1 Etterlatteytelser i de nordiske landene

I dette vedlegget gis en overordnet presentasjon av allmenne etterlatteordninger i de nordiske landene. Alle de nordiske landene har bostedsbaserte pensjonsytelser. Alderspensjon og uføretrygd/førtidspensjon gis på et minstenivå selv om det ikke er innbetalt premie eller opptjent pensjonsrettigheter i et arbeidsforhold. I land utenfor Norden er det vanlig at rett til pensjon er knyttet til innbetaling fra arbeidsforhold. I mange av disse landene er det dessuten fortsatt betydelig lavere sysselsetting blant kvinner. Ytelser til etterlatte dekker således et annet behov enn i Norden, ettersom mange kvinner er avhengig av pensjonsrettigheter opptjent av mannen. Dette kan forklare en fortsatt stor utbredelse av ytelser til etterlatte i Europa og andre «vestlige» land.

I Danmark og Sverige ble det gjennomført store reformer i regelverket for etterlatteytelser på 1980- og 1990-tallet, og etterlatteytelsene er under utredning også i Finland. Selv om det fortsatt utbetales ytelser etter overgangsordninger i både Danmark og Sverige, har utvalget valgt å ikke beskrive avviklede ordninger i dette vedlegget.

Framstillingen nedenfor er avgrenset til etterlatteytelsene. Den gir derfor ingen fullstendig oversikt over hva slags pensjons- og stønadssystem det enkelte land har, og eventuelle andre ytelser etterlatte kan få. Det er også behov for å se de ulike elementene i etterlatteytelsene under ett. For eksempel har Danmark vid personkrets, men meget begrensede ytelser.

Alle beløp som oppgis i euro i vedlegget har blitt regnet om til norske kroner med en eurokurs på 9,2. Svenske og danske kroner er ikke omregnet.

Ytelser til voksne etterlatte i de nordiske landene

Sverige: I Sverige kan det utbetales omställningspension til voksne etterlatte i 12 måneder etter dødsfallet. Omsorg for barn gir rett til forlenget stønadsperiode.

Danmark: Dersom både avdøde og gjenlevende var pensjonist (alder eller ufør), kan det utbetales efterlevelsespension fra det danske folkepensjonssystemet i tre måneder etter dødsfallet. Fra arbeidsmarkedets tilleggspensjonssystem ATP utbetales et engangsbeløp.

Finland: I Finland kan det utbetales efterlevandepension til gjenlevende ektefelle både fra Folkpensionsanstalten (FPA) og fra Arbetspensioneringen.

Island: Det utbetales ikke ytelser til voksne etterlatte fra det islandske folkepensjonssystemet. Til gjenlevende som er under 67 år, kan det utbetales en dødsgodtgjørelse i seks måneder etter dødsfallet. Omsorg for barn kan gi rett til forlenget stønadsperiode. Fra arbeidspensjonssystemet kan det på visse vilkår ytes etterlattepensjon. Dette behandles ikke videre her.

Personkrets

Det er tilsynelatende små, men likevel viktige forskjeller med hensyn til hvem som har rett til etterlatteytelser i de nordiske landene. I samtlige land kan det utbetales ytelser til ektefelle og registrert partner. I Finland og på Island har ikke samboere rett til ytelser, heller ikke dersom de har felles barn. Sverige står, sammen med Norge, i en mellomstilling. Der har også samboere som har barn med avdøde rett til ytelser. Danmark går lengst i å likestille gifte og samboende, ved at samboere har samme rett til efterlevelsespension som gifte/registrerte partnere. Samboere som er registrert har også rett til engangsutbetaling fra ATP, mens samboere som ikke er registrert kan søke om å få engangsbeløpet utbetalt til seg.

I Sverige og Danmark er det et vilkår for rett til ytelser at gjenlevende og avdøde bodde sammen på tidspunktet for dødsfallet. Dette innebærer at fraskilte normalt ikke vil ha rett til ytelser. Finland står sammen med Norge i en mellomstilling, ved at en fraskilt kan ha rett til ytelser på visse vilkår.

Varige eller tidsbegrensede ytelser

Ytelsene i de nordiske landene varier mellom alt fra engangsutbetalinger til livsvarige ytelser.

Danmark skiller seg ut ved at det kun utbetales et engangsbeløp fra ATP. Dersom både avdøde og gjenlevende er pensjonister (alder eller ufør), kan avdødes folkepensjon utbetales i inntil tre måneder etter dødsfallet.

På Island kan det utbetales en dødsgodtgjørelse til gjenlevende ektefelle i inntil seks måneder. Utbetalingsperioden kan forlenges til 12 måneder dersom gjenlevende har omsorg for barn under 18 år. Under ekstraordinære omstendigheter kan ytelsen betales ut i ytterligere 36 måneder.

Den svenske omställningpensionen utbetales i utgangspunktet i ett år. Dersom gjenlevende har omsorg for barn mellom 12 og 18 år, forlenges utbetalingsperioden med ett år, slik at det ytes omställningspension i en periode på to år. Dersom gjenlevende har omsorg for barn under 12 år, forlenges utbetalingsperioden automatisk frem til det yngste barnet fyller 12 år. Omställingspensionen opphører i alle tilfeller når gjenlevende fyller 65 år.

I Finland utbetales Begynnelsespension fra FPA til gjenlevende ektefelle/registrert partner som er under 65 år. Ytelsen utbetales i seks måneder. Etter de seks månedene kan det utbetales Fortsättningspension fra FPA fram til gjenlevende er 65 år. Det utbetales også ytelser fra finsk Arbetspension. Denne ytelsen kan i prinsippet utbetales helt til gjenlevendes død.

Inntektsavkortning

Engangsutbetalingene i Danmark og dødsgodtgjørelsen på Island avkortes ikke mot gjenlevendes egen inntekt. Det samme gjelder omställningspension fra Sverige. I Finland skjer det ingen avkortning av Begynnelsespensionen fra FPA som løper de første seks månedene etter dødsfallet. Nivået på Fortsättningspensionen fra FPA avhenger av inntekt om gjenlevende har omsorg for barn. Til gjenlevende som har omsorg for barn under 18 år utgjør Fortsättningspensionen et grunnbeløp og et kompletteringsbeløp. Grunnbeløpet avkortes ikke, mens kompletteringsbeløpet avkortes med 50 prosent av inntekt over et fribeløp, før det bortfaller helt over en viss inntekt. Ytelsen fra finsk Arbetspension avkortes også mot gjenlevendes egen inntekt, men det gjøres ingen avkortning før det yngste barnet har fylt 18 år.

Nivå

I Sverige utgjør omställningspensionen 55 prosent av avdødes opptjente/beregnede pensjonsbeholdning. Omställningspensionen skal likevel minst utgjøre 2,13 prisbasbelopp1. Dette tilsvarer om lag 95 000 SEK i året, eller 7 900 SEK per måned. Når det gjelder beregning av ytelse, er Sverige det landet som likner mest på Norge ved at ytelsen beregnes med utgangspunkt i avdødes pensjonsopptjening.

I Finland utgjør Begynnelsespensionen fra FPA et fast beløp som tilsvarer om lag 3 000 NOK. Nivået på Fortsättningspensionen fra FPA avhenger av gjenlevendes inntekt og omsorg for barn under 18 år. Til gjenlevende med omsorg for barn under 18 år består Fortsättningspensionen av et grunnbeløp som utgjør om lag 1 000 NOK per måned og et kompletteringsbeløp som utgjør om lag 5 000 NOK per måned. Kompletteringsbeløpet avkortes med 50 prosent av inntekt over om lag 500 NOK per måned. Dersom månedsinntekten overstiger om lag 10 500 NOK, bortfaller kompletteringsbeløpet. Dette gir i praksis en minsteytelse på om lag 1 000 NOK og en maksimal ytelse på om lag 6 000 NOK per måned. For gjenlevende som ikke har omsorg for barn under 18 år, består Fortsättningspensionen kun av det inntektsprøvde kompletteringsbeløpet.

Utbetalingen fra finsk Arbetspension utgjør maksimalt 50 prosent av avdødes (beregnede) pensjon. Nivået på ytelsen avhenger av hvor mange barn som samtidig har rett til barnepensjon. Når yngste barn har fylt 18 år, reduseres ytelsen dersom gjenlevendes egen arbetspension/beregnede arbetspension overstiger om lag 6 500 NOK per måned. Flere gjenlevende ektefeller kan ha rett til ytelser etter samme avdøde. Dette vil også påvirke nivået på ytelsen.

I Danmark kan gjenlevende få utbetalt avdødes (folke)pension i tre måneder etter dødsfallet. Fra ATP utbetales et engangsbeløp som utgjør 50 000 DKK. Utbetalingen synker med forsikredes (avdødes) alder og bortfaller ved 70 år. Utbetaling er betinget av at avdøde selv ikke har begynt å ta ut pensjon. Ved utbetaling av engangsbeløpet blir det trukket 40 prosent i avgift til staten.

På Island utbetales det dødsgodtgjørelse i seks måneder til gjenlevende ektefelle under 67 år, tilsvarende omtrent 2 500 NOK per måned. Dersom gjenlevende har barn under 18 år kan perioden økes til 12 måneder, men da vil utbetalingen tilsvare omtrent 1 900 NOK per måned.

Barnepensjon

Alle de nordiske landene gir en eller annen form for ytelser til barn når en av eller begge foreldrene dør. Som for ytelser til voksne etterlatte er det også her viktige forskjeller mellom de ulike landene.

Personkrets

Alle landene gir rett til ytelser til biologiske og adopterte barn. Finland skiller seg ut ved at det ikke bare er avdødes barn/adoptivbarn som kan få barnepensjon. Gjenlevende ektefelles eller registrert partners barn/adoptivbarn som bodde sammen med gjenlevende og avdøde på dødsfallstidspunktet har samme rett til barnepensjon. I tillegg kan det også gis barnepensjon etter steforeldre og fosterforeldre.

Løpende ytelse eller engangsutbetaling og varighet

Danmark er det eneste landet som kun utbetaler et engangsbeløp til etterlatte barn når en av eller begge foreldrene dør. Det er imidlertid vanlig at tjenestepensjonsordningene har obligatorisk barnepensjon. I Sverige får etterlatte barn barnepensjon til de fyller 18 år, eller til og med juni det året de fyller 20 dersom barnet er under utdanning. I Finland utbetales det barnepensjon fra FPA til barnet fyller 18 år, eller til 21 år dersom barnet studerer på heltid. Fra arbetspensioneringen utbetales det barnepensjon til barnet fyller 18 år. På Island utbetales det barnepensjon til barnet er 18 år, eller til 20 år dersom barnet studerer eller er lærling.

Nivå

Det utbetales ikke barnepensjon fra det danske folkepensjonssystemet, men de fleste etterlatte barn har rett til engangsutbetaling fra ATP som utgjør 50 000 DKK. Fra beløpet trekkes det 40 prosent i avgift til staten.

I Sverige beregnes barnepensjonen med utgangspunkt i avdødes opptjente/beregnede pensjonsbeholdning. Nivået på ytelsen avhenger av om det er flere søsken som har rett til ytelse og alderen til det yngste barnet. Dersom det yngste barnet er under 12 år skal barnepensjonen utgjøre 35 prosent av den avdøde forelderens pensjonsbeholdning. Har barnet ett eller flere søsken legges det til 25 prosent for hvert barn. Har det yngste barnet fylt 12 år får barnet 30 prosent av den avdøde forelderens pensjonsbeholdning. Dersom barnet har søsken legges det til 20 prosent for hvert barn. Pensjonen deles likt mellom barna. Dersom begge foreldre er døde utbetales det barnepensjon etter begge foreldrene.

Barnepensjonen kan aldri utgjøre mer enn 100 prosent av den avdøde forelderens inntektspensjon. Dersom det samtidig betales ut omställningspension (eller gammel änkepensjon) til en voksen etterlatt, kan barnepensjonen ikke utgjøre mer enn 80 prosent av avdødes pensjonsbeholdning.

Til barn som får lav eller ingen barnepensjon ytes det efterlevandestöd som utgjør 1 477 SEK per måned. Dersom begge foreldrene er døde, dobles beløpet. Efterlevandestödet avkortes mot ordinær barnepensjon.

I Finland utgjør barnepensjon fra FPA et fast beløp som utgjør om lag 550 NOK per måned (grundbelopp) og et kompletteringsbelopp. Dersom begge foreldrene er døde, utbetales det dobbelt grundbelopp.

Størrelsen på kompletteringsbeloppet er avhengig av hvilke andre ytelser barnet mottar. Det ytes fullt kompletteringsbelopp på om lag 840 NOK per måned, dersom andre ytelser ikke overstiger om lag 515 NOK per måned. For ytelser mellom 515 og 2 200 NOK, avkortes kompletteringsbeloppet med 50 prosent. Dersom barnet har ytelser som overstiger 2 200 NOK i måneden gis det ikke kompletteringsbelopp. Barnepensjon er i prinsippet skattepliktig, men fradragsregler innebærer at lave pensjoner ikke utløser skatt.

Størrelsen på barnepensjonen fra Arbetspensioneringen avhenger av hvor mange barn som har rett til ytelse. Totalt utgjør pensjonen mellom 33 og 83 prosent av avdødes opptjente pensjon. Beløpet fordeles likt mellom alle barna.

På Island utbetales det barnepensjon til etterlattes barn hver måned tilsvarende omtrent 1 700 NOK per måned. Dersom begge foreldre dør utbetales dobbelt beløp.