NOU 2017: 3

Folketrygdens ytelser til etterlatte — Forslag til reform

Til innholdsfortegnelse

4 Gjeldende rett

4.1 Ytelser til gjenlevende ektefelle

Regler om ytelser til gjenlevende ektefelle står i dag i lov om folketrygd (folketrygdloven) av 28. februar 1997 nr. 19 kapittel 17 med tilhørende forskrifter. De som kan få rett til ytelser etter dette kapitlet er gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle, registrerte partnere jf. ekteskapsloven § 95, og visse samboere. Folketrygdloven benytter terminologien «gjenlevende ektefelle», men av lovens system følger at samboere med felles barn behandles som ektefeller, jf. folketrygdloven § 1-5. Av framstillingstekniske hensyn benyttes samme terminologi i dette kapittelet. Ytelsene som kan gis, er først og fremst etterlattepensjon og overgangsstønad. Videre kan det gis stønad til barnetilsyn og stønader til dekning av utgifter i forbindelse med gjennomføring av nødvendig utdanning eller opplæring, som reiseutgifter, utgifter til flytting, skolepenger mv., se folketrygdloven § 17-9 som viser til folketrygdloven §§ 15-10 og 15-11. De sistnevnte ytelsene omtales ikke nærmere her.

4.1.1 Tilknytning til folketrygden

Forutgående medlemskap

Det stilles krav om forutgående tilknytning til folketrygden for å ha rett til pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17. Hovedregelen er at den avdøde må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til dødsfallet, se folketrygdloven § 17-3. Dersom den avdøde i de siste tre årene frem til dødsfallet mottok pensjon fra folketrygden, er kravet til forutgående trygdetilknytning oppfylt. Det samme gjelder dersom avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott eller pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette innebærer blant annet at gjenlevende etter pensjonister som bor i utlandet, vil kunne få pensjon eller overgangsstønad selv om avdøde ikke lenger var medlem av folketrygden

Det er gjort flere unntak fra kravet til forutgående medlemskap.

Dersom den gjenlevende har status som flyktning og er medlem i folketrygden, gjøres det unntak fra kravet om forutgående medlemskap etter folketrygdloven § 17-3 tredje ledd.

Unntak fra kravet om forutgående medlemskap gjøres også dersom avdøde var medlem av folketrygden på dødsfallstidspunktet og da enten var under 26 år eller ikke hadde mer enn fem år etter fylte 16 år uten medlemskap i trygden, se folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd.

I tillegg er det for personer med lang tidligere opptjening gjort unntak fra hovedregelen om umiddelbart forutgående medlemskap. I folketrygdloven § 17-3 sjuende ledd gjøres det unntak fra kravet om forutgående medlemskap dersom avdøde var medlem i folketrygden på dødsfallstidspunktet og kunne tilståes en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening som minst svarer til folketrygdens grunnbeløp.

Det følger av EØS-avtalen og flere av Norges bilaterale trygdeavtaler at treårsvilkåret kan oppfylles ved å legge sammen tid som medlem i folketrygden og tid som medlem i det andre landets trygdeordning. Slik sammenlegging kan i visse tilfeller medføre at vilkåret anses oppfylt utelukkende eller i all hovedsak med tid som medlem i det andre landets ordning.

Fortsatt medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 at gjenlevende fortsatt er medlem av folketrygden, se folketrygdloven § 17-4 første ledd. Vilkåret om fortsatt medlemskap innebærer at det er en begrensning i adgangen til å få ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 utbetalt i utlandet (eksport). Det er imidlertid gjort flere unntak fra denne hovedregelen. I praksis innebærer dette at den delen av ytelsen som er knyttet til avdødes inntektsbaserte opptjening kan gis både til personer som flytter fra Norge med en allerede tilstått ytelse og ikke lenger er medlemmer i folketrygden, og til personer som søker om ytelse når de er bosatt i utlandet.

For det første kan man få med seg hele pensjonen eller overgangsstønaden dersom den avdøde eller gjenlevende har minst 20 års samlet botid i Norge, jf. folketrygdloven § 17-4 andre ledd.

Dagens regler åpner også for en begrenset eksport av ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 når botiden er kortere enn 20 år. Det følger av samme bestemmelse at gjenlevende, dersom både avdøde og gjenlevende har kortere botid enn 20 år, kan få med seg opptjent tilleggspensjon og grunnpensjon mv. etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter. Reglene innebærer at den delen av ytelsen som er beregnet på grunnlag av inntekt kan beholdes, og at den delen av ytelsen som gis på grunnlag av botid gis på bakgrunn av samme antall år som tilleggspensjonen beregnes med.

Dersom den gjenlevende har status som flyktning og er medlem i folketrygden, gjøres det unntak fra kravet om forutgående medlemskap etter folketrygdloven § 17-3 tredje ledd. Fordelen beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden, noe som betyr at ytelsen ikke kan eksporteres.

Innenfor EØS-området modifiseres eksportbegrensningen betraktelig. Rådsforordning nr. 883/2004 pålegger Norge plikt til å tillate fri eksport av ytelser til gjenlevende til andre EØS-land for personer som kommer inn under forordningens personkrets. Tilsvarende følger av flere av Norges bilaterale trygdeavtaler.

4.1.2 Vilkår for pensjon til gjenlevende ektefelle

Hovedvilkåret for rett til pensjon er at ektefellen er død. Dødsfallet må kunne dokumenteres.

For at gjenlevende ektefelle skal ha rett til pensjon, er det et krav at ekteskapet har vart i minst fem år, eller at gjenlevende har eller har hatt felles barn med avdøde, se folketrygdloven § 17-5 bokstav a og b. Dette vilkåret er absolutt, og det gjøres ikke unntak selv om det mangler svært kort tid på at vilkåret er oppfylt. Det er i denne sammenheng uten betydning om gjenlevende faktisk har omsorgen for barn etter dødsfallet. Det tilstås for eksempel pensjon selv om barnet er over 18 år og/eller har flyttet hjemmefra.

Det kan også tilstås pensjon dersom gjenlevende har omsorgen for avdødes barn på dødsfallstidspunktet, se folketrygdloven § 17-5 bokstav c. Etter denne bestemmelsen kan det tilstås pensjon selv om ekteskapet har vart mindre enn fem år, forutsatt at ekteskapet og omsorgsperioden for barnet etter dødsfallet til sammen utgjør minst fem år. Dette innebærer at gjenlevende som ikke har rett til pensjon fordi vilkåret om ekteskapets varighet ikke er oppfylt, kan få rett til pensjon flere år etter dødsfallet. Det gis ikke pensjon dersom avdødes barn var over 18 år på dødsfallstidspunktet, men dersom gjenlevende er innvilget etterlattepensjon etter denne bestemmelsen, opphører ikke retten til pensjon når barnet blir myndig eller dør.

Det følger av folketrygdloven § 1-5 at en gjenlevende registrert partner har rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 på samme vilkår som gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder gjenlevende samboer som har eller har hatt felles barn med avdøde, eller tidligere har vært gift med den avdøde samboeren. Gjenlevende fraskilt ektefelle har også tilsvarende rett til ytelser dersom han eller hun ikke har giftet seg igjen, forutsatt at ekteskapet varte i minst 25 år, eller 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen, jf. folketrygdloven § 17-10. Det er som hovedregel et krav at dødsfallet skjer innen fem år etter skilsmissen, men dette kan fravikes dersom gjenlevende var helt eller delvis forsørget av bidrag fra avdøde. Retten til pensjon for fraskilt ektefelle påvirkes ikke av om avdøde i tillegg etterlater seg enke eller enkemann som også fyller vilkårene for rett til pensjon. Det er uten betydning for rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 at ektefellene var separert.

4.1.3 Beregning av pensjon

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller eventuelt særtillegg, se folketrygdloven § 17-7. Ytelsen beregnes ut fra avdødes trygdetid frem til vedkommende ville ha fylt 67 år, og reduseres forholdsmessig dersom trygdetiden var mindre enn 40 år, jf. folketrygdloven §§ 3-5 og 3-7. Med full trygdetid vil pensjonen på et minstenivå utgjøre summen av grunnpensjon og særtillegg. Dersom avdøde hadde opptjent rett til tilleggspensjon, vil pensjonen bli beregnet med 55 prosent av den tilleggspensjonen avdøde ville fått som 100 prosent ufør eller som alderspensjonist. For at pensjonen skal bli høyere enn minstenivå må 55 prosent av avdødes tilleggspensjon utgjøre mer enn særtillegget.

4.1.4 Arbeidsinntekt og pensjon

Formålet med pensjon til gjenlevende ektefelle er å sikre inntekt for gjenlevende som ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Pensjonen skal dermed reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få, se folketrygdloven § 17-8 første ledd. Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekten som overstiger et fribeløp som tilsvarer halvparten av grunnbeløpet (46 288 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2016). Forventet inntekt skal fastsettes etter en helhetsvurdering ut fra den gjenlevendes situasjon, og loven gir anvisning på flere momenter som det skal tas hensyn til ved fastsettelsen. Det skal legges vekt på gjenlevendes alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter og eventuelle barns tilsynsbehov.

Etter folketrygdloven § 17-8 andre ledd legges det i utgangspunktet til grunn at gjenlevende som ikke har fylt 55 år vil ha en arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet, med mindre det er rimelig grunn til at vedkommende har lavere inntekt. Bestemmelsen ble innført med virkning fra 2002 for å stimulere gjenlevende ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende samtidig fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6. Dette gjelder gjenlevende som har små barn som ville gitt rett til overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15, eller tar nødvendig utdanning.

Det første året etter dødsfallet anses som en overgangsperiode, og forventet inntekt fastsettes derfor ikke høyere enn faktisk inntekt i denne perioden.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter folketrygdloven kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.

4.1.5 Bortfall av pensjon og ny rett til pensjon

Pensjon til gjenlevende ektefelle faller bort når den gjenlevende fyller 67 år, eller fra det tidspunktet han eller hun tar ut alderspensjon fra folketrygden, se folketrygdloven § 17-11 første ledd. Gjenlevende kan da ha rett til å få sin alderspensjon beregnet etter særlig gunstige regler. Pensjonen faller også bort dersom gjenlevende mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en offentlig tjenestepensjonsordning eller etter AFP-tilskottsloven.

Dersom en gjenlevende ektefelle med pensjon etter folketrygdloven kapittel 17 får rett til uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, erstattes gjenlevendepensjonen med uføretrygd. Den gjenlevende kan da ha rett til å få et gjenlevendetillegg til uføretrygden. Det samme gjelder når en uføretrygdet blir etterlatt.

Det følger av bestemmelsens andre ledd at pensjon til gjenlevende ektefelle også bortfaller dersom den gjenlevende gifter seg igjen. Retten til pensjon på grunnlag av det første ekteskapet faller imidlertid ikke endelig bort ved inngåelse av nytt ekteskap. Dersom det nye ekteskapet oppløses ved skilsmisse før det er gått to år, kan den gjenlevende igjen få rett til pensjon på grunnlag av det forrige ekteskapet. Dersom den nye ektefellen dør, får den gjenlevende rett til pensjon etter ham eller henne uten hensyn til varigheten av ekteskapet. I begge tilfeller kreves det at vilkårene for rett til pensjon var oppfylt ved den forrige ektefellens død.

4.1.6 Vilkår for overgangsstønad

En gjenlevende ektefelle som ikke oppfyller vilkårene for å få gjenlevendepensjon i folketrygdloven § 17-5, kan ha rett til overgangsstønad i en omstillingsperiode.

Overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6 er i praksis en ytelse for etterlatte etter ekteskap som har vart kortere enn fem år og hvor gjenlevende ikke hadde felles barn med avdøde. (Dersom gjenlevende har felles barn med avdøde er vilkårene for gjenlevendepensjon etter folketrygdloven § 17-5 oppfylt.)

Det kan for det første gis overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6 første ledd bokstav a til gjenlevende ektefelle som på grunn av omsorg for barn ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid. Det følger av bestemmelsen at vilkårene for rett til overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-5 og 15-6 må være oppfylt. Bestemmelsen omfatter i praksis hovedsakelig gjenlevende som har særkullsbarn født før inngåelsen av ekteskapet.

Etter bokstav b kan det gis overgangsstønad til gjenlevende ektefelle som tar nødvendig utdanning som nevnt i folketrygdloven § 15-6 første ledd bokstav c, og utdanningen er påbegynt innen to år etter dødsfallet. Henvisningen til § 15-6 innebærer at det må dreie seg om en utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid, og som etter arbeids- og velferdsetatens vurdering er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få arbeid. Bestemmelsen i folketrygdloven § 17-6 har en videre rekkevidde enn reglene i folketrygdloven kapittel 15 ved at den også gjelder for gjenlevende som ikke har omsorg for barn, eller som har barn over den alder som ellers gir grunnlag for ytelser etter folketrygdloven kapittel 15.

Bokstav c gir gjenlevende ektefelle en selvstendig rett til overgangsstønad i en omstillingsfase etter dødsfallet. Loven fastsetter ikke noen tidsbegrensning her, men ifølge fast praksis kan stønaden som hovedregel gis i 12 måneder etter dødsfallet. I denne perioden stilles det ingen krav til yrkesaktivitet eller utdanning. Dersom det foreligger helt spesielle omstendigheter kan utbetalingsperioden forlenges, men ikke utover en relativt begrenset periode.

En gjenlevende ektefelle kan etter folketrygdloven § 17-6 andre ledd også ha rett til overgangsstønad dersom han eller hun har omsorgen for avdødes barn under 18 år. Det kreves at gjenlevende hadde omsorgen for barnet før dødsfallet, og rett til stønad består bare så lenge gjenlevende faktisk har omsorgen for avdødes barn. Stønaden opphører dersom gjenlevende får rett til pensjon etter folketrygdloven § 17-5 bokstav c.

4.1.7 Beregning av overgangsstønad

Overgangsstønaden beregnes som pensjon til gjenlevende ektefelle, det vises til punkt 4.1.3.

4.1.8 Arbeidsinntekt og overgangsstønad

Det følger av folketrygdloven § 17-8 at overgangsstønaden skal avkortes mot faktisk og forventet arbeidsinntekt etter samme regler som for pensjon til gjenlevende ektefelle. Det første året etter dødsfallet anses som en overgangsperiode, og forventet inntekt fastsettes derfor ikke høyere enn faktisk inntekt i denne perioden.

Fastsetting av forventet arbeidsinntekt foretas etter samme prinsipper som for etterlattepensjon. Forventningen om arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp når gjenlevende er under 55 år, legges ikke til grunn for mottakere av overgangsstønad, jf. folketrygdloven § 17-8 andre ledd siste punktum. Også dette er i samsvar med reglene for etterlattepensjon, da det heller ikke gjelder en slik forventning når mottakeren av etterlattepensjon samtidig fyller vilkårene for overgangsstønad.

4.1.9 Bortfall av overgangsstønad

Overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6 gis i en begrenset periode, og faller bort når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6 første ledd bokstav c gis som hovedregel ikke for lengre tid enn 12 måneder, regnet fra og med måneden etter dødsfallet.

4.2 Barnepensjon

Reglene om barnepensjon står i dag i folketrygdloven kapittel 18. De som kan få rett til barnepensjon, er i utgangspunktet avdødes barn under 18 år. Barnepensjon ytes bare etter biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Det er ikke en forutsetning for rett til barnepensjon at den avdøde faktisk forsørget barnet. Retten til barnepensjon er også uavhengig av om foreldrene var gifte eller samboere, om de var skilt eller aldri hadde bodd sammen.

4.2.1 Tilknytning til folketrygden – forutgående og fortsatt medlemskap

Det stilles krav om tilknytning til folketrygden både for avdøde og barnet for å ha rett til barnepensjon. Barnets avdøde mor eller far må i utgangspunktet ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene før dødsfallet, se folketrygdloven § 18-2. Det gjelder tilsvarende unntak fra kravet til forutgående medlemskap som for pensjon/overgangsstønad til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 17-3, se punkt 4.1.1.

Det er videre et vilkår for rett til barnepensjon at barnet fortsatt er medlem av folketrygden, se folketrygdloven § 18-3. Det er uten betydning for barnets rett til barnepensjon om den gjenlevende forelderen er medlem i folketrygden. Vilkåret om fortsatt medlemskap innebærer at det er en begrensning i adgangen til å få barnepensjon utbetalt i utlandet (eksport). Også her gjelder tilsvarende unntaksbestemmelser som for pensjon/overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se punkt 4.1.1.

4.2.2 Beregning av barnepensjon

Formålet med barnepensjon er å sikre inntekt for barn dersom en av eller begge foreldrene dør.

Dersom en av foreldrene er død, utgjør barnepensjonen 40 prosent av grunnbeløpet for det første barnet og 25 prosent av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna, se folketrygdloven § 18-5 første ledd. Barnepensjon til to eller flere barn summeres og gis med like stort beløp til hvert barn. At pensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, innebærer at barnepensjonens størrelse i disse tilfellene ikke er knyttet til den avdøde forelderens pensjonsopptjening. Men pensjonen skal reduseres hvis avdødes trygdetid var kortere enn 40 år, se punkt 4.1.3.

Dersom begge foreldrene er døde, utgjør pensjonen et beløp som svarer til full etterlattepensjon for den av foreldrene som ville ha fått størst pensjon uten avkortning mot arbeidsinntekt, se folketrygdloven § 18-5 andre ledd. Pensjonen reduseres også her på grunn av manglende trygdetid. Dersom moren er død og farskapet ikke er fastslått, gis det pensjon på grunnlag av morens opptjening. Pensjonen for neste barn utgjør 40 prosent av grunnbeløpet, og 25 prosent av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Samlet pensjon deles på antall barn slik at hvert barn får samme beløp. Dersom avdøde etterlater seg flere barnekull, beregnes barnepensjon særskilt for hvert kull.

4.2.3 Bortfall av barnepensjon

Barnepensjon gis frem til barnet fyller 18 år, se folketrygdloven § 18-4 andre ledd. Dersom begge foreldrene er døde, og barnet er under utdanning gis det barnepensjon frem til barnet fyller 20 år, se folketrygdloven § 18-4 tredje ledd. Praktikanter og lærlinger med lav lønn sidestilles med barn som har utdanning som hovedbeskjeftigelse.

I motsetning til hva som gjelder for pensjon/overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, faller ikke retten til barnepensjon bort dersom en gjenlevende forelder gifter seg igjen, og heller ikke dersom barnet selv gifter seg. Retten til barnepensjon faller derimot bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn, se folketrygdloven § 18-7 første ledd. Bestemmelsen innebærer at barnepensjonen faller bort når adopsjonen fører til at barnet får to foreldre. Dersom barnet blir adoptert av en enslig, får barnet barnepensjon beregnet som om én forelder er død.

Dersom barnet får rett til uføretrygd, skal barnepensjonen avkortes mot uføretrygden krone for krone, se folketrygdloven § 18-7 andre ledd.

4.3 Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

4.3.1 Gammel ordning – folketrygdloven kapittel 19

Regler om alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i dag i folketrygdloven § 19-16. En alderspensjonist som også fyller vilkårene i folketrygdloven kapittel 17 om pensjon til gjenlevende ektefelle eller gjenlevende skilt person, kan få sin alderspensjon beregnet etter særlig gunstige regler, jf. folketrygdloven § 3-23. Dette gjelder både personer som blir etterlatt som alderspensjonist og personer som blir etterlatt før han eller hun tar ut alderspensjon.

Alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 består av grunnpensjon og tilleggspensjon, og eventuelt pensjonstillegg (særtillegg). En gjenlevende alderspensjonist kan for det første få grunnpensjonen beregnet på grunnlag av avdødes trygdetid dersom den er lengre enn gjenlevendes egen trygdetid jf. folketrygdloven § 19-16 andre ledd.

Tilleggspensjonen til en gjenlevende ektefelle beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet av pensjonistens egen tilleggspensjon eller 55 prosent av summen av avdødes og gjenlevendes tilleggspensjon, jf folketrygdloven § 3-23 andre ledd. Differansen mellom alderspensjon beregnet på grunnlag av egen opptjening og alderspensjon beregnet på grunnlag av en kombinasjon av egen og avdødes opptjening, omtales gjerne som en gjenlevendefordel eller gjenlevenderettighet.

Gjenlevenderettighetene inngår som en del av gjenlevendes tilleggspensjon. Etter de alminnelige beregningsreglene for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19, ytes det særtillegg til alderspensjonister som har lav eller ingen tilleggspensjon jf. folketrygdloven § 3-3. Særtillegget avkortes krone for krone mot tilleggspensjon. Dersom tilleggspensjonen inkludert gjenlevenderettighetene er mindre enn særtillegg eller pensjonstillegg, får gjenlevende likevel ingen økning i alderspensjonen. Dersom tilleggspensjonen inkludert gjenlevenderettighetene er høyere enn særtillegg/pensjonstillegg, vil gjenlevende få en viss økning i alderspensjonen.

Gjenlevenderettighetene inngår som en del av gjenlevendes egen alderspensjon, og avkortes derfor ikke mot eventuell arbeidsinntekt. Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal alderspensjonen beregnes på grunnlag av egen opptjening.

Det gjelder ikke noe krav om nærhet i tid mellom dødsfallet og det tidspunktet gjenlevende tar ut alderspensjon fra. Dette innebærer at en person som har blitt etterlatt i ung alder, kan ha rett til å få sin pensjon beregnet etter særlige gunstige regler når han eller hun blir alderspensjonist flere tiår senere.

4.3.2 Ny ordning – folketrygdloven kapittel 20

Fra 2016 kan det tas ut alderspensjon fra folketrygden som er delvis beregnet etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20. I påvente av at Stortinget tar stilling til langsiktige regler for folketrygdens ytelser for gjenlevende ektefeller, er det i folketrygdloven § 20-19 a innført en midlertidig regel om gjenlevendetillegg til alderspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 20. Denne løsningen sikrer at gjenlevende i de første årskullene som kan ta ut alderspensjon delvis beregnet etter nye regler, beholder den samme verdien av gjenlevenderettighetene som om de har all opptjening etter folketrygdloven kapittel 19.

Alderspensjon opptjent etter nye regler fases gradvis inn fra og med 1954-årskullet. 1954-årskullet kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år i 2016, og får alderspensjonen beregnet med 1/10 etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20, og 9/10 etter gamle opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 19. Det følger av folketrygdloven § 20-19 a at det skal beregnes et eget gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som beregnes etter nye opptjeningsregler. Tillegget beregnes med utgangspunkt i forskjellen mellom alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19, inkludert gjenlevenderettigheter, og hva alderspensjonen ville utgjort uten gjenlevenderettigheter.

Den midlertidige løsningen gjelder for årskullene 1954 til og med 1957, for uttak av pensjon i perioden 2016 til 2019.

4.4 Uføretrygd til gjenlevende ektefelle

En gjenlevende ektefelle som er ufør og samtidig fyller vilkårene i folketrygdloven kapittel 17 om pensjon til gjenlevende ektefelle eller gjenlevende skilt person, kan ha rett til et gjenlevendetillegg til uføretrygden.

Regler om tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle følger av folketrygdloven § 12-18. Bestemmelsen avløste de tidligere reglene i folketrygdloven § 12-15 om uførepensjon til gjenlevende ektefelle, tilpasset den nye uføretrygden som ble innført med virkning fra 1. januar 2015. Frem til dette tidspunkt gjaldt tilsvarende regler for beregning av uførepensjon til gjenlevende ektefelle som for alderspensjon til gjenlevende ektefelle. Etter de tidligere reglene hadde en gjenlevende ektefelle som både fylte vilkårene for rett til etterlattepensjon og uførepensjon, rett til å få uførepensjonen beregnet som en kombinasjon av egne og avdødes pensjonsrettigheter, dersom dette ga en høyere uførepensjon enn dersom den utelukkende var basert på egne rettigheter.

Ved omleggingen til uføretrygd ble det bestemt at det i ny uføretrygd ikke skal gis gjenlevenderettigheter som en del av uføretrygden. Personer som allerede hadde en uførepensjon delvis beregnet med avdødes rettigheter før ny uføretrygd ble innført, fikk videreført verdien av gjenlevenderettighetene som et eget tillegg til uføretrygden, jf. forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7. Det er ikke gitt noen tidsbegrensing for dette tillegget til uføretrygden.

Da det ble innført nye regler for beregning av uføretrygd med virkning fra 2015, ble det likevel bestemt å gi et midlertidig gjenlevendetillegg til den nye uføretrygden, for den som fyller vilkårene for pensjon til gjenlevende i folketrygdloven kapittel 17, jf. § 12-18. Tillegget gis for et tidsrom på fem år. Bakgrunnen for tidsbegrensningen er at reglene om det nye gjenlevendetillegget kun skal gjelde som en midlertidig løsning, i påvente av at Stortinget tar stilling til nye regler for folketrygdens ytelser for gjenlevende ektefeller. Det ble da også nødvendig å lage egne beregningsregler for dette gjenlevendetillegget.

Beregningsreglene for det nye gjenlevendetillegget er basert på noen av de samme prinsippene som gjaldt tidligere. Prinsippet om at avdødes trygdetid kan gi gjenlevende en fordel, er videreført ved at gjenlevende kan få et tillegg som sikrer en samlet ytelse som minst tilsvarer avdødes minsteytelse.

Ved beregningen av gjenlevendetillegget tas det utgangspunkt i gjenlevendes egen uføretrygd samt en beregnet uføretrygd for avdøde. Avdødes uføretrygd fastsettes som den ugraderte uføretrygden avdøde ville ha fått om han eller hun på dødstidspunktet hadde fått rett til uføretrygd, eller den ugraderte uføretrygden som avdøde faktisk mottok. Gjenlevendes egen og avdødes (beregnede) uføretrygd summeres deretter, og dersom 50 prosent av denne summen overstiger gjenlevendes egen uføretrygd, skal det overstigende beløpet utbetales som et gjenlevendetillegg. Beregningsreglene innebærer at gjenlevende med en like høy eller høyere uføretrygd som avdøde ikke har rett til gjenlevendetillegg. Gjenlevendetillegget faller bort dersom gjenlevende gifter seg på nytt eller får barn med ny samboer.

4.5 Ytelser til tidligere familiepleier

4.5.1 Vilkår

I folketrygdloven kapittel 16 er det gitt bestemmelser om ytelser til enslige personer som har vært såkalte familiepleiere. Tidligere familiepleiere kan etter dagens regler stort sett få de samme ytelser som en gjenlevende ektefelle, dvs. pensjon, overgangsstønad og stønader til dekning av utgifter i forbindelse med gjennomføring av nødvendig utdanning eller opplæring.

Formålet med ordningen er å sikre inntekt for enslige personer som i lengre tid har utført samfunnsnyttig arbeid ved å pleie foreldre eller andre nærstående, og som av den grunn har vært forhindret fra å være yrkesaktive.

For å få stønad som tidligere familiepleier kreves det at pleieforholdet har gjort det vanskelig for familiepleieren å forsørge seg selv ved annet arbeid så lenge pleieforholdet bestod, og videre at pleieforholdet har medført at han eller hun ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt, jf. folketrygdloven § 16-5 Det stilles videre krav om at familiepleieren, foruten manglende arbeidsinntekt, heller ikke har andre økonomiske midler som kan forutsettes anvendt til livsopphold, som kapitalformue, kapitalinntekter, pensjonsinntekter eller liknende, jf. folketrygdloven § 16-6.

I folketrygdloven § 16-5 oppstilles det flere krav til pleieforholdet som må være oppfylt for at det skal foreligge rett til stønad. Det kreves at familiepleieren i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående. Kravet om fem års varighet er absolutt, og kan ikke fravikes selv om det mangler svært kort tid på at vilkåret er oppfylt. Tilsynet og pleien må ha vært nødvendig. Ved vurderingen av om tilsynet og pleien var nødvendig, skal det etter loven blant annet legges vekt på alderen, helsesituasjonen og bosituasjonen til den som ble pleid. Det er bare pleie av nærstående som gir rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 16. I folketrygdloven § 16-5 andre ledd defineres nærstående som foreldre, besteforeldre, fosterforeldre, søsken, onkler og tanter, men det følger av loven at også andre personer i særlige tilfeller kan anses som nærstående. Dette må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

Det er også et vilkår at den som er blitt pleid enten var pensjonist med pensjon fra folketrygden, eller var medlem i folketrygden med medlemskap som omfatter pensjonskapitlene. Endelig er det et vilkår for rett til ytelser at pleieforholdet er opphørt.

4.5.2 Tilknytning til folketrygden

Det er som hovedregel et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 16 at familiepleieren var medlem i trygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte, jf. folketrygdloven § 16-2.

Det er også et vilkår for rett til stønad etter kapittelet at den tidligere familiepleieren fortsatt er medlem i trygden, jf. folketrygdloven § 16-3. Det vil si at ytelsene ikke kan gis når den tidligere familiepleieren bor i et annet land enn Norge, med mindre han eller hun har fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet (eksport). For de andre etterlatteytelsene gjelder flere unntak fra eksportbegrensningen for den delen av ytelsen som er beregnet på grunnlag av avdødes tidligere inntekt. Det ytes ikke tilleggspensjon til tidligere familiepleiere, og det gjelder derfor ikke tilsvarende regler om eksport av pensjon/overgangsstønad til denne gruppen. Begrensningen i adgangen til eksport gjelder likevel ikke i tilfeller som omfattes av reglene i Nordisk konvensjon om trygd, EØS-avtalens trygdedel eller andre trygdeavtaler.

4.5.3 Beregning av pensjon/overgangsstønad

Pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleiere består av grunnpensjon og særtillegg, jf folketrygdloven § 16-7 tredje ledd. Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av familiepleierens egen trygdetid. Det ytes ikke tilleggspensjon til tidligere familiepleiere.

Det følger av folketrygdloven § 16-7 andre ledd at det kan gis overgangsstønad til tidligere familiepleiere som bare i en overgangsperiode ikke kan forsørge seg selv. De som i dag mottar ytelser etter folketrygdloven kapittel 16, har i all hovedsak pensjon.

4.5.4 Arbeidsinntekt

Pensjon/overgangsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den tidligere familiepleieren har eller kan forventes å få, jf. folketrygdloven § 16-8. Fastsetting av forventet arbeidsinntekt foretas etter samme prinsipper som for etterlattepensjon. For tidligere familiepleiere gjelder imidlertid ingen tilsvarende bestemmelse som i folketrygdloven § 17-8 andre ledd om at det som en hovedregel skal legges til grunn en forventning om at den som er under 55 år skaffer seg en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

4.5.5 Bortfall av pensjon/overgangsstønad

Det gjelder tilsvarende regler om bortfall av ytelser til tidligere familiepleiere som for gjenlevende ektefeller, se folketrygdloven § 16-10. Pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier faller bort når han eller hun fyller 67 år. Pensjonen/overgangsstønaden faller også bort fra det tidspunkt han eller hun tar ut alderspensjon, da det er et vilkår for rett til ytelse etter folketrygdloven kapittel 16 at vedkommende ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold. Pensjon/overgangsstønad faller derfor også bort dersom familiepleieren får rett til uføretrygd eller mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en offentlig tjenestepensjonsordning eller etter AFP-tilskottsloven.

Det følger av folketrygdloven § 16-10 andre ledd at ytelsen faller bort dersom den tidligere familiepleieren gifter seg, men dersom ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, kan vedkommende få tilbake ytelsen. Dersom ytelsene til en familiepleier er opphørt på grunn av giftermål og ektefellen dør, får den tidligere familiepleieren rett til pensjon etter folketrygdloven kapittel 17 som gjenlevende ektefelle uten hensyn til varigheten av ekteskapet.

4.6 Folketrygdens ytelser under opphold i institusjon

Folketrygdloven har regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon under statlig ansvar og i anstalt under kriminalomsorgen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en pensjonist skal kunne motta uavkortede ytelser over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji.

Med virkning fra 2015 gjelder det ensartede regler for reduksjon av alle folketrygdytelser under institusjonsopphold, jf. lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven m.m (se for ytelser til etterlatte §§ 16-11, 17-13 og 18-8) og Prop. 66 L (2013–2014). Ytelsene blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger. Ellers foretas reduksjon fra og med fjerde hele kalendermåned etter innleggelsen. Ved ny innleggelse innen tre måneder etter utskriving, reduseres ytelsen fra og med den måneden det nye oppholdet tar til.

For uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20 skal den reduserte ytelsen utgjøre 14 prosent av uføretrygden/alderspensjonen, dersom dette gir et høyere beløp enn minstegarantien, jf. § 12-19, § 19-21 og § 20-22. Minstegarantien skal utgjøre 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp for uføretrygden, mens alderspensjonen minst skal utgjøre 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats etter folketrygdloven kapittel 19, og 22,5 prosent av garantipensjon med høy sats etter folketrygdloven kapittel 20. For ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier utgjør den reduserte ytelsen 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven §§ 17-13 og 16-11. Det samme gjelder for barnepensjon i de tilfeller barnet har mistet begge foreldre, jf. folketrygdloven § 18-8 fjerde ledd. I de tilfeller barnet har mistet en av foreldrene, skal redusert barnepensjon utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 18-8 tredje ledd.

For samtlige ytelser er det gjort unntak fra regelen om reduksjon av ytelse under institusjonsopphold dersom vedkommende forsørger barn; for uføretrygden og alderspensjonen også for den som forsørger ektefelle. Det kan dessuten bestemmes at ytelsen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn ellers for den som har faste og nødvendige utgifter til bolig.

Fra samme tidspunkt som nevnt ble det innført en generell regel om at rett til å få utbetalt ytelse faller bort under straffegjennomføring i en av kriminalomsorgens anstalter, se folketrygdloven §§ 16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23. Dersom den som har opphold i slik anstalt forsørger barn, utbetales 50 prosent av ytelsen.

4.7 Ytelser etter dødsfall som skyldes yrkesskade

Folketrygdloven inneholder særlige regler for ytelser ved yrkesskade. Vilkårene for at en sykdom, skade eller et dødsfall skal godkjennes som yrkesskade, fremgår av folketrygdloven kapittel 13. Når det foreligger en godkjent yrkesskade, gjelder det visse særregler vedrørende vilkår og beregning av de forskjellige ytelsene.

For ytelser til gjenlevende ektefelle fremgår disse særreglene av folketrygdloven § 17-12. Når dødsfallet skyldes yrkesskade ses det ifølge § 17-12 bort fra både vilkårene om forutgående medlemskap (§ 17-3), om fortsatt medlemskap (§ 17-4), og om ekteskapets varighet, eller om barn (§ 17-5). Det er dessuten fastsatt at dersom gjenlevende var underholdt av avdøde og har omsorgen for avdødes barn, kan det gis ytelser selv om vedkommende ikke var gift med avdøde.

For etterlatte barn fremgår særreglene av folketrygdloven § 18-11. Også her ses det bort fra de vanlige vilkårene om forutgående og fortsatt medlemskap (§ 18-2 og § 18-3). Bestemmelsene om reduksjon på grunn av manglende trygdetid (§ 18-5) gjelder heller ikke. Har barnet utdanning som hovedbeskjeftigelse, ytes barnepensjon inntil barnet fyller 21 år, uavhengig av om begge foreldrene er døde eller bare den ene. Dette innebærer en utvidelse av rettighetene i forhold til det som følger av de alminnelige reglene i folketrygdloven § 18-4, hvor det fremgår at barnepensjon vanligvis ytes inntil barnet fyller 18 år, men inntil 20 år dersom begge foreldrene er døde og barnet har utdanning som hovedbeskjeftigelse (se også foran under 4.2.3).

4.8 Særlige rettigheter for flyktninger

Folketrygdloven har særskilte bestemmelser for flyktninger som innebærer at det ses bort fra lovens ordinære krav om at avdøde må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til dødsfallet, jf. punkt 4.1.1 og 4.2.1. Bakgrunnen for dette er at et slikt krav kan være vanskelig å oppfylle for flyktninger. For pensjon til gjenlevende ektefelle under 67 år følger unntaksregelen av folketrygdloven § 17-3 tredje ledd, for barnepensjon av folketrygdloven § 18-2 tredje ledd, og for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 av § 19-2 andre ledd bokstav c, og for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 av § 20-10 fjerde ledd.

I tillegg har folketrygdloven særregler som sikrer at personer med flyktningstatus får rett til fulle minsteytelser uavhengig av trygdetid, jf. folketrygdloven § 3-2 sjette ledd, § 3-3 sjuende ledd og § 3-9 tredje ledd siste punktum. Bakgrunnen for reglene er at flyktninger ikke kan påregnes å ha pensjonsrettigheter i sitt opprinnelige hjemland, slik situasjonen normalt vil være for andre som flytter til Norge i yrkesaktiv alder.

Særregelen om beregning av ytelser uavhengig av trygdetid gjelder bare så lenge vedkommende flyktning bor i Norge.

Til dokumentets forside