8 Samlede konsekvenser av kommisjonens forslag
Kommisjonen foreslår i denne utredningen enkelte endringer som innebærer mindre detaljert juridisk og økonomisk styring av kommunesektoren. Kommisjonen legger til grunn at ressursene som frigjøres som følge av dette, beholdes i kommunesektoren. Denne forutsetningen ligger til grunn for vurderingen av konsekvensene.
Kommisjonens forslag vil få konsekvenser for både staten, kommunesektoren og innbyggerne. Disse er nærmere beskrevet på et overordnet nivå i det videre. Overordnet sett vil forslagene gi kommunesektoren økt handlingsrom til å organisere og innrette sine tjenester i tråd med lokale behov og prioriteringer. Konsekvensene dette vil medføre for tjenestetilbud og innbyggere, vil avhenge av hvordan kommunene velger å benytte dette økte handlingsrommet. Det er dermed generelt vanskelig å si noe sikkert om konsekvensene forslagene vil få for tjenestetilbud og innbyggere, og dette vil trolig variere på tvers av kommuner.
Konsekvensene av de enkelte forslagene er nærmere beskrevet i kapittel 7.
Konsekvenser for staten
Det er særlig forslagene om innlemming og forenkling av øremerkede tilskudd som vil få direkte konsekvenser for staten. Forslagene vil medføre redusert ressursbruk på arbeid med søknad og rapportering. Samtidig vil forslaget om å øke beløpsgrensen for krav om rapportering for tilskudd, kunne medføre redusert kontroll med om midlene blir brukt etter forutsetningene og gi et dårligere grunnlag for å vurdere måloppnåelse og resultater av ordningene. Det vil påløpe noe ressursbruk på å oppdatere regelverk og retningslinjer for tilskuddene i tråd med den økte grensen. Det vil også kunne påløpe noe ressursbruk hos den enkelte tilskuddsforvalter knyttet til å vurdere om det skal stilles rapporteringskrav også for utbetalinger under grensen, dersom dette vurderes som nødvendig.
Konsekvenser for kommunesektoren
Forslagene innebærer at sektoren får noe økt handlingsrom til å organisere og innrette sine tjenester i tråd med lokale behov og prioriteringer. Dette kan legge til rette for en mer effektiv og målrettet ressursbruk samlet sett, ved at kommunene kan prioritere ressursene der behovet er størst både innad i og på tvers av sektorer.
Forslagene til lettelser i den juridiske styringen vil medføre reduserte bindinger på kommunal ressursbruk. Innlemming og forenkling av øremerkede tilskudd samt økt beløpsgrense for krav til rapportering på tilskudd, vil medføre redusert ressursbruk på arbeid med søknad og rapportering. Forslagene vil også ha fordelingsvirkninger.
Konsekvenser for tjenestetilbud og innbyggere
Hvilke konsekvenser den økte lokale handlefriheten vil medføre for tjenestetilbudet, avhenger av hvordan kommunene selv prioriterer. I hvilken grad kommunene vil utnytte den økte handlefriheten til å gjøre endringer i tjenestetilbudet, vil også kunne avhenge av kapasitet og kompetanse lokalt. På noen områder vil trolig tjenestetilbudet bli redusert som følge av forslagene. På den andre siden vil tjenestetilbudet på andre områder som kommunen velger å prioritere opp, kunne bli bedre.
Når det gjelder konsekvenser for tjenestetilbudet, er det etter kommisjonens vurdering effektene forslagene kan ha for det samlede tjenestetilbudet som må tillegges størst vekt. Kommunesektoren kjenner egne behov og utfordringer best. Kommisjonen har stor tillit til at kommunene med utgangspunkt i dette gjør gode prioriteringer av hvordan tjenestetilbudet bør innrettes og ressursene prioriteres. Det å gi sektoren noe økt handlingsrom til lokale prioriteringer, innenfor rammene av et fortsatt tydelig nasjonalt regelverk, legger etter kommisjonens vurdering til rette for at kommunene kan tilby et bedre og mer likeverdig samlet tjenestetilbud. Et likeverdig tilbud er ikke nødvendigvis et likt tilbud, og forslagene kan medføre noe større variasjon i tjenestetilbudet. Dette gjelder både innad i den enkelte kommune, og på tvers av kommuner.
Samlet sett innebærer forslaget at om lag 5,7 mrd. kroner som i dag gis som øremerkede tilskudd eller med særskilt fordeling, blir fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet. Forslaget vil gi en omfordeling av inntekter fra kommuner med relativt høye inntekter til kommuner med lavere inntekter. Selv om størrelsen på denne effekten er begrenset, legger det bedre til rette for et mer likeverdig tjenestetilbud på tvers av kommunene, da forskjeller i inntekt er en av flere faktorer som forklarer forskjeller i tjenestetilbudet.
Avsluttende kommentarer
En viktig forutsetning for at tiltakene skal virke etter hensikten, er at endringene ikke erstattes av andre og potensielt mer inngripende styringsvirkemidler. Dette kan imidlertid være en mulig konsekvens, særlig for de områdene hvor det foreslås innlemming av øremerkede tilskudd. En slik utvikling vil være svært uheldig. Kommisjonen understreker at det er viktig at styringen av kommunesektoren vurderes helhetlig og på tvers av tjenesteområder, og at dette også må ligge til grunn for eventuelle vurderinger av om det er behov for kompenserende tiltak som følge av endringene kommisjonen foreslår.
Tiltakene som nå foreslås vil gi noe økt handlingsrom til kommunesektoren. Forslagene berører imidlertid kun en liten del av det samlede tjenestetilbudet og den samlede statlige styringen. Virkningen for sektorens mulighet til effektiv oppgaveløsning og fleksibel ressursbruk i stort vil trolig være begrensede, og det vil være behov for ytterligere tiltak. Kommisjonen vil arbeide videre med mulige tiltak og endringer, både knyttet til statens styring og til andre forhold som kan være til hinder for effektiv oppgaveløsning, i andre delutredning. Det vises til nærmere omtale og drøfting av dette i kapittel 9.