oppfatning er det tilsynsmyndighetens oppgave å fastlegge omfang, tidsplaner og frister for nødvendig styrking av avsetningene som skal sikre pensjonsrettigheter opptjent før tjenestepensjonsloven er trådt i kraft. Dette er forhold som vil måtte vurderes ut fra hvilke kapitalkilder som vil være tilgjengelig i pensjonsinnretningene til enhver tid, og endrede forhold i kapital- og finansmarkedene vil kunne gi grunnlag for fornyet vurdering. I samsvar med dette foreslås det i lovutkastet §§ 7-8 tredje og fjerde ledd, 7-9 annet ledd, 7-10 annet ledd og 7-11 tredje ledd bestemmelser som:

  1. Fastslår at kravet til avsetninger for eksisterende forpliktelser til enhver tid minst skal tilsvare kapitalverdien av framtidige pensjonsforpliktelser beregnet etter beregningsrenten i beregningsgrunnlaget og det dødelighetsgrunnlag som gjelder til enhver tid.

  2. Krever at pensjonsinnretningen i tilfelle hvor midler knyttet til eksisterende forpliktelser ikke er tilstrekkelige til å dekke avsetningskravet, skal utarbeide en opptrappingsplan etter regler om tidsrammer og andre forhold fastsatt ved forskrift av departementet.

  3. Opptrappingsplanen skal godkjennes av departementet.

Banklovkommisjonen legger til grunn at departementet ved fastsettelsen av slike regler og ved godkjennelsen av opptrappingsplaner vurderer i hvilken utstrekning pensjonsinnretningen kan eller bør kunne benytte framtidige avkastningsresultater som ledd i finansieringen av en opptrappingsplan, og at en godkjent plan vil kunne endres senere dersom utviklingen tilsier det. Et viktig forhold her vil være i hvilken utstrekning andre midler enn framtidig avkastning vil kunne tilføres pensjonsbeholdningen som ledd i oppreserveringen. Uavhengig av disse forhold vil målsettingen være at det etterslep som måtte foreligge når tjenestepensjonsloven trer i kraft, gradvis og planmessig blir redusert. En må likevel regne med at etterslepet i hvert fall i tiden etter gjennomføringen av et nytt dødelighetsgrunnlag til erstatning av K2005, vil kunne være forholdsvis betydelig.

Oppnådd avkastning som hvert år skal tilføres pensjonsbeholdningen vil være med på å finansiere oppreserveringen i den grad den overstiger den beregningsrenten som har vært lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. For å skape kontroll med situasjonen og for å sikre at man så fort som mulig klarer å komme opp på et avsetningsnivå som svarer til nåverdien av de pensjonsforpliktelser som pensjonsinnretningene har påtatt seg fram til tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, foreslås det i § 7-8 i lovutkastet at pensjonsinnretningene ved underreservering skal utarbeide en opptrappingsplan i samsvar med regler fastsatt i forskrift av Finansdepartementet. For å sikre en likebehandling av pensjonsinnretningene som er i denne situasjonen, mener Banklovkommisjonen at det er av avgjørende betydning at det i forskrift fastsettes en del objektive kriterier for tidsrammer, progresjon i oppbygging osv. som pensjonsinnretningene kan forholde seg til, og at forskriften også åpner for tilpasninger av tidsrammer til endrede forhold. I alle tilfelle bør opptrappingsplanene godkjennes av departementet som den overordnede tilsynsmyndighet.

Dersom pensjonsbeholdningen oppfyller kravene til fulle avsetninger etter lovutkastet § 7-8 tredje ledd, eller på det tidspunkt dette skjer, skal avkastning som tilføres pensjonsbeholdningen, ut over beregningsrenten, brukes til oppregulering av pensjonsytelsen når den kommer til utbetaling. I de fleste tilfeller vil underreserveringen i premiereserve for opptjent rett til pensjonsytelse før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, være såpass betydelig at det i praksis – med mindre andre kapitalkilder er tilgjengelige – vil trengs en del år med god avkastning før man har en situasjon med fulle avsetninger. Banklovkommisjonen mener at det vil være viktig at opptrappingsplanene gjennomføres så raskt som det er mulig og forsvarlig slik at gjeldende regler for overskuddsdeling igjen kan legges til grunn. Det kan også i en opptrappingsplan legges inn at noe overskudd skal tilføres premiefond.

Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til det betydelige oppreserveringsbehovet pensjonsinnretningene har i tilknytning til dagens pensjonsforpliktelser. Ovenfor i dette avsnittet framgår det at det først er etter at oppreserveringen er fullført at gammel fripolisekapital etter lovutkastet § 7-10 og gammel pensjonsopptjening etter lovutkastet § 7-8 skal kunne tilføres overskudd ut over gammel beregningsrente. Disse medlemmene mener at dette viser at opptrappingsplanene som skal sikre oppreserveringen ikke bør gå over for mange år, slik at den perioden fripoliseinnehaverne fratas muligheten for å få tilført overskudd som øker pensjonene ikke blir for lang.

10.1.4 Opptrappingsplaner, beregningsrente og tidligere pensjonsopptjening

1) Avsetningskravet i lovutkastet § 7-8 tredje ledd, jf. §§ 7-9 annet ledd, 7-10 annet ledd og 7-11 tredje ledd, svarer til forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 første ledd, men forutsetter at nytt dødelighetsgrunnlag (K2013) legges til grunn. Dette innebærer at kravet til avsetninger til enhver tid minst skal svare til kapitalverdien av framtidige pensjonsforpliktelser. Kravet beregnes for hvert år. Uavhengig av om avsetningskravet er oppfylt ved utløpet av et år, øker forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 tredje ledd avsetningskravet hvert år fordi pensjonsinnretningen for hvert år deretter skal øke avsetningen med et beløp lik sparedelen av ny årspremie, avkastning lik beregningsrenten og beregnet dødelighetsarv. Betydningen av forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 tredje ledd og av årlig økning av avsetningen etter beregningsrenten ses tydeligst for fripoliser fordi det ikke lenger betales premie for fripoliser. Etter lovens § 9-16 tredje ledd må derfor en del av årets avkastning tilsvarende beregningsrenten benyttes til å styrke fripolisens premiereserve. I løpende ordninger vil ny årlig beregning av avsetningskravet etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 første ledd normalt inkludere slike endringer fra ett år til et annet, men forholdet blir et annet når ny pensjonsopptjening baseres på tjenestepensjonsloven. Opptjent pensjon er da summen av tidligere og ny opptjening, jf. lovutkastet § 7-3, og avsetningskrav og opptrappingsplan etter lovutkastet § 7-8 vil dermed bare omfatte pensjonsopptjening forut for tjenestepensjonsloven.

Opptrappingsplaner påvirker ikke selve beregningen av avsetningskravet i det enkelte år. Planen vil omhandle oppfyllelsen av det samlede avsetningskrav når etterslep foreligger. Forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 tredje ledd har betydning også da, men forsvinner reelt i det store regnestykket etter lovens § 9-16 første ledd. Reelt betyr regelen at årlig avkastning av midler knyttet til tidligere opptjening, ikke kan bidra til oppreservering unntatt for den del av avkastningen som overstiger beregningsrenten, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-9 første ledd. Planen må også ta hensyn til at avsetningskravet vil endres (normalt øker) fra år til annet, blant annet som følge av reduksjon av neddiskonteringsperioden for framtidige forpliktelser.

2) Lovutkastet § 7-8 angir ikke hvordan opptrappingsplaner for vernet opptjent pensjon etter Grunnloven § 97 skal utformes eller finansieres. Dette må fastsettes i forskrift av departementet etter lovutkastet § 7-8 fjerde ledd slik som lagt til grunn ovenfor i avsnitt 10.1.3. I første omgang er problemet oppreserveringen som følge av nytt dødelighetsgrunnlag fordi den vil omfatte all opptjent pensjon ved tjenestetid før tjenestepensjonsloven, jf. lovutkastet § 7-8 tredje ledd. Et helt annet spørsmål vil være om opptrappingsplaner også skal omfatte senere oppkapitalisering som følge av Solvens II og om den i så fall bør bygge på en «sluttverdigaranti» for opptjente rettigheter.

Verken lovutkastet § 7-8 eller spørsmålene om opptrappingsplaner gjelder ny pensjonsopptjening ved tjenestetid etter tjenestepensjonsloven etter reglene i lovutkastet §§ 7-4 til 7-7. I forhold til perioden mellom tjenestepensjonslovens ikrafttredelse og gjennomføring av ny pensjonsplan etter lovutkastet § 7-3 forutsettes det at det i denne perioden anvendes premieberegningsgrunnlag som baserer seg på nytt dødelighetsgrunnlag og beregningsrenten til enhver tid, slik at det i denne opptjeningsperioden på inntil tre år dermed ikke vil skje en ytterligere akkumulering av levealdersrisiko i pensjonsinnretningene og at det dermed ikke vil være noe oppreserveringsbehov knyttet til rettigheter opptjent i denne perioden.

3) Det må skilles mellom den rett til årlig pensjon medlemmene har opptjent ved tjenestetid før tjenestepensjonsloven, og selve beregningen av avsetninger for å sikre at pensjonene også blir utbetalt. Grunnlovsvernet for opptjent årlig pensjon etter Grunnloven § 97 beregnes etter pensjonsplanen ut fra arbeidstakerens lønn og tjenestetid da ny pensjonsplan trer i kraft, jf. lovutkastet § 7-3. Pensjon opptjent etter pensjonsplanen er garantert av pensjonsinnretningen (foretakspensjonsloven § 2-3 annet ledd). Ved nådd opptjeningsalder (eller tidligere uttak) har arbeidstakeren et rettskrav på utbetaling av opptjent årlig ytelse fram til død, uavhengig av avsetningskrav etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 og av om avsetningen er tilført de midler som loven krever, eller premiereserven i fortsettelsen vil bli tilført slike midler for eksempel tilsvarende beregningsrenten. Avsetningskravet til premiereserve og dets oppfyllelse skal gi faktisk trygghet for at utbetaling av opptjent årlig pensjon vil finne sted, men er uten betydning for rettskravet på opptjent årlig pensjon.

Banklovkommisjonen er kommet til at det i lovutkastet § 7-8 annet ledd bør henvises til nullgarantien i lovutkastet § 5-1 annet ledd for å markere at senere negativt avkastningsresultat ikke reduserer retten til opptjent pensjon. Dette selv om en reell nullgaranti av opptjent årlig pensjonsytelse allerede følger av lovutkastet § 7-3 om opptjent pensjon og av garantien i foretakspensjonsloven § 2-3 annet ledd. En slik henvisning markerer at pensjonsinnretningen i forhold til medlemmene – uavhengig av risiko for negativt avkastningsresultat og beregningsrente – ikke vil ha risikoen for hvilket avkastningsnivå som blir oppnådd i framtiden. Dette vil kunne få betydning i forhold til Solvens II, for eksempel i forhold til retten til årlig pensjon etter pensjonsbevis (fripoliser), på samme måte som nullgarantien for ny pensjonsopptjening i lovutkastet § 5-1.

4) Når det gjelder beregningsrenten for foretakspensjonsordninger har denne generelt betydning på følgende måte:

  • Foretakets årlige premie beregnes som nettopremie, det vil si med fradrag for forventet årlig avkastning lik beregningsrenten. Det har ingen betydning for rett til årlig pensjon opptjent ved tjenestetid før tjenestepensjonsloven, jf. lovutkastet § 7-8, fordi opptjent pensjon er betalt med tidligere års premier.

  • Beregningsrenten bestemmer pensjonsinnretningens årlige avsetningskrav etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 tredje ledd. Dette har betydning innenfor rammen av en opptrappingsplan som også omfatter grunnlovsvernet opptjent pensjon i tiden etter tjenestepensjonslovens ikrafttreden, fordi pensjonsinnretningen vil ha en egeninteresse i at årlige avkastningsnivå minst tilsvarer beregningsrenten.

  • Bare årlig avkastning ut over beregningsrenten kan utgjøre overskudd, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-9 første ledd. Disponering av overskudd kan reguleres i opptrappingsplanen.

  • Beregningsrenten benyttes som diskonteringsrente ved beregningen av avsetningskrav.

Beregningsrenten har ingen direkte betydning for den rett til årlig pensjon som opptjenes av arbeidstakerne. Opptjent pensjon bestemmes etter pensjonsplanen ut fra medlemmets lønn og tjenestetid på beregningstidspunktet. Dette gjelder også for pensjonsopptjeningen før ny pensjonsplan trer i kraft. Tidligere pensjonsopptjening som videreføres i pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 7-4, er derfor bestemt av medlemmets lønn og tjenestetid når ny pensjonsplan settes i kraft, omtrent som om pensjonsbevis (fripolise) var blitt utstedt. At beregningsrenten benyttes ved beregningen av avsetningskravet for tidligere pensjonsopptjening, jf. lovutkastet § 7-8 tredje ledd, er likevel uten betydning for medlemmets rett til uttak og utbetaling av opptjent årlig pensjon, men det kan få betydning for beregningen av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-9 første ledd.

10.1.5 Andre avsetninger

Når det gjelder andre forsikringsmessige avsetninger enn premiereserve og tilleggsavsetninger som kan knyttes til allerede opptjente pensjonsrettigheter og de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene, så utgjør denne type avsetninger kursreserve, risikoutjevningsfond, premiefond og administrasjonsavsetninger. Banklovkommisjonen legger til grunn at disse skal bestå uten at det gjøres noen endringer. Disse fondene skal fortsatt reguleres av forsikringsvirksomhetsloven.

Risikoutjevningsfondet reguleres i forsikringsvirksomhetsloven § 9-22. Dette er et fond som ikke er gjenstand for fordeling på kontraktene og er et selskapsfond som kan sammenlignes med sikkerhetsfond som man hadde tidligere. Banklovkommisjonen legger til grunn at det eventuelt ved utarbeiding av reglene for opptrappingsplan etter lovutkastet § 7-8 fjerde ledd, jf. §§ 7-9 annet ledd, 7-10 annet ledd og 7-11 tredje ledd, kan vurderes om dette fondet bør brukes til oppreservering for utvikling av levealdersrisikoen.

Kursreguleringsfondet er ikke et fond i alminnelig forstand da dette ikke omfatter realiserte gevinster. Dette er således risikoutsatte verdier som derfor heller ikke er fordelt på de enkelte kontrakter. Det er derfor ikke aktuelt å ta hensyn til dette fondet ved oppreservering. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 9-20.

Premiefondet vil foretakene fortsatt ha behov for med tanke på dekning av innskuddspremie for ny pensjonsopptjening. Det samme gjelder administrasjonsreserve til dekning av kostnader knyttet til pensjonsordningen, herunder utstedelse av pensjonsbevis til fratrådte arbeidstakere i standardmodellen. Disse fondene kan derfor videreføres i samsvar med reglene i forsikringsvirksomhetsloven.

Ulike forhold kan gjøre at en arbeidstaker ønsker at premiereserven og en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger knyttet til opptjening skjedd før ny pensjonsplan trer i kraft, ikke skal inngå som en pensjonsbeholdning i pensjonsordningen. I så tilfelle åpner lovutkastet § 7-8 sjette ledd for at arbeidstakeren kan kreve at det utstedes pensjonsbevis etter reglene i kapittel 6. Det vises til avsnitt 10.2 nedenfor.

Medlemmene Mildal og Skomsvold savner i utredningen klarere føringer på hvilke vilkår som vil pålegges pensjonsinnretningene i tilknytning til oppreservering. Det er pensjonsinnretningen som har ansvar for at opptjente rettigheter er tilstrekkelig både når det gjelder levealdersutvikling og beregningsrente. Disse medlemmenes oppfatning er at det i for stor grad er skissert løsninger der det går automatikk i å benytte kundemidler før eventuelle krav stilles til selskapene selv om å bidra.

Disse medlemmene mener videre det kan være grunn til å ta hensyn til kursreguleringsfondets størrelse ved oppreservering.

Når det gjelder administrasjonsreserve som ikke har anvendelse i ny ordning foreslår disse medlemmene det at resterende midler overføres til premiefondet.

10.1.6 Uttak

Ved selve uttaket av pensjon vil den årlige samlede pensjonsytelsen som kommer til utbetaling, utgjøre summen av årlig pensjonsytelse fra gammel opptjening og årlig pensjonsytelse fra ny opptjening etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, jf. lovutkastet § 7-4 første ledd. I forhold til gammel opptjening vil medlemmet være sikret den pensjonsytelse vedkommende hadde opptjent ut fra lønn og tjenestetid på tidspunktet da ny pensjonsplan trådte i kraft. Dersom arbeidstaker velger å ta ut opptjent pensjonsytelse før nådd opptjeningsalder, skal pensjonsytelsen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget for lengden av utbetalingsperioden på uttakstidspunktet, jf. lovutkastet § 7-8 første ledd. Retten til fleksibelt uttak, gradert uttak osv. er den samme som for ny opptjening etter ny pensjonsplan trådte i kraft. Når det gjelder beregningen av årlig pensjonsytelse for ny opptjening etter ny pensjonsplan trådte i kraft, vises det til avsnitt 9.1 ovenfor.

I lovutkastet § 7-3 tredje ledd er det lagt til grunn at dersom tidligere pensjonsplan i den ytelsesbaserte pensjonsordningen hadde opphørende ytelser, vil dette kunne opprettholdes for allerede opptjent pensjonsytelse før ny pensjonsplan trådte i kraft ved bestemmelser inntatt i den nye pensjonsplanen etter tjenestepensjonsloven, men det skal da skje en tilpasning av utbetalingsperioden i samsvar med lovutkastet § 4-24 (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-23) som fastsetter at utbetaling skal skje til minst fylte 80 år. Dersom minstetiden har vært satt til 77 år tidligere, må den årlige pensjonsytelsen knyttet til gammel opptjening omregnes på forsikringsteknisk grunnlag.

Selv om den årlige pensjonsytelsen for medlemmet utgjør summen av pensjonsytelsen fra gammel opptjening og årlig pensjonsytelse fra ny opptjening, må skillet mellom pensjonsbeholdningene knyttet til de forskjellige rettighetene også opprettholdes i utbetalingsperioden. Dette som følge av skillet i avkastning. For ny opptjening vil avkastningen etter lovutkastet § 4-21 (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-20) brukes til oppregulering av pensjonsytelsen. For gammel opptjening skal avkastning ut over beregningsrenten i beregningsgrunnlaget først brukes til styrking av premiereserven og eventuelt deretter til oppregulering av pensjonsytelsen i samsvar med lovutkastet § 4-21 (nå som nevnt ovenfor § 4-20), jf. utkastet § 7-8 femte ledd.

I tabellene 10.1 og 10.2 nedenfor i dette avsnittet er det tatt inn et eksempel på beregning av total pensjonsbeholdning og samlet pensjonsytelse på grunnlag av overgangsreglene som foreslås i lovutkastet §§ 7-8 og 7-5. For å kunne gjøre en slik beregning kreves det at det gjøres en rekke forutsetninger. En endring i en forutsetning kan medføre at faktisk pensjonsytelse vil avvike fra beregningen i eksemplet. Verdien av et slikt eksempel er således begrenset hva gjelder informasjon omkring hva pensjonsytelsenes størrelse vil komme til å bli for de enkelte arbeidstakere i det praktiske liv. Eksemplet sier imidlertid en del om de beregninger som må foretas før samlet pensjonsytelse kan fastsettes.

Beregningene i tabellene 10.1 og 10.2 er foretatt av Norwegian Insurance Partner AS for Banklovkommisjonen. Beregningene er basert på følgende forutsetninger hva gjelder pensjonsbeholdningen for gammel opptjening (lovutkastet § 7-8):

  • Pensjonsnivået i den ytelsesbaserte pensjonsordningen utgjør 66 prosent av lønn opptil 12 G. I beregnet folketrygd er det lagt til grunn gammel folketrygd med grunnpensjon lik 0,75 G.

  • Arbeidstaker er født i 1967 (47 år ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse (forutsatt å bli 1. januar 2014)) og var 27 år ved opptak i pensjonsordningen. Opptjent lineær opptjening ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse vil være 20/40 av full pensjon.

  • Pensjonsgrunnlaget utgjør 7,1 G pr. 31. desember 2013 og i hele perioden til opptjeningsalder 67 år.

  • Premiereserven som inngår i pensjonsbeholdningen for gammel opptjening etter lovutkastet § 7-8 er beregnet etter premietariff K2005 med Finanstilsynets sikkerhetsmarginer. Gjennomsnittlig grunnlagsrente utgjør 3,3 prosent.

  • Opptjent pensjon etter lovutkastet § 7-4 første ledd bokstav b, beregnes ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse etter nytt dynamisk beregningsgrunnlag K2013 med 10 prosent sikkerhetsmargin og 3,3 prosent grunnlagsrente. K2013 er ennå ikke vedtatt, men beregningene er bygget på hittil kjente dødelighetsforutsetninger. Det legges til grunn at det må skje en oppreservering etter en opptrappingsplan for differansen mellom pensjonsbeholdning og nødvendig avsetning for å dekke opptjent pensjon i forhold til nytt beregningsgrunnlag.

  • I opptjeningsperioden tilføres pensjonsbeholdningen en kjønnsdifferensiert dødelighetsarv basert på nytt beregningsgrunnlag.

  • Årlig avkastning utgjør 4 prosent.

  • Tilleggsavsetninger på 2,8 prosent forutsettes tilført pensjonsbeholdningen for gammel opptjening og forrentes med 4 prosent årlig. Administrasjonsreserve forblir administrasjonsreserve i pensjonsordningen. Det samme gjelder risikoutjevningsfond og kursreguleringsfond.

  • Levealdersjustering foretas ved opptjeningsalder ved at pensjonsbeholdningen divideres på engangspremien (kjønnsdifferensiert) fastsatt i dødelighetsgrunnlaget K2013 med en grunnlagsrente på 3,3 prosent.

Det forutsettes at endring mellom gammel og ny pensjonsopptjening skjer 1. januar 2014. For pensjonsbeholdningen knyttet til ny opptjening bygger beregningene på følgende forutsetninger:

  • Årlig premieinnskudd settes til 6 prosent for lønn inntil 7,1 G fram til 67 år. Med lønn lik 7,1 G vil innskuddspremien første år (i 2014) utgjøre kr 35 000. Premieinnskuddet tilføres pensjonsbeholdningen for ny opptjening som er dekket av pensjonsinnretningens nullgaranti. Årlig avkastning utgjør 4 prosent.

  • Alminnelig lønnsvekst utgjør 3,25 prosent årlig, jf. Veiledning beregningsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse pr. 31. august 2012.

  • Kjønnsnøytral dødelighetsarv (gjennomsnitt for kvinne og mann) basert på kjente forutsetninger for K2013, tilføres pensjonsbeholdningen for ny opptjening årlig.

  • Levealdersjustering foretas ved opptjeningsalder ved at pensjonsbeholdningen divideres på engangspremien (kjønnsnøytral) fastsatt i dødelighetsgrunnlaget K2013 med en grunnlagsrente på 0 prosent.

Tabell 10.1 Full pensjon og opptjent pensjon pr. 31. desember 2013 for arbeidstaker født i 1967. Avsetningskrav basert på K2005 og antatt K2013.

Pensjonsytelser og premiereserve pr. 31.12.2013

Kvinne

Mann

Folketrygd, gammel med grunnpensjon 0,75 G

246 809

246 809

Pensjon ytelsesbasert pensjonsordning (YTP)

138 014

138 014

Sum pensjon

384 824

384 824

Pensjonsnivå

66,0 %

66,6 %

Lineær opptjent ytp-pensjon/ytelse

69 007

69 007

Avsetningskrav K 2005 med grunnlagsrente 3,3 prosent

487 068

425 160

Avsetningskrav antatt K2013 med grunnlagsrente 3,3 prosent

529 391

477 596

Oppreservering (iht. opptrappingsplan)

42 323

52 436

Oppreservering i prosent

8,7 %

12,3 %

Kilde: Norwegian Insurance Partner AS

Tabell 10.2 Samlet opptjent ytelse og nødvendig pensjonsbeholdning ved opptjeningsalder 67 år for arbeidstaker født i 1967. Samlet total pensjon omfatter beregnet pensjon fra ny folketrygd.

Beregnet pensjonsbeholdning og pensjon ved 67 år

Kvinne

Mann

Beregnet pensjonsbeholdning 1 (gammel opptjening)

1 195 000

1 102 000

Livsvarig alderspensjon, grunnlagsrente 3,3 prosent

78 300

78 100

Beregnet pensjonsbeholdning 2 (ny opptjening)

1 508 400

1 508 400

Livsvarig alderspensjon, grunnlagsrente 0,0 prosent

71 700

71 700

Sum livsvarig tjenestepensjon fra 67 år

150 000

149 800

Ny folketrygd (levealdersjustert)

487 100

487 100

Total pensjon

637 100

639 900

Pensjonsgrunnlag ved alder 67 år

1 105 399

1 105 399

Total pensjon i prosent av pensjonsgrunnlaget

57,6 %

57,6 %

Kilde: Norwegian Insurance Partner AS

10.2 Fratrådte arbeidstakere (fripoliser mv.)

Fripoliser utstedt til tidligere arbeidstakere som har fratrådt sin stilling i foretaket anses som et eget rettsforhold mellom pensjonsinnretningen og fripoliseinnehaveren. Dette innebærer at opptjent pensjon som omfattes av fripolisen og de midler som er knyttet til denne pensjonsopptjeningen, ikke er en del av pensjonsordningen som fripolisen er utgått fra. Fripolisen skal på samme måte som andre kontrakter tilordnes en forholdsmessig del av det overskudd som pensjonsinnretningen har oppnådd, se ovenfor i avsnitt 5.1.2. Dette kunne tilsi at fripoliser til fratrådte arbeidstakere utstedt før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse ikke trenger å omfattes av overgangsreglene for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger til tjenestepensjonsforsikring. Imidlertid er fripolise å anse som kollektiv forsikring som følge av at den er utstedt på kollektivt beregningsgrunnlag og på vilkårene i den ytelsesbaserte pensjonsordningen basert på foretakspensjonsloven.

Etter Banklovkommisjonens vurdering foreligger det derfor et behov for tilpasning av også disse pensjonskontraktene til ny folketrygd. Av større betydning er det at den økonomiske utviklingen i de senere år har ført til svake avkastningsresultater. Når dette har kommet samtidig med en vesentlig reduksjon av dødeligheten og dermed en betydelig økning av utbetalingsperioden for livsvarige alderspensjonsytelser, har pensjonsinnretningene i de senere år vært nødt til å benytte så å si all avkastning ut over beregningsrenten til tilleggsavsetninger og til styrking av avsetningene til premiereserve for pensjonsforpliktelsene pensjonsinnretningene har påtatt seg. Dette har medført at fripolisene har fått tildelt lite overskudd som har kunnet sikre opprettholdelse av fripolisenes realverdi. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter sikret ved fripoliser har derfor i de senere år vært gjenstand for en erodering. For å unngå at denne situasjonen skal fortsette er det behov for å se på om en overgang for fripoliser til kontraktsforhold tilpasset utkastet til tjenestepensjonslov kan bidra til å avhjelpe dette.

Et annet forhold er at fripoliser er fullt betalte kontrakter. Dette gjør at gjennomsnittlig beregningsrente for fripolisene er frosset på et nivå som ligger langt høyere enn dagens maksimale beregningsrente. For løpende kontrakter har det skjedd og skjer det en gradvis, om enn sakte, nedgang i den gjennomsnittlige beregningsrente som følge av at nye premieinnbetalinger skjer på grunnlag av en lavere beregningsrente. Den høye beregningsrenten for fripoliser skaper problemer for pensjonsinnretningene knyttet til de nye kapitalkrav som er forventet å komme gjennom Solvens II, se ovenfor i avsnitt 5.3.2. For å styrke pensjonsinnretningenes soliditet og økonomiske stilling til å kunne klare å møte de nye kapitalkravene, er det derfor av stor betydning at det også gjøres noe med avkastningsrisikoen knyttet til fripolisene i overgangsordningen for eksisterende pensjonsordninger ved gjennomføringen av tjenestepensjonsloven.

På bakgrunn av ovennevnte forhold foreslår Banklovkommisjonen at fripolisene skal omfattes av overgangsreglene i utkastet til kapittel 7 i tjenestepensjonsloven, jf. lovutkastet § 7-1 annet ledd. De nærmere overgangsreglene for utstedte fripoliser for fratrådte arbeidstakere før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse er inntatt i lovutkastet § 7-10. Forslaget innebærer at fripolisen skal omgjøres til tjenestepensjonsforsikring ved at midlene knyttet til fripolisen overføres til en pensjonsbeholdning for rettighetshaveren og sikres ved at pensjonsinnretningen utsteder pensjonsbevis etter utkastet til tjenestepensjonslov § 6-2. Midlene knyttet til fripolisen vil utgjøre premiereserve og tilleggsavsetninger. Dette innebærer imidlertid ikke noe inngrep i rettighetshaverens rett til opptjent pensjonsytelse ut fra lønn og tjenestetid på utstedelsestidspunktet for fripolisen, og det skjer ingen innskrenkninger i den grunnlovsvernede rett til pensjon etter Grunnloven § 97. Rett til årlig pensjon etter pensjonsplanen er garantert av pensjonsinnretningen, jf. foretakspensjonsloven § 2-3. Med mindre rettighetshaveren velger å slå sammen pensjonsbeviset med andre pensjonsrettigheter som lovutkastet åpner for, vil pensjonsbeviset fortsatt utgjøre et eget rettsforhold mellom pensjonsinnretningen og rettighetshaveren.

Pensjonsbeholdningen skal forvaltes etter reglene og prinsippene i kapittel 6 i utkastet til tjenestepensjonslov. Pensjonsbeholdningen skal tilføres en forholdsmessig andel av faktisk dødelighetsarv i pensjonsinnretningen og oppnådd årlig avkastning fratrukket kostnader etter lovutkastet § 6-8 fjerde ledd, med mindre disse dekkes av administrasjonsavsetningen.

Kravet til forsikringsteknisk avsetning til premiereserven for den opptjente pensjonsytelsen som pensjonsbeviset gir rett til, vil på samme måte som for gammel opptjening for aktive medlemmer i eksisterende pensjonsordninger kunne avvike fra pensjonsbeholdningen knyttet til pensjonsbeviset. Avsetningskravet til enhver tid vil tilsvare kapitalverdien av den framtidige pensjonsforpliktelse beregnet etter den til enhver tid gjeldende beregningsrente og dødelighetsforutsetninger i beregningsgrunnlaget i pensjonsinnretningen. Tilføringen av tilleggsavsetninger ved omdanningen til pensjonsbevis vil styrke avsetningen til premiereserve en del. Tilført avkastning kan i løpet av en del tid redusere underreserveringen som følge av reduksjonen av dødelighet og økning i utbetalingstid for livsvarig ytelse ytterligere, men avsetningskravene kan likevel tilsi at det skal skje en ytterligere styrking av pensjonsbeholdningen. Kravet i lovutkastet § 7-8 fjerde ledd gjelder da tilsvarende og det skal utarbeides opptrappingsplan for pensjonsbeholdningen etter nærmere regler fastsatt i forskrift. Opptrappingsplanen skal godkjennes av Finansdepartementet, se ovenfor i avsnitt 10.1. Oppnådd avkastning utover beregningsrenten skal brukes til styrking av premiereserven til det ikke lenger foreligger noen underreservering. Avkastning ut over det som trengs til styrking av premiereserven skal anvendes til oppregulering av den pensjonsytelse som kommer til utbetaling.

Siden opptjent pensjonsytelse har grunnlovsvern etter Grunnloven § 97, skal pensjonsytelsen i henhold til pensjonsbeviset ikke levealdersjusteres på utbetalingstidspunktet. For øvrig gjelder reglene om uttak av pensjon i utkastet til tjenestepensjonslov §§ 4-15, 4-16 og 4-19 (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-18) tilsvarende. På tilsvarende måte som for fripoliser etter foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd er retten til gradert pensjonsuttak begrenset. Dersom pensjonsytelsen tas ut før opptjeningsalder etter tidligere pensjonsplan i den ytelsesbaserte pensjonsordningen, skal pensjonsytelsen omregnes basert på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden av utbetalingsperioden.

Lovutkastet § 7-10 femte ledd åpner for at rettighetshaveren og pensjonsinnretningen kan avtale at pensjonsbeholdningen knyttet til pensjonsbeviset skal forvaltes som egen investeringsportefølje med rett til investeringsvalg i samsvar med nærmere regler i hovedsak bygget på reglene i utkastet til tjenestepensjonslov § 6-10. Det vises til justert versjon av utkastet til § 6-10 i utredningen her og til avsnitt 4.3 ovenfor og avsnitt 12.2 nedenfor. Det er på det rene at avtale om forvaltning i egen investeringsportefølje av midler knyttet til opptjent rett til pensjon sikret ved fripolise utstedt før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, vil medføre at fripolisinnehaveren overtar både avkastnings- og levealdersrisikoen. Dette skyldes at årlig pensjon må beregnes ut fra størrelsen av midlene ved selve uttaket av pensjon og forventet levetid på uttakstidspunktet. Overgangen til investeringsvalg må derfor medføre at pensjonsinnretningens garanti av årlig pensjonsytelse opptjent etter den tidligere pensjonsplan ut fra lønn (eller normert pensjonsgrunnlag) og tjenestetid, vil bortfalle.

Dette betyr at nivået på avkastningen av investeringsporteføljen i tiden fram til uttak av pensjon vil få vesentlig betydning for virkningen av en slik endring i risikofordelingen. Et hovedspørsmål for fripoliseinnehaveren ved en avtaleinngåelse blir derfor om det gjennomsnittlige framtidige avkastningsnivået kan ventes å være tilstrekkelig til å kompensere bortfallet av pensjonsinnretningens garanti for den årlige pensjonsytelse som var opptjent før avtalen om forvaltning av midlene i egen investeringsportefølje ble inngått. Størrelsen av midlene i investeringsporteføljen ved avtaleinngåelsen, og om det foreligger underreservering, er i denne sammenheng også viktig. Et annet viktig forhold er lengden av tidsrommet fra avtaleinngåelsen og til forventet tidspunkt for uttak av pensjon. Det er hevdet fra ulike hold at overgang til investeringsvalg neppe bør anbefales for andre enn forholdsvis unge fripoliseinnehavere.

Uavhengig av disse forhold må det kreves at pensjonsinnretningen før avtale om investeringsvalg inngås, gir fripoliseinnehaveren opplysninger og råd om forhold som denne ut fra sin situasjon bør ta i betraktning ved vurderingen. Slike regler er inntatt i det justerte lovutkastet til § 6-10 femte og sjette ledd i utredningen her. Som følge av at lovutkastet § 6-10 bare gjelder pensjonsbevis som sikrer pensjonsbeholdning opparbeidet ved ny opptjening etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, er imidlertid forhold vedrørende avtalens virkninger når det gjelder overføring av levealdersrisikoen ikke særskilt omhandlet. Dette skyldes at de vanlige reglene om levealdersjustering gjelder ved ny pensjonsopptjening uavhengig av om midlene forvaltes i egen investeringsportefølje eller ikke, jf. lovutkastet §§ 6-9 første ledd og 6-10 femte ledd. Dette er ikke tilfellet i forhold til pensjon opptjent før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Det er derfor nødvendig å ta inn bestemmelser i lovutkastet § 7-10 femte ledd som dekker disse forholdene slik at opplysningsplikten om forhold av betydning for levealdersrisikoen ved avtale om investeringsvalg særskilt innskjerpes. Dette kravet kommer i tillegg til øvrige krav om informasjon som er tatt inn i lovutkastet § 6-10 femte og sjette ledd.

10.3 Pensjonister

Som pensjonister i denne sammenheng anses de som har startet uttak av alderspensjon i samsvar med foretakspensjonsloven §§ 5-7a til 5-7c før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Medlemmer som fratrer sin stilling som følge av at de tar ut alderspensjon, vil fortsatt være medlemmer av pensjonsordningen og pensjonsbeholdningen er en del av de midler som inngår i pensjonsordningen.

Med dette som utgangspunkt er det naturlig at pensjonistene forblir medlemmer av pensjonsordningen selv om den omdannes til en tjenestepensjonsforsikring. Omdanningen kan imidlertid ikke føre til reduksjon i den årlige pensjonsytelsen som er kommet til utbetaling i samsvar med den rett til pensjon vedkommende hadde opptjent på uttakstidspunktet. Denne pensjonsytelsen er grunnlovsvernet. Av lovutkastet § 7-11 første ledd følger det at pensjonsinnretningen fortsatt skal være ansvarlig for utbetaling av den årlige pensjonsytelsen som medlemmet mottok ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Dette gjelder både ved uttak av full alderspensjon og eventuelt uttak av gradert pensjon. Pensjonisten opprettholder også retten til å gjøre endringer i uttaket av pensjon, jf. utkastet til tjenestepensjonsloven § 4-19 annet til fjerde ledd (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-18 annet til fjerde ledd) som er gitt tilsvarende anvendelse i lovutkastet § 7-11.

Dersom arbeidstakeren fortsatt arbeider i foretaket etter uttak av pensjon og etter at pensjonsplanen for pensjonsordningen er endret i samsvar med lovutkastet § 7-3 første ledd, vil vedkommende opptjene ny pensjon i samsvar med lovutkastet § 7-5, se ovenfor i avsnitt 9.1. Opptjent pensjonsbeholdning skal i disse tilfellene brukes til tillegg til årlig pensjon, jf. utkastet til tjenestepensjonslov § 4-20 (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-19).

For pensjonistene skal premiereserven knyttet til pensjonen som er under utbetaling, samt en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger, overføres til en pensjonsbeholdning for medlemmet, jf. lovutkastet § 7-11 annet ledd. Denne pensjonsbeholdningen skal holdes atskilt fra en eventuell pensjonsbeholdning som bygges opp som følge av at medlemmet fortsetter å arbeide ved siden av uttaket av alderspensjon.

Årlig avkastning på midlene skal tilføres pensjonsbeholdningen.

Når det gjelder avsetninger, foreslår Banklovkommisjonen at de samme reglene som for gammel opptjening for aktive medlemmer av pensjonsordningen skal gjelde, se ovenfor i avsnittene 10.1.3 og 10.1.4. Dette innebærer at avsetningene skal beregnes ut fra den til enhver tid gjeldende beregningsrenten og dødelighetsgrunnlag som pensjonsinnretningen anvender i sitt beregningsgrunnlag til enhver tid. Dersom pensjonsbeholdningen ikke er tilstrekkelig til å dekke avsetningskravet, skal pensjonsinnretningen utarbeide en opptrappingsplan i samsvar med forskrift. Opptrappingsplanen skal godkjennes av Finansdepartementet. Fram til det tidspunkt pensjonsbeholdningen svarer til avsetningskravet ut fra de oppdaterte rente- og levealdersforutsetninger, skal avkastning ut over beregningsrenten anvendes til styrking av premiereserven. Når premiereserven er fullt oppreservert skal avkastningen anvendes til oppregulering av pensjonsytelsen i samsvar med utkastet til tjenestepensjonslov § 4-21 (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-20). Før oppreservering er skjedd vil utsiktene for oppregulering av pensjonsytelsen for pensjonister være liten, med mindre det i opptrappingsplanen fastsettes noe særskilt om dette. Siden man benytter samme system for gammel opptjening før ny pensjonsplan trer i kraft både for aktive medlemmer og for pensjonister, vil dette etter Banklovkommisjonens vurdering skape et, etter forholdene, akseptabelt system for pensjonsinnretningene til å bygge opp tilstrekkelig reserve knyttet til pensjonsforpliktelsene og det sikrer utbetalingen av framtidige pensjonsytelser for pensjonisten.

10.4 Flytting av pensjonsordninger mv.

Etter foretakspensjonsloven § 8-7 kan midler knyttet ytelsesbaserte pensjonsordninger flyttes til annen pensjonsinnretning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. Midlene skal benyttes til å sikre medlemmene tilsvarende rettigheter i pensjonsinnretningen (lovens § 11-10). Tilsvarende regler gjelder for fripoliser (lovens § 11-13). Banklovkommisjonen viser til at flytting er en sammensatt transaksjon som består av:

  • Oppsigelse av eksisterende forsikringskontrakt i avgivende pensjonsinnretning.

  • Beregning og overføring av midler knyttet til pensjonsordningen.

  • Inngåelse av ny forsikringskontrakt med mottakende pensjonsinnretning.

  • Overføring av midlene til mottakende pensjonsinnretning.

  • Anvendelsen av overførte midler til sikring av medlemmenes pensjonsrettigheter på overføringstidspunktet.

Forsikringsvirksomhetsloven § 11-7 har utførlige regler om beregningen av de midler som skal overføres i forbindelse med flyttingen, og i forsikringsvirksomhetsloven § 11-10 er det gitt regler om anvendelsen av de overførte midlene i den mottakende pensjonsinnretning. Disse reglene er i sin tid utformet ut fra forutsetning om at pensjonsordningens/fripolisens avsetninger og andre midler til en hver tid er tilstrekkelige til å sikre lovfastsatte avsetningskrav for opptjente pensjonsrettigheter. Denne forutsetningen svikter dersom avsetningene i avgivende pensjonsinnretning innebærer underdekning, eller det må antas å foreligge behov for oppreservering. Dette har i praksis ført til at pensjonsinnretninger har vært tilbakeholdne når det gjelder å overta pensjonsordninger og fripoliser ved tilflytting, for eksempel fordi mottakende pensjonsinnretning er usikker på om den ved tilflyttingen overtar forsikringsforpliktelser til en verdi som overstiger de overførte midler. Dette antas reelt å ha medført begrensninger i adgangen til å flytte ytelsesbaserte pensjonsordninger eller fripoliser. Det vises for øvrig til Finansdepartementets likelydende brev av 21. desember 2007 til blant annet en rekke livsforsikringsselskap og brev av 4. juni 2012 til Finanstilsynet.

Under Banklovkommisjonens arbeid er det fra ulike hold pekt på at adgangen til flytting er av vesentlig betydning for konkurranseforholdene i kollektiv forsikring, og at det også etter overgangen fra eksisterende ytelsesordninger til pensjonsordninger tilpasset tjenestepensjonsloven bør foreligge reell flytteadgang. Selv om flytting av pensjonsforpliktelser opptjent før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse kan by på problemer, er det viktig at en reell flytteadgang i hvert fall foreligger for den del av pensjonsordningen som gjelder ny pensjonsopptjening ved tjenestetid etter at loven og overgangsordningen er trådt i kraft.

Banklovkommisjonen er enig i at det av hensyn til konkurranseforholdene er vesentlig at det fortsatt foreligger en reell flytteadgang på tjenestepensjonsområdet. Gjeldende flytteregler er imidlertid neppe særlig vel tilpasset tilfelle av flytting av pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, selv om lovutkastet § 5-1 fjerde ledd forutsetter at flytting generelt skjer etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven. Banklovkommisjonen viser særskilt til at forsikringsvirksomhetsloven § 11-2 krever at flyttingen omfatter hele pensjonsordningen, noe som medfører at det kan reises spørsmål om det er adgang til å dele pensjonsordningen med sikte på flytting av den del som gjelder medlemmenes nye pensjonsopptjening. For øvrig er reglene om beregning og overføring av midler i forsikringsvirksomhetsloven §§ 11-7 og 11-10 utformet ut fra de særlige forholdene i eksisterende foretakspensjonsordninger. Dette innebærer at det foreligger et behov for å foreta en gjennomgang av forsikringsvirksomhetslovens kapittel 11 med sikte på tilpasse regelverket til pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven. Det samme gjelder mulighetene for tegning av kontrakt om tjenestepensjonsordning for ny opptjening i en annen pensjonsinnretning enn den som har eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordning før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Dette arbeidet vil bli påbegynt når arbeidet med utredningen her er avsluttet.

Medlemmet Mildal ser det som svært sentralt at man ved utforming av nytt rammeverk for tjenestepensjoner, og regler for sammenkobling spesielt, utformer dette slik at muligheten for flytting i et velfungerende marked ivaretas. I dag er situasjonen slik at flyttemarkedet for fripoliser er dødt, og det samme gjelder langt på vei også for ytelsespensjonsordninger. Slik forslagene i utredningen foreligger, vil en pensjonsordning kunne bestå av opptjente rettigheter fra før loven trådte i kraft og av en pensjonsbeholdning som er opptjent i etterkant. Dette medlemmet er opptatt av at det må være konkurranse og reell mulighet til å flytte pensjonsordninger for å oppnå bedre betingelser. Da kan det ikke være slik at pensjonsinnretningens ansvar i forhold til en underreservert situasjon for opptjening som har skjedd før loven trådte i kraft medfører at man som kunde blir så lite interessant at andre pensjonsinnretninger har begrenset eller ingen interesse for å ta over ordningen.

Dette medlemmet viser til at hvis situasjonen er slik at det skal gis aksept for en opptrappingsplan av en viss lengde for underreservering knyttet til opptjening som har skjedd før loven trådte i kraft må det være tydelig hvilke betingelser som skal gjelde i forhold til avgivende selskap hvis kunden ønsker å flytte. Man må her søke å finne en løsning som sikrer et godt flyttemarked.

Dette medlemmet mener videre at ny opptjening etter at loven har trådt i kraft må kunne være å anse som etablering av et nytt forhold som kan etableres separat, og eventuelt i en annen pensjonsinnretning, enn ordningen som inneholder opptjente rettigheter fra før loven trådte i kraft. En slik etablering vil da ikke være å anse som flytting.

Dette medlemmet mener at forhold rundt flyttemarkedet og konkurranse ikke er belyst tilstrekkelig og ber om at dette utredes nærmere. Vurderinger og forslag på dette området må legges fram samtidig med proposisjoner for fase II og III.

Til dokumentets forside